Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Enkeltbøndene har ikke skylden

Vi kan ikke endre systemet så lenge vi retter blikket mot enkeltbønder.

Fra "Griseindustriens hemmeligheter" som ble sendt på NRK Brennpunkt tidligere i år. Foto: NRK

I 5 år gikk jeg undercover i den norske kjøttindustrien. I løpet av denne tiden jobbet jeg på flere tilfeldig utvalgte grisefarmer. De skjulte opptakene kan man se i dokumentaren "Griseindustriens hemmeligheter".

Min intensjon har aldri vært å gå etter enkeltbønder, men å undersøke systemet de er plassert inn i. Nå har Økokrim siktet tre av grisebøndene for brudd på dyrevelferdsloven. Jeg har forståelse for at myndighetene ønsker å straffeforfølge personer som bryter regelverket. I likhet med andre skal det heller ikke være lov for bønder å bryte dyrevelferdsloven, og dyrene i kjøttindustrien har altfor lenge manglet et rettsvern.

Samtidig vil jeg presisere at disse bøndene ikke er verstinger, og at vi ikke må tro at en slik straffeforfølgelse vil forbedre dyrevelferden til griser generelt. Det vil i stedet føre til at det som egentlig er strukturelle dyrevelferdsproblemer i en hel industri, reduseres til et unntaksproblem hos noen få bønder. Det vanskeliggjør i sin tur reelle forbedringer for de over 2 millioner griser som lever på norske grisefarmer.

Seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud, uttalte senest på onsdag at Mattilsynet har avdekket lignende dyrevelferdsbrudd på andre grisefarmer. En gjennomgang av Mattilsynets tertialrapporter viser likevel at det er unntaket snarere enn regelen at Mattilsynet anmelder grisebønder når de avdekker alvorlige dyrevelferdsbrudd.

Riksrevisjonen publiserte denne uken en revisjonsrapport som konkluderte med at Mattilsynet tar i bruk for milde virkemidler overfor alvorlige dyrevelferdbrudd. Jeg stiller derfor spørsmål ved hvorfor myndighetene velger å straffeforfølge tre av “mine” bønder når de samtidig unnlater å gjøre det samme overfor de mange andre grisebøndene som begår dyrevelferdsbrudd. Konsekvensen burde i så fall være at alle grisebønder som bryter dyrevelferdsloven anmeldes.

Etter at Griseindustriens hemmeligheter ble vist, var både Nortura og Bondelaget raskt ute med å kaste enkeltbøndene foran seg i et forsøk på å opprettholde illusjonen av at dyrevelferden er god i norsk griseproduksjon. I så måte er siktelsen av de tre bøndene en ytterligere mulighet til å fraskrive seg ansvar.

Påstanden om at de fleste grisebønder driver på en god måte er også noe vi har fått høre fra Nortura, Bondelaget og flere politikere. Samtidig legges det aldri frem dokumentasjon på at denne påstanden faktisk stemmer.

Annonse

I stedet har vi mye dokumentasjon som viser at det er store dyrevelferdsproblemer i hele griseindustrien. Vold og manglende oppfølging av syke dyr var gjennomgående funn på alle farmene jeg var på. Da Mattilsynet førte tilsyn med slaktegrisbesetninger i Rogaland fant de avvik på dyrevelferden hos 166 av 228 grisebønder.

Mattilsynets direktør for dyr, Karen Baalsrud, uttalte etter dokumentaren at “Våre tilsyn i senere tid kan ikke melde om noen markert bedring i dyrevelferden for svin”. I flere år har jeg ukentlig lest tilsynsrapporter fra grisefarmer i hele landet som viser alvorlige dyrevelferdsbrudd.

Det er ledelsen i kjøttindustrien og politikerne som er ansvarlige for den feilslåtte landbrukspolitikken som har hatt følgende konsekvenser: en ekstremt intensiv griseproduksjon, der dyrene alltid er taperne. Jeg mener fraværet av en debatt om denne negative utviklingen skyldes at vi har en industri som er svært lukket. Industrien bruker i tillegg mye penger på å vise frem glansbilder i stedet for virkeligheten.

Den intensive griseproduksjonen vanskeliggjør bondens mulighet til drive med god dyrevelferd. Det er vanskelig å ivareta dyrevelferden når du jobber i et system som er gjennomsyret av effektivitetskrav og jag etter profitt.

Volden jeg dokumenterte oppstår ikke fordi bøndene ønsker å plage dyrene. Den oppstår i forbindelse med rutinearbeid som rengjøring av binger og flytting av dyr mellom ulike rom. Det betyr dessverre at vold er en del av dagliglivet på norske grisefarmer.

Da jeg jobbet på grisefarmene var det som om en stoppeklokke hang over oss hele tiden. Alle rutinene skulle ta raskest mulig tid, og vold ble et effektivt middel for å oppnå dette. På grunn av den intensive produksjonsmåten, oppstår produksjonslidelser hos grisene. Resultatet er at man vasser rundt i død og lidelse, og blir avstumpet. Da blir det enklere å lukke øynene for dyrenes lidelser.

Disse forklaringene unnskylder ikke handlingene, men er uansett en del av realiteten vi må ta innover oss hvis vi skal ta dyrevelferd på alvor. Vi må prøve å løfte blikket og se årsakssammenhenger selv der det er ubehagelig.

Bøndenes brutale behandling av dyrene gjenspeiler det brutale systemet som er skapt. Vi kan ikke endre systemet så lenge vi retter blikket mot enkeltbønder. Det er på tide at hele griseindustrien granskes, og at de på toppen ansvarliggjøres. Det er på tide å endre landbrukspolitikken i en retning som ikke bare fokuserer på effektivitet, høy volumproduksjon og mest mulig profitt. Vi skylder både dyrene og bøndene såpass.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om spise eller bli spist