Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Eksportregulering eller rasjonering

Noen har sagt at Norge skal fungere som et grønt batteri. Alle batteri må lades opp. Nå lades det ut.

Kraftpolitikk: Sps linje må være eksportregulering og ikke strømrasjonering eller enda høyere strømpriser, skriver Per Olaf Lundteigen (Sp). Foto: Terje Pedersen / NTB
Kraftpolitikk: Sps linje må være eksportregulering og ikke strømrasjonering eller enda høyere strømpriser, skriver Per Olaf Lundteigen (Sp). Foto: Terje Pedersen / NTB

Solbergregjeringa ga 13. oktober 2014 konsesjon for bygging av to kraftige likestrømskabler på til sammen 2800 megawatt (MW) til Tyskland og England.

Begge kablene var i full drift på slutten av 2021. De kom i tillegg til kablene på 2400 MW til Jylland og Nederland. Derved blei Norge koplet ytterligere til det tyske energimarkedet og for første gang til England. Disse markedene er i kraftig ubalanse hvor krisesituasjonen i gassmarkedene spiller inn.

Konsekvensene for det norske strømmarkedet er logiske. Vi får ustabile, uforutsigbare og mye høyere strømpriser. Husholdninger og bedrifter taper, mens kraftprodusentene tar fortjenesten. Denne situasjonen er stikk i strid med det som er forankra i regjeringens Hurdalsplattform.

Nå truer dette markedet også vår forsyningssikkerhet. Statsråd Terje Aasland gir beskjed om å klargjøre hvordan strømrasjonering kan gjennomføres. Samtidig fortsetter strømeksporten. Netto 2,185 TWh (milliard kWh) i juni og netto 0,66 TWh per 13. juli. Vi får netto eksport fordi strømprisene er høyere på kontinentet og i England.

Kablene har fått konsesjon til kraftutveksling – ikke krafteksport. Noen har sagt at Norge skal fungere som et grønt batteri. Alle batteri må lades opp. Nå lades det ut.

De politiske rammene for vårt strømmarked er enkle og primitive: Strømmen tillates av Statnett å gå dit hvor prisen er høyest. Prisene i Norge må derfor økes mye mer for å få netto strømimport i stedet for dagens eksport.

Kraftselskapene har ikke noe samfunnsansvar for å sikre forsyningssikkerhet sjøl om de heter Statkraft eller Glitre og er 100 prosent offentlig eid.

Noen håper og tror at dagens situasjon vil gå over. Fakta er tvert imot. Med enda mer vindkraft og utfasing av kjernekraft og kull samt skyhøge gasspriser, vil Tyskland og England sitt behov for regulerbar, fornybar vannkraft bare øke.

Vannverdiene i våre reguleringsmagasiner i fjellet vil måtte bli priset som «indrefilet» i et europeisk strømmarked. Vannet i Strandevatn i Hol eller Tunhovdfjorden i Nore og Uvdal blir enda mer verdt og strømprisen blir svært høy. Den prisen vil også folk i Buskerud måtte betale.

Det som skjer, er at bedrifter og befolkningen – foreløpig i Sør-Norge – opplever at et kraftsystem som det har tatt over 100 år å bygge opp, kostet ufattelige antall milliarder fra fellesskapets konto og som har ødelagt enorme naturverdier for å få forsyningssikkerhet, ødelegges. Folk blir mer og mer forbanna. De spør hvorfor er vi kommet hit og ber folkevalgte på Stortinget ta tilbake kontrollen over strømmen.

Den 22. mars 2017 vedtok stortingsflertallet mot stemmene til Sp, SV, Rødt og KrF EUs 3. energimarkedspakke med Acer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) som kontrollorgan. Det er grensehandelsforordningen Reg. 714/2009 sammen med underliggende forskrifter som er de sentrale lovdokumentene.

EU vedtok 4. energimarkedspakke i 2019 med en revidert grensehandelsforordning Reg 2019/943 hvor mandatet til Acer er utvida med flere kontrolloppgaver. Norge vil miste ytterligere suverenitet grunnet enda tettere samarbeid mellom TSO-ene (Transmission System Operator) hvor Norden blir knyttet tettere sammen som en region. Statnett er i dag norsk systemoperatør.

Annonse

Verken 3. eller 4. energimarkedspakke tar eksplisitt hensyn til norsk forsyningssikkerhet gjennom vårt særegne magasinbaserte vannkraftsystem. Årsaken er enkel: Ingen europeiske land har tilsvarende strømforsyningssikkerhet knyttet til regulerbar vannkraft fra høgfjellsmagasiner.

Vi har altså følgende situasjon:

*Alle sjøkablene går ut fra prisområde NO2 på Sørlandet hvor vi har noen av våre største kraftverk og vannmagasin med Kvilldal kraftverk og flerårsmagasinet Blåsjø. Det er nettopp i NO2 at vannmagasinene er på historisk minimum, noe som truer vår forsyningssikkerhet.

*Kablene eies av Statnett og en utenlandsk medeier. Hver kabel har egne konsesjonsvilkår fra OED.

*De overordna prinsippene for Statnett som systemoperatør sin bruk av kablene, er fastlagt gjennom EUs 3. energimarkedspakke hvor Acer har tilsynsansvaret.

*Formålet med EUs 3. og 4. energimarkedspakke er å arbeide gradvis fram et stadig mer integrert, effektivt og overnasjonalt strømmarked innen EU. Flaskehalser som fysisk begrenser transportkapasitet over landegrenser, skal reduseres slik at strømprisforskjellene blir lavest mulig. Strømmen skal flyte mest mulig fritt til det land hvor strømprisen er høyest.

*Høye strømpriser i Norge er i dette EU-systemet ikke noe argument for nye regler.

*Forsyningssikkerhet er imidlertid et EU-lovlig argument fordi det er i begge parters interesse og er hjemlet i EØS-avtalen. Parallellen til norske vannkraftmagasin er EUs nylig vedtatte krav om at gasslagrene skal ha en fylling på minst 80 prosent per 1. november – for seinere år minst 90 prosent.

Oppsummert er dagens norske strømmarked et resultat av at motorveiene for strøm ut av landet er bygd og brukes hver dag og at strømflyten bestemmes av EUs lover og regler. Så er det laget en tilsvarende avtale mellom Norge og England grunnet Brexit.

Den norske regjeringen har ikke brukt det siste året på å endre fortolkning eller praktisering av regelverket.

Senterpartiets stortingsgruppe går inn for å styre strømeksporten slik at kablene brukes i samsvar med formålet; nemlig kraftutveksling. Dette krever nye fastlagte rammer for strømmarkedet – enkelt sagt en «blandingsøkonomi».

Denne systemendringen må være robust og gjøres helhetlig. Arbeidet er stort og omfattende og innebærer at den norske regjering må ivareta norske interesser i møte med EU-kommisjonen og den britiske regjeringen.

Som et strakstiltak for å sikre forsyningssikkerhet for strøm til vinteren uten å måtte ty til vanvittig ødeleggende strømpriser, må følgende eksportregulering realiseres:

For å bidra til at vi ikke ytterligere svekker vår forsyningssikkerhet kan vi over en periode ikke sende mer strøm ut av landet via kablene enn vi får i retur. Dette prinsippet skal bestå inntil magasinfyllinga i NO2-området har nådd mediannivå.

Denne eksportreguleringen bør settes i verk straks som et nasjonalt sikkerhetstiltak.

Dagens strømpolitikk innebærer at Norge i lojalitet til et europeisk strømmarked i krise velger høyere strømpriser og kanskje strømrasjonering for å unngå regulering av eksporten.

Senterpartiets linje må være eksportregulering og ikke strømrasjonering eller enda høyere strømpriser.

Neste artikkel

Regjeringens kraftdemonstrasjon kommer med en klimapris