Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En Høyre-politikers bønn til bonden

Kjære norske bonde, tilgi meg, for jeg visste ikke hva jeg gjorde.

Møtet med norsk landbruk som rikspolitiker ble en aha-opplevelse for kronikkforfatteren. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Mat er en viktig del av mitt liv og har alltid vært det. Jeg husker mammas rekesalat, som alltid ble laget rundt høytider. Denne lages enda av mine brødre, sist nå denne julen. Brødrene mine og jeg husker enda med skrekk påsken i Sirdalen i 1988, hvor min mor «overrasket» oss ved å ha asparges i rekesalaten.

Dette har brent seg så fast i våre minner, at vi ofte snakker om denne påsken. Lite visste min mor hva hun gjorde når hun valgte asparges i rekesalaten.

I den norske matdebatten er det noen ting som forundrer meg. Det ene er debatten om selvforsyningsgrad. I min første landbruksdebatt ble jeg møtt med denne, og det faktum at den ikke var høyere enn 50 prosent. Jeg var forferdet over dette, og tenkte at vi lå dårlig an. Så tok jeg kontakt med min gode venn Google, og ble beroliget, men også irritert. For er det virkelig slik at vi skal sitte rundt fredagstacoen, og bekymre oss over den lave selvforsyningsgraden, mens vi lesser på med guacamole laget av avocado og topper denne med ananas?

Faktum er at for hver bit vi tar av denne, reduseres selvforsyningsgraden. I en krisesituasjon kunne vi spist fisk og poteter, og vi kunne antagelig produsert mye mer grønnsaker. Da ville selvforsyningsgraden skutt i taket.

Men vi skal allikevel være opptatt av norsk selvforsyning. For det er viktig at vi produserer norsk mat, men da må vi som er forbrukere spise denne. Og vi bør vite at den er trygg. Ja, faktisk, den tryggeste i hele Europa!

Det er ditt og mitt valg hvilken mat vi kjøper. Men vi bør huske at den norske maten er i verdensklasse.

Et annet barndomsminne jeg minnes med gru er den tiden da E134 i ketchup var helseskadelig. Det resulterte i at min mor sluttet å kjøpe ketchup. Det var en tragedie som nesten oversteg fadesen med rekesalaten. Det var på den tiden at ukebladene hadde artikler om slanking med overskrifter som «Den som sover spiser ikke».

I dag vet vi at søvn er viktig for at kroppen og hjernen skal fungere godt. Vi vet også at mat er viktig. Heldigvis har vi den sunneste og reneste maten i verden. Norge er et foregangsland.

Annonse

Du er hva du spiser.

De siste årene har jeg lært at mye sukker ikke er godt for de som har kreft. Det fungerer rett og slett som mat for kreftcellene. På tur med Høyres landbruksnettverk denne uken, konstaterte en kollega at vi snart risikerer å dø på grunn av lungebetennelse. Mens vi får stadig bedre medisiner mot kreft, vil utfordringen i fremtiden vil være at antibiotikaresistens kan gjøre at kreftpasienter overlever kreften, men dør av en «enkel» infeksjon i etterkant.

Kreftforeningen advarer nå mot dette. Folk får rett og slett i seg for mye antibiotika, og noe av dette, kommer fra matvarer. Mengden antibiotika brukt avhenger av opprinnelsesland. Den norske maten er trygg og ren. Norske bønder har den desidert lavest bruken av antibiotika i Europa. Hvorfor selges ikke dette fortrinnet bedre ut til oss forbrukere? Jeg måtte bli politiker før dette temaet engasjerte meg.

Jeg visste altså egentlig ikke dette. Nå vet jeg. Det er ikke mange måneder siden jeg drakk et rått egg og la ut video på Facebook for å vise hvor trygg den norske maten faktisk er. En kunne neppe gjort dette i Danmark. Jeg har ved flere anledninger nå fått se statistikken som faktisk viser hvor ren den norske maten er når det kommer til antibiotikabruk. Det er spektakulære tall!

I julen kjøpte jeg for første gang asterix-poteter til nyttårsmiddagen. Jeg måtte flere ganger kommentere dem under middagen, og var virkelig overrasket over både smak og konsistens. Som det vanedyret jeg er har jeg som regel kjøpt enten mandelpoteter, nypoteter eller amandine-poteter. De ligger der så fint i sine trekasser, og er så rene og pene. Trodde jeg.

«Jeg kjøper aldri amandine-poteter», sa en annen kollega i Høyres landbruksnettverk. Et blikk på statistikken som ble presentert, over antibiotikabruk i Europa, gjorde at jeg raskt så poenget. Norge bruker aller minst antibiotika til dyrehold i Europa. Spania er verstingen, mens Frankrike ligger et stykke under Spania. Avstanden derfra til Norge er stor. I tillegg bruker norske bønder også minst sprøytemidler på frukt og grønt i Europa.

Norge skal fortsatt produsere trygg og ren mat, og en er restriktive, både med tanke på bruk av sprøytemidler og antibiotika. Det er ikke godt for deg eller meg med for mye antibiotika, for da risikerer vi å ødelegge kroppens eget motstandssystem.

Noe kan gjøres i butikken.

Det er ditt og mitt valg hvilken mat vi kjøper. Men vi bør huske at den norske maten er i verdensklasse. En klasse vi må verne om. Vil vi beholde nærbutikken må vi bruke den, sies det, og ikke bare snakke om hvor viktig den er. Vil vi beholde den norske maten, må vi også kjøpe den. Det er faktisk et av de mest helsebringende tiltakene du kan gjøre i det nye året.

Kjære norske bønder; takk for maten!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om spise eller bli spist