Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er dette vindbaronene og klimaprofitørenes tid?

Skal vi ofre kyst- og fjellnaturen vår for kortsiktig profitt?

Denne havørna hadde brukket vingen i sammenstøtet med rotorbladet i vindmølleparken på Smøla, den ble avlivet. Foto: Ulla Falkdalen
Denne havørna hadde brukket vingen i sammenstøtet med rotorbladet i vindmølleparken på Smøla, den ble avlivet. Foto: Ulla Falkdalen

Mens Danmark, Polen og Tyskland har dratt i nødbremsen når det gjelder landbasert vindkraft, velger Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å gi full gass videre i sitt forslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft. Samtidig går Statkraft og Statnett ut og sier at vi de neste tiårene fortsatt vil ha et energioverskudd og at videre vindkraftutbygging er unødvendig.

FNs naturpanel har lagt fram sin rapport som sier at det er tap av leveområder og mangel på intakte økosystemer som er de største truslene mot biologisk mangfold, og tap av natur virker negativt inn på klimaet. Videre at man ser at en rekke ting man gjør for klimasaken fører til tap av arter og naturmangfold, og at vindkraftanlegg er et eksempel på dette.

Så hva er det som driver landbasert vindkraft videre i Norge? Skal vi ofre kyst- og fjellnaturen vår for kortsiktig profitt? Er dette vindbaronene og klimaprofitørenes tid?

Vindkraftsakene er ofte vanskelige i mange småkommuner der energiselskapene ofte lover grunneiere og kommuner ulike økonomiske kompensasjoner før utbyggingsprosjektene er blitt offentlige.

Småkommunene har ofte økonomiske utfordringer, og lovnader om aktivitet i byggeperioden, noen arbeidsplasser og skatteinntekter er ofte nok til at kommunene stiller seg positive til vindkraft. Dette til tross for at undersøkelser i kommuner som har hatt vindkraftanlegg en periode viser at de sitter igjen med «knapper og glansbilder».

I tillegg skjer det ofte mye fra sakene blir behandlet til de faktisk blir bygget. Eksempelvis selges prosjektene slik at det ofte er et annet selskap som bygger ut, enn selskapet som sto for konsesjonssøknaden.

Annonse

I Trøndelag er det ikke kraftunderskudd lengre slik det ble fremstilt ved søknadstidspunktet, vindmøllehøyden har økt og negative erfaringer ved bygging av landbasert vindkraft fra andre land og områder har kommet til. Det er ikke bare energimarkedet som flyter, men det bør også lærdom fra andre steder gjøre.

I Trøndelag blåser det hardt for tida. Trønderenergi bygger i samarbeid med Stadtwerke München ut vindkraft i flere konfliktfylte områder. Det har blitt framstilt som «trygt» når to offentlige selskaper bygger ut, men hvilken rolle spiller det dersom de drives etter kyniske prinsipper om profitt? Selskapene oppgir selv at de er overrasket over motstanden, da dette har vært langvarige demokratiske prosesser. Prosessene rundt konsesjonsbehandling av vindkraftsaker bør ettergås grundig.

Folket er i ferd med å våkne, og ønsker ikke de massive naturødeleggelsene under dekke av å være en del av det grønne skiftet velkommen. Kysten og fjellområdene selges bit for bit til kraftformål til en kynisk internasjonal kraftbransje som flyter på det grønne skifte - de er klimaprofitører på vår felles naturs bekostning.

Energiselskapene støtter seg på dyktige kommunikasjonsarbeidere og bruker mye penger på kampanjer som fremmer vindkraftsaken. De ønsker ofte å framstille det som at motstanden mot vindkraftanlegg kun handler om det visuelle.

Men vindturbiner som er 150-250 meter høye medfører alvorlige ulemper for mennesker, natur og dyr. I form av støy, infralyd (lyden du ikke hører men som påvirker dyr og menneskers helse negativt), lysforurensning, skyggekast, verditap på eiendom, store konsekvenser for samisk reindrift, negative effekter på reiselivsnæringen, ødelegger leveområdene til dyr og dreper fugl og insekter. Vindkraftanleggene påvirker hele økosystemet negativt. Og de enorme naturinngrepene er irreversible.

I Norge har det vært lite fokus på hva de ragende vindturbinene vil ha å si for folks trivsel og generelle helse. Hva gjør tap av landskapsbilde, lavfrekvent lyd/støy og lysforurensning med folk? Dette er ikke småtterier. Hvorfor opererer NVE med en grense på 4 ganger vindturbinhøyde fra vindturbin til bosetting, mens tyske myndigheter operer med 10 ganger høyden? Spiller NVE russisk rullet med folks helse? Man ser i land hvor vindkraftanlegg har vært i drift over en lengre periode vokser motstanden i folket, dette som følge av helseplager relatert til vindkraftanleggene. Og mange land som Polen, Tyskland, Danmark med flere faser nå ut antall landbaserte vindkraftanlegg. En undersøkelse fra Finland viser til forverret folkehelse inntil 15 km fra vindkraftverkene. Folks helse må derfor diskuteres.

Trønderenergi sier de har lært av sørsamene at langsiktighet ikke er 25 år slik de operer med i selskapet, men at man da snakker om flere hundre år. Fjella har stått her siden tidenes morgen, urfolk verden over har et helhets- og et evighetsperspektiv i forhold til naturen, moder jord. Kanskje ikke så rart at FNs naturpanel har kommet fram til at man i større grad bør lytte til urfolk og lokalsamfunn som i stor grad forvalter det som er igjen av urørt natur.

Med det vi nå vet angående kraftsituasjon, miljøpåvirkning fra vindkraft og at tap av natur virker negativt inn på klimaet. Så er det på høy tid at vi trekker i nødbremsen også her til lands!

«Det er tap av leveområder og mangel på intakte økosystemer som er de største truslene mot biologisk mangfold, og tap av natur virker negativt inn på klimaet.» (FNs naturpanel, 2019)

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vindkraft må forankres lokalt