Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dugnaden som rammer de mest sårbare

"Vær mest mulig hjemme! Ha minst mulig sosial kontakt med andre!"

Alvor: Vi trenger gode tiltak for å ivareta de mest sårbare som rammes mest ved isolering, skriver kronikkforfatterne, som er bekymret for de sosiale restriksjonene til  helse- og omsorgsminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg under pandemien. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Alvor: Vi trenger gode tiltak for å ivareta de mest sårbare som rammes mest ved isolering, skriver kronikkforfatterne, som er bekymret for de sosiale restriksjonene til helse- og omsorgsminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg under pandemien. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Slik er statsministerens tydelige formaning til befolkningen. Folkehelseinstituttet har utdypet rådene med at du og «dine nærmeste» kan omgås normalt.

"Dine nærmeste" defineres som de du bor sammen med, og kjæresten. De som bor alene, kan også ha to-tre nærmeste som de kan være fysisk nær, og FHI råder til at det bør være de samme over tid.

Vi er enige i at det hviler et tungt alvor over situasjonen og at vi alle må ta ansvar for å bremse spredningen av covid-19-viruset, men savner nyanseringer og tydelige signaler på at bivirkningene av den sosiale isoleringen er nøye vurdert og vektet.

Da den første bølgen av koronasmitte traff oss visste vi lite, og en kraftig nedstenging var da viktig og riktig. Når smitten nå igjen stiger og tiltak for å bremse smitten settes inn, må vi ta innover oss en økende kunnskap om viruset og om konsekvensene av tiltak rettet mot å stanse det.

Spesielt bekymrer vi oss for helsekonsekvensene for sårbare grupper som barn og unge, mennesker som sliter med rus og psykisk sykdom, samt de eldre. I internasjonale medisinske tidsskrifter skrives allerede nå bekymringsfulle rapporter om negative helseeffekter av koronanedstenging fra ulike deler av verden med økning iblant annet selvskading, depresjoner, selvmord og død av hjertesykdom.

Dette er konsekvenser på kort sikt. Hva konsekvensene på litt lengre sikt er, aner vi ikke. Dette gjør at vi må ha økende grad av årvåkenhet for bivirkninger av begrensninger og nedstenginger som gjøres i hensikt å beskytte mot en sykdom vi verken har vaksine eller kur mot ennå. Det er uheldig dersom flere dør og får forringet helse på grunn av korona enn av korona.

«Primum non nocere», latinsk for «først av alt, å ikke skade» heter det i en an av legegjerningens viktige læresetninger. Vi støtter myndighetens tiltak, men er bekymret for at mangelen på fysisk nærhet vil medføre sykdom og død.

Kjønn, alder, livshistorie, aktiviteter i dagliglivet, nettverk og helsetilstand påvirker hvordan vi opplever situasjonen og hvordan vi håndterer den. Vi har alle behov for en nærhet som ikke kan erstattes av telefonsamtaler, digitale møter eller «vård på distans» som svenskene omtaler det som.

Ved direkte berøring øker pulsen, hormoner frigjøres og det skjer en lang rekke fysiske og psykiske reaksjoner i kroppen. Det er varierende hvor avhengige vi er av denne nærheten, og ensomhet defineres av savn eller lengsel etter andre mennesker.

Annonse

Vi tror ensomhetsfølelsen lettere utløses ved mangel på fysisk kontakt. De helsemessige konsekvensene av sosial isolasjon og ensomhet er vel beskrevet og utgjør en risikofaktor for dårlig helse på nivå med røyking, usunt kosthold, overvekt og fysisk inaktivitet.

Det er krevende for pasienter og pårørende å igjen være frarøvet muligheten til samvær og fysisk kontakt på ubestemt tid. Så lenge vi verken har opparbeidet noen grad av flokkimmunitet eller har noen vaksine tilgjengelig, må vi i mange måneder, kanskje over et år, fortsette å praktisere hyppig håndvask, desinfisering, hostehygiene, sosial distansering og isolasjon.

For de eldste og skrøpelige som vi aller mest av alt må beskytte, kan varigheten på denne perioden dreie seg om det aller meste av den tiden de har igjen å leve. Satt på spissen så ønsker vi å beskytte dem for at de skal få fortsette å være blant oss, men så risikere at de ikke overlever denne perioden. Smittevern må aldri bli viktigere enn kjærlighet i livets siste fase.

"Vi står i en stor utfordring: På den ene siden beskytte våre eldre og sårbare. På den annen side ikke frarøve dem livskvalitet."

Vi står altså i en stor utfordring: På den ene siden beskytte våre eldre og sårbare. På den annen side ikke frarøve dem livskvalitet.

Tilhørighet, kontakt og berøring er viktig for at vi alle skal fortsette å oppleve at vi har god helse og livskvalitet. Hvordan kan vi forsøke å oppnå dette best mulig uten samtidig risikere smitte?

Hvor lenge skal vi unngå å håndhilse på hverandre? Kanskje blir dette for alltid, men vi er sikre på at vi for alltid ikke bør unngå å klemme våre kjære og være nære.

Våre råd: Utnytt muligheten til fysisk kontakt med dem du kan være nær.

Alle tiltak bør ha en klar tidsperiode og en angivelse av når de skal vurderes på nytt. Det er alltid lettere å ha håp og være optimist om man vet hvor lenge man skal holde

Det må være mulig å gjøre unntak hvor nytte av fysisk kontakt og nærhet veies opp mot risiko. De skadelige effektene av samfunnsmedisinske beslutninger må åpent vurderes og rapporteres for å begrense skaden mest mulig.

Vi har stor tiltro til at FHI og kommuneoverlegene vil kunne håndtere lokale tilpasninger av rådene. Det er uhensiktsmessig å iverksette så inngripende tiltak i de delene av landet som ikke har påvist smitte. I disse områdene vil ikke tiltakene stå i forhold til nytteverdien.

Vi trenger gode tiltak for å ivareta de mest sårbare som rammes mest ved isolering.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Håp i pandemiens tid