Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En ny naturavtale for både mennesker og natur

Vi står midt i en alvorlig naturkrise, og i høst vedtas forhåpentligvis en avtale som skal bremse den.

Mer vern: Norge er en del av høyambisjonskoalisjonen av stater som går inn for et globalt mål om 30 prosent vern av land og marine områder innen 2030. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Mer vern: Norge er en del av høyambisjonskoalisjonen av stater som går inn for et globalt mål om 30 prosent vern av land og marine områder innen 2030. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

En hel verden er avhengig av at avtalen stanser ødeleggende utnyttelse av naturen, og at den får tydelige positive konsekvenser for både naturmangfold, menneskerettigheter og klima. For at dette skal skje, må partene levere på både ambisjoner og rettigheter i forhandlingene som har pågått de siste ukene i Genève.

Forum for utvikling og miljø (ForUM) har de siste ukene vært i Genève sammen med diplomater og sivilsamfunnsrepresentanter fra hele verden i en, foreløpig, siste runde med forberedende forhandlinger før verdens land i høst skal vedta en ny naturavtale. Den nyeste klimarapporten fra FN vektlegger sammenhengen mellom naturkrisa og klimakrisa og er et alvorlig varsko for naturen.

Ifølge klimapanelet er ikke utslippskutt lenger nok for å sikre en levelig klode. Skal vi unngå en global katastrofe, må vi nå anerkjenne naturens egenskaper. Intakte, sunne og mangfoldige økosystemer vil både begrense klimautslipp og hjelpe oss med å tilpasse oss og overleve klimaendringene som allerede rammer verden.

Naturen er en av nøklene i arbeidet med å unngå klimakatastrofe, samtidig som klimaendringene gjør alvorlig skade på økosystemene vi lever i, med og av.

Et av grepene som må tas i en ny naturavtale er å verne mer natur. Norge er en del av høyambisjonskoalisjonen av stater som går inn for et globalt mål om 30 prosent vern av land og marine områder innen 2030.

Dette er en ambisjon stadig flere stater stiller seg bak, og et mål vi jobber for at blir del av den nye naturavtalen. Det er samtidig viktig å understreke at vern ikke kun handler om kvantitet, men også om kvalitet. 30 prosent vern på verdensbasis har ikke like stor verdi hvis vi verner kun én eller noen få typer natur, eller hvis vi ikke verner de mest verdifulle områdene.

Det er viktig at et mål om 30 prosent vern ikke blir et tak, men heller et gulv for ambisjonene og et virkemiddel for å verne et mangfold av naturtyper og økosystemer, særlig verdifull natur og intakte økosystemer som regnskog og korallrev.

Skal vern bli et godt virkemiddel i kampen for naturen og reell bærekraft, er det avgjørende at dette gjøres i tråd med både menneskerettigheter og urfolks rettigheter. Nær 80 prosent av den best bevarte naturen i verden finner vi i områder som er kontrollert av urfolk.

Forskning har vist at når urfolks rettigheter blir styrket, så de har eierskap til land og til å forvalte naturen, er de blant de mest effektive beskytterne av naturen. Urfolkskunnskap og tradisjonell bruk av naturressurser er godt egnet til å ivareta naturen, og de som har gjort en god jobb med å ivareta naturen de lever i må ikke straffes ved å få livsførselen sin begrenset av vernekrav.

Det er verken i tråd med menneskerettighetene eller urfolks rettigheter, eller hensiktsmessig for ivaretakelse av naturmangfoldet.

Retten til et levelig miljø er anerkjent av FNs menneskerettighetsråd som en universell rettighet, og dette må reflekteres i den nye naturavtalen. Menneskerettighetene må ivaretas gjennomgående og være tydelig til stede i hele avtaleteksten – som mål, delmål og virkemiddel.

Dessverre har vi sett at en rekke stater jobber for å svekke referansene til menneskerettighetene i den nye naturavtalen.

For oss i ForUM er det åpenbart at det ikke er enten natur eller mennesker, det er natur og mennesker. For å motvirke denne kunstige og farlige motsetningen jobber vi, sammen med andre miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner, kvinner, urfolk og ungdom, for en rettighetsbasert tilnærming til naturavtalen.

Dette innebærer at ulike grupper, særlig de som er marginalisert på grunn av sitt kjønn eller sin alder, skal ha tilgang på tilstrekkelig informasjon og få muligheten til å si sin mening om tiltak som angår dem. Det betyr også at lokalsamfunn og urfolk sin spesifikke kunnskap om naturen de lever i skal verdsettes, samtidig som tradisjonelle levemåter ivaretas.

"Å kjempe for naturen og miljøet er i dag noe av det farligste man kan gjøre."

I tillegg må en ny naturavtale ivareta miljøforkjempere sin sikkerhet. Å kjempe for naturen og miljøet er i dag noe av det farligste man kan gjøre. På plass i Genève er aktivister fra hele verden, og mange av dem bærer med seg historier om trusler de selv har fått og minner om drepte kamerater.

Også som miljøforsvarere er urfolk særlig utsatte og utgjør en uforholdsmessig stor andel av de som blir drept. Derfor er et viktig krav at tilgangen til rettferdighet og til beskyttelse blir tydelig forankret i den nye naturavtalen. De som står i førstelinja i kampen for naturen vi alle lever av trenger og fortjener sterkere vern.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Matteknologi - en milliardindustri