Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En hyllest til kua

Kjære Dagros! Tusen takk for alt du har gitt oss opp gjennom tidene.

Kua: Vi har så mye å takke kua for. Nå får hun skylda for for noe som ikke fantes da det bare var folk, ku og andre levende vesener på kloden, skriver kronikkforfatteren. Foto: Hilde Lysengen Havro

Du har gitt oss deilig melk med alt vi trenger for å vokse, og du har gitt oss kjøtt som gjør oss sterke. Du har gitt skinn til sko og lærprodukter. Du har gitt samfunnet svært mye næring og mange arbeidsplasser.

For gammel og ung har du betydd enormt. En liten 2-åring med fløteis rundt munnen og det største smil en varm sommerdag, og den ekstra rømmekladden på middagen til en sliten og matlei 90-åring som gjør at maten smaker likevel.

Og vi som kjenner deg fra fjøs og beite; du har gitt oss varme fra din store kropp og ro fra ditt kloke blikk. Du er som den store mor for oss mennesker, og du er trofast som få. Du vet å sette pris på en god bonde ved å komme bort til han eller henne, voksen som barn, når du blir lokket på. Legge hodet ditt mot bringa, ta imot klapp og kos, og gni deg mot bonden for å hilse på.

Ingenting er så beroligende som å sitte stille i fjøset og høre deg tygge og hjorte. Du vet å sette pris på et lunt fjøs med godt stell og topp matservering. Du lytter oppmerksomt til en myk stemme og sang fra bonden din, og er som mange andre levende vesener mottakelig for vennlighet og lærdom. Ut fra din eksistens har det kommet så enormt mye som vi mennesker skylder deg å være evig takknemlig for. Du skulle bare visst hvor mye du betydde for menneskene her i kalde nord i vår mer fattige forhistorie. Den daglige melkeskvetten reddet mange. Så tusen takk, Dagros!

På tross av alt dette, har det i det siste vært så mye negativt som du har fått skylda for. Du får skylda for noe som ikke fantes når det bare var folk, ku og andre levende vesener her på kloden. Når det ikke eksisterte hverken industri, fly eller tungtransport. Nemlig ugunstige klimagassutslipp!

Tiden før den industrielle revolusjonen var det mange kuer i verden, men lite forurensning. Så da er det vel strengt tatt ikke du, kjære Dagros, som har skylda for de uheldige klimagassutslippene? Det er vel vi mennesker som står bak alt dette. Ja, det kommer ut metangass fra dine rap og promp. Men hvis du og dine kalver og kviger får komme ut på beite i utmark og innmark, er du faktisk med og hjelper til å binde karbon til jord og vekster, sier forskere.

Annonse

Som ungdom lever dere i glade dager ute på beiter langs fjord, i skogholt og på fjellet. Beiting i utmark er svært positivt. Uten noen form for kunstig sprøytemidler vokser vilt grass og planter opp igjen. Der er naturen genial! Og karbondioksyd fra lufta blir til livgivende oksygen i fotosyntesen. Grass som vokser og ikke blir spist, dør og blir villniss og bidrar mindre.

Unnskyld, Dagros. Du fortjener alt godt og mye framsnakking.

Så for din og vår skyld, Dagros, så må vi for all del ta vare på beitinga i Norge. I dette fjellandet har vi så mange bratte jordlapper som ikke egner seg til å kjøre på med store maskiner, så der er det flott for dere å beite. Og det gjør dere her i Norge. Dere husdyr har også gjort at vi mennesker har stier å gå på i skogen, og trivelige små innmarksbeiter hvor man kan sitte å filosofere over livet mens vi nyter synet av småblomstene. Dere holder kratt nede og gjør kulturlandskapet så vakkert. Krattet er det helst sau og geit som holder nede, og de fortjener også en kjempestor takk i en egen hyllest!

Så unnskyld, Dagros. Du fortjener alt godt og mye framsnakking. For alt dette fine vet vi. Likevel har flere stemmer siste tiden gitt deg et dårlig rykte som en forurensende industrimaskin. Det samme samfunnet, men dog andre stemmer, har presset på så du må spise MYE kraftfôr fordi du skal melke mer og mer. Da blir det dessverre mer ugunstig rap og promp, men i uendelig mye mindre grad enn klimagass fra industrien og flyturene på kryss og tvers.

Dette vet bonden din veldig godt, men er på saken for å feie for sin egen dør. Det forskes og jobbes iherdig i Norges landbruksmiljø for å kompensere for dine gassutslipp, og her er Norge i verdenstoppen!

Din gode bonde vil at du og andre kuer skal gå mest mulig på beite. Samtidig skal den samme bonden betale regningene sine, og må følge opp de tøffe økonomiske kreftene som rår i samfunnet. Bonden står på dag og natt for deg, og kan derfor ikke regne timelønn til seg selv som kan måle seg med de fleste andre, vanlige yrker. Men dette vet vi som jobber i landbruket, og vi ville valgt en mye tryggere inntekt som lærer eller noe, om det ikke var fordi vi vet hvilke enorme verdier som du og din kuflokk kan skape sammen med bonden din.

Og når dette samarbeidet får utvikle seg på lag med deg, Dagros, og på lag med hele naturen, så blir det fortsatt noe uendelig rikt og godt for oss alle at du eksisterer sammen med oss i vår verden!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Moderat ytelse er tilpasset norske ressurser