Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Eggøkonomi – tid for å ta utradisjonelle grep

Få sektorer i landbruket burde være enklere å balansere produksjon til forbruk enn egg.

Kastes: Bare i løpet av det siste året har norske eggprodusenter i felleskap måttet betale for ekstremvarianten av markedsregulering; 400 tonn til destruksjon hos Biosirk Norge, skriver kronikøren. Foto: Mostphotos
Kastes: Bare i løpet av det siste året har norske eggprodusenter i felleskap måttet betale for ekstremvarianten av markedsregulering; 400 tonn til destruksjon hos Biosirk Norge, skriver kronikøren. Foto: Mostphotos

«Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat», er et sitat tilskrevet Albert Einstein. Innholdet i sitatet er kanskje noe som skal tas på alvor dersom vi skal klare å løfte eggprodusentene ut av den vedvarende for svake økonomien de opplever. For en periode må næringen derfor lukkes for nyetablering.

Få sektorer i landbruket burde være enklere å balansere produksjon til forbruk enn egg. Hønenes livsløp og produksjonskapasitet og antall høner i produksjon til enhver tid gir bransjen stålkontroll, om vi kan se bort fra eventuelt juks og brudd på regelverk. Og knapt noen varer fra landbruket har mer jevn og forutsigbar etterspørsel av forbrukerne.

Likevel er opplevelsen at sektoren er «dårligst i klassen» når det gjelder å oppnå den stabile markedsbalansen som gir bøndene den forventede inntekten.

Dagens markedsregulering fungerer greit for varemottaker, men ikke for de ordningen er laget for, nemlig produsentene.  Her må det raskt innføres differensiert avregningspris mellom nye og etablerte produsenter. Slik kan man hindre en overetablering, noe som igjen vil redusere omsetningsavgift og gi mulighet til økt avregningspris til produsent raskt.

Bare i løpet av det siste året har norske eggprodusenter i felleskap måttet betale for ekstremvarianten av markedsregulering; 400 tonn til destruksjon hos Biosirk Norge. Dette er en regulering absolutt ingen ønsker! Dette er ikke noe eggbransjen verken etisk eller bærekraftmessig ønsker å assosieres med. Økonomisk er det skrekkelig dyrt – full pris på eggene, pluss håndteringskostnader.

Heldigvis er ytterligere 200 tonn regulert til industri-formål. At det gir lavere kostnad for bøndene er viktig, men at det erstatter 200 tonn importegg, og dermed reduserer reguleringsbehovet tilsvarende, er den store gevinsten.

Kostnadseksplosjonen i landbruket, inklusive eggsektoren, er vel kjent. Regjeringen har gjennomført mange gode tiltak for å tilrettelegge for kostnadskompensasjon og økte inntekter i landbruket. Heldigvis! Men eggsektoren? Overproduksjonen har utløst behov for å holde igjen på avregningsprisene samtidig med en omsetningsavgift så stor at den stikker av med all «kompensasjonen» og vel så det.

"Fortsatt er det fritt fram for å etablere ny eggproduksjon – med garantert markedsgang og pris!"

Men fortsatt er det fritt fram for å etablere ny eggproduksjon – med garantert markedsgang og pris! Og det er eksisterende bønder som garanter for begge deler ettersom forbrukerne ikke ser ut til å ønske disse eggene.

I 2015 forslo Nortura og KLF i fellesskap et nytt, radikalt grep for å få kontroll på den kritiske overproduksjonssituasjonen bransjen da opplevde. Forslaget åpnet for at Nortura i en periode på tre år fikk aksept for å differensiere på avregningspris mellom nye og etablerte produsenter for på den måten å hindre en overetablering.

Samtidig skulle nødvending dynamikk og konkurranse om både kunder og leverandører sikres. Eggpakkeriene skulle legge til rette for at eggprodusentene på en enkel måte kunne skifte varemottaker i tiltaksperioden. Slik kunne kampen om nye kundeforhold fortsette, men eggmengden til enkeltaktørene dekkes uten behov for nyetablering av produsenter.

Varemottakerne skulle også om nødvendig tilrettelegge for at hele produksjonen fra enkeltprodusenter kunne overføres til andre eggpakkeri enn det produsenten hadde avtale med. Slike leveranser skulle kunne skje uten at produsenten formelt byttet varemottaker. For at løsningen skulle fungere forutsatte KLF at begrensningene som lå i bruk av dobbel mottaksplikt skulle fjernes i unntaksperioden.

At den blåblå regjeringen ikke var interessert, bør ikke være til hinder for at dagens rødgrønne regjering tør gripe inn for å trygge eggprodusenters økonomi. At bransjen tidligere selv har foreslått en omforent løsning, bør tillegges vekt slik at det kan tas tak i omgående.

Mer og/eller sterkere reguleringsvirkemidler av den sorten vi allerede har, organisert gjennom ene-kontroll av en av markedsaktørene, vil ikke lede til annet en høyere kostnader for eggprodusentene og et marked som bare er i balanse når det beveger seg fra en over- til underskuddssituasjon, eller motsatt.

Dagens avregningspris til produsent er ikke bærekraftig, og det må tas drastiske valg raskt for å få en løsning til det beste for eggprodusentene.

Neste artikkel

Uttalelse fra Inntektsutvalget for jordbruket