Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dystert naturtap

Arter utryddes i rekordtempo. Myndighetene sin innsats er feil, for liten og for treg.

Truede årter: Tiltak for å redde fjellreven koster mange millioner kroner årlig. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix
Truede årter: Tiltak for å redde fjellreven koster mange millioner kroner årlig. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

FNs internasjonale naturpanel (IPBES) er naturmangfoldets tvillingsøster til det internasjonale klimapanelet (IPCC). Det ble opprettet i 2012 for å bidra til å stanse det dramatiske tapet av naturmangfold som skjer. Mange av verdens fremste naturforskere bidrar med kunnskap. De identifiserer kunnskapshull, bidrar til å utvikle bedre forvaltnings- verktøy og skal gi råd til politikerne slik at den naturtapet stanses.

De 550 naturforskerne la i fjor fram en alarmerende rapport: Menneskelige påvirkning på naturen er svært omfattende og truer det biologiske mangfoldet på globalt nivå. Arter utryddes i rekordtempo og verdifull natur ødelegges. Vår aktivitet er kritisk for vannforsyning og matproduksjon for svært mange mennesker. Det estimeres at 3,2 milliarder mennesker lider fordi naturen der de bor er svekket eller ødelagt.

Dagens naturforbruk er ikke bærekraftig.

De fleste av verdens flyktninger flykter på grunn av naturkatastrofer. Forskerne konkluderte med at vi må handle raskt. Vi må stanse og reversere naturtapet. Dagens naturforbruk er ikke bærekraftig. Naturødeleggelsene skjer over hele kloden, der forurensing, giftstoffer, fremmede arter og klimaendringer er negative drivere. Men det er særlig arealforbruket og arealendringen som særlig ødelegger livsgrunnlaget for artsmangfoldet. Dette gjør også økosystemene mer sårbare og mindre forutsigbare.

Arealforbruk fragmenterer naturen. Arters levesteder ødelegges ved nedbygging og splittes opp slik at avstanden mellom levelige områder øker. Noen arter utryddes for alltid, de får vi aldri igjen. Mange arter blir sterk redusert i antall, det er kritisk og reduserer langsiktig overlevelse for arten. En art det blir svært få av og der individene lever så spredt at de ikke møtes, er i ferd med å dø ut. Men den forsvinner ikke over natta, det kan ta både titalls og flere hundre år for en art å dø ut. En art kan i praksis være utdødd når leveområdene er sterkt forringet, individantallet lavt og avstanden mellom individene er stor, selv om det fins noen gjenlevende individer her og der.

Annonse

Fjellreven var i 1930 så truet at den ble fredet. For 20 år siden var det bare noen titalls fjellrever igjen, og definert som utryddet i Sør-Norge. En formidabel innsats i form av penger og fagfolk har nå snudd utviklingen. Oppdrett i fangenskap og utsetting av dyr, støttefôring og skyting av konkurrerende rødrev er tiltak for å redde fjellreven. Det koster mange millioner kroner årlig, men det er nødvendig. På tross av redningsaksjonen så blir fremdeles fjellrevens leveområder mindre og mindre som følge av arealbruk. Og klimaendringene kommer som en farlig svarteper.

Det er 4438 rødlista arter i Norge (2015) og av de er 2355 definert som truet. For 90 prosent av disse artene er arealendringer hovedtrusselen. Fysiske inngrep og arealendringer knyttet til jordbruks- og skogbruksaktiviteter bidrar til å øke presset. Skogbruk antas å ha negativ påvirkning på 975 av de truete artene. 335 truete arter er negativt påvirket av jordbruksaktivitet, mest i form av drenering og oppdyrking. 685 arter er truet av gjengroing bl.a. på grunn av opphør av høstingsmetoder som gavnet kulturlandskapets artsmangfold. I tillegg kommer arealødeleggelse i form av bolig- og hyttebygging, vei- og industri samt vann- og vindkraft.

Løsningene fins men naturtapet fortsetter. Politikerne våkner for seint og et godt tiltak for naturen slås ofte i hjel av to dårlige. Myndighetene sin innsats er feil, for liten og for treg. På tross av kunnskapsgrunnlaget unnlater regjeringen Solberg å sette inn gode nok tiltak.

Regjeringen svarer med å dele ut 90 nye blokker for oljeboring, den vedtar å fylle fiskerike, nasjonale laksefjorder med avgangsmasser fra gruvedrift og fortsetter nedbygging av villreinfjellet. Det er full gass på naturødeleggende vindkraft, hyttebygging og nye oppdrettskonsesjoner. Som om det skulle redde naturen når miljøhensyn og reelle avbøtende tiltak er nesten fraværende. Menneskeskapte klimaendringer forsterker naturødeleggelser og sammen forringer disse to kritiske drivkreftene naturen og artene - vårt umistelige livsgrunnlag.

Naturpanelets 7. toppmøte avholdes i Paris om kort tid. Der kommer en ny statusrapport om klodens naturtilstand. Allerede varsler forskerne at naturkrisen eskalerer. Verdens bestander av ville dyr har falt med 60 prosent på førti år. Det er en dramatisk nedgang i verdens insektfauna.

Naturvernforbundet konkluderer med at vi har nok kunnskap til å innføre nødvendige tiltak og endringer. Vi oppfordrer Norge til å ta en lederrolle for å stanse naturtapet på Paris-møtet. Men det betinger at Norge også må feie for egen dør. Vi har nok kunnskap til å gjøre en innsats som monner og til å etablere en faglig god nok naturforvaltning. Spørsmålet er om regjeringen Solberg erkjenner utfordringene og har vilje til å gjøre noe. Eller om den fortsetter å gi full gass med bind for øynene?

Neste artikkel

Paradokser og dilemmaer