Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Drømmen om en matvarekrise

Leser en Nationen regelmessig de siste månedene og hører på stortingsrepresntantene fra Sp og Ap, får en et inntrykk av at en matvarekrise er nær forestående.

Hvert år fanger norske fiskere 2,6 millioner tonn villfanget sjømat som ikke har smakt et gram soya, og produserer vel 400.000 tonn kjøtt, skriver Tom-Christer Nilsen. Foto: Mostphotos
Hvert år fanger norske fiskere 2,6 millioner tonn villfanget sjømat som ikke har smakt et gram soya, og produserer vel 400.000 tonn kjøtt, skriver Tom-Christer Nilsen. Foto: Mostphotos

Frykten ligger utenpå kommentatorer, redaksjon, kronikører og stortingsrepresentanter. Så tydelig er det, at det etterlatte inntrykket nesten er i ferd med å bli at de ikke bare frykter det, men ønsker seg en matvarekrise, helst en forsyningskrise, for å få bevist ett enkelt poeng - vi trenger mer kornlager.

Fryktbilder har blitt malt. Politikere og avis har behørig nevnt, hvert eneste land som har innført eksportstopp (ca 3), ofte med henvisning til en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Sjelden ble det nevnt at eksporten i Russland, Kasakstan (hvete) og Vietnam (ris) ble gjenopptatt etter bare noen uker, eller om lag en uke for Vitenams del. Lite er sagt om at eksportstoppen stort sett har vært knyttet til at eksportkvoter i perioden er oversteget, og at eksporten ble gjenopptatt så snart kvoteperioden var løpt ut.

Var konklusjonen i FFIs rapport virkelig at eksportforbud var den største faren, og at kornlager var løsningen, slik blant annet NIls Kristen Sandtrøemn har fremstilt det?

Nei. Rapporten dreide seg og klimaendringer og forsyningssituasjon. Konklusjonene er interessant av flere grunner. En av dem er knyttet til selvforsyningsgrad og beredskapslager:

«I et beredskapsperspektiv kan det derfor virke naturlig å øke selvforsyningsgraden slik det kommer til uttrykk i Solberg-regjeringens politiske plattform: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn.» Men så enkelt er det ikke.

Målet for selvforsyning må utvikles som en integrert del av norsk landbruks- og fiskeripolitikk, sett i et miljø-, bistands- og helseperspektiv» (...)

«Dette er komplisert fordi alle tiltakene vil ha miljømessige konsekvenser; dyrking av myr, hugging av skog, intensiv gjødsling og økt bruk av grovfôr vil føre til utslipp av klimagasser. Fordelen med beredskapslagre må vurderes mot kostnader og alternative strategier for bedring av beredskapen.»

Annonse

Rapporten anbefaler altså ikke økte beredskapslagre av korn. Den anbefaler en operasjonsanalyse - altså videre studier. Det er fornuftig og viktig. Ikke minst fordi våre utfordringer ikke nødvendigvis ligger der vi har størst oppmerksomhet. Det er heller ikke så rart, hovedtema i rapporten var kllimavirkninger.

Det er interessant å se at det ikke er våre hovedleverandører av matkorn som vil lide mest under klimaeendringer. Tvert i mot, land som Polen, Tyskland og Ukraina, vil enten ha stabile eller økende avlinger.

Dette understreker et annet spesielt tema som har vært reist; såkalt choke points, knyttet til en Chatham House rapport. Jeg har selv blitt møtt med dette. Når det gjelder matkorn er denne interessant. Hva er de aktuelle flaskehalsene for oss; Bosporus, Gibraltar, Suezkanalen, den Engelske kanal og Malakka-stredet.

Jepp. De er viktige. For risimporten vår. Europa er netto eksportør av matkorn (hvete). Det betyr at lukkes feks Suez, Gibraltar eller Malakka, blir resultatet ikke forsyningsproblemer i Europa, men for mye matkorn i Europa. Mesteparten av vår import kommer fra Polen, Tyskland, Ukraina og Canada. En titt på globusen viser at de landene, med ett mulig unntak, ikke vil bli særlig berørt. Unntaket er Ukraina. Men, der finnes andre veier - bokstavlig talt - fra Ukraina enn via Bosporus. Et stort jernbaneprosjekt er blant annet underveis, støttet av EU. Rutene for soya berøres også i liten grad.

Jeg har også lest noe rart i ett av innleggene, nemlig at fiske ikke kan erstatte kjøtt.

Jeg har også lest noe rart i ett av innleggene, nemlig at fiske ikke kan erstatte kjøtt, fordi det har så lavt kaloriinnhold per kg. Det er litt rart at slike påstander kommer forbi kvalitetskontrollen. Det er rett at biff har flere kalorier per kg enn fisk. Men, det gjelder ikke alt kjøtt. Ta feks varedeklarsjonen på Lerøys laksefilet mot Priors kyllingfilet. Kylling: 111 Laks: 224. Joda, biff har vel noe mer enn laks, men kjøttdeig (Gilde) noe mindre (194/100g). Samme innlegger mente forresten at vi ikke kunne regne med laks, på grunn av soyaimporten. La oss bare legge det til side ved å peke på at vi hvert år fanger 2,6 millioner tonn villfanget sjømat som ikke har smakt et gram soya, og produserer vel 400.000 tonn kjøtt. Laksen kommer i tillegg, og det står i våre merder ganske mye laks som kan slaktes i en krise.

En partileder som skal være navnløs brukte sine erfaringer fra brødkrisen i Egypt, som han i en noe forenklet analyse mente var et vesentlig grunnlag for den arabiske våren. Det etterlatte inntrykk var at vi trengte mer kornlager slik at vi ikke skulle ende opp som Egypt. Da han ble utfordret på hvilken krise han så for seg, kom der ikke nye svar ut over dette eksempelet. Jeg er enig med ham. Norge kan oppleve en brødkrise, dersom vi blir et fattig militærdiktatur med en befolkning på 60 millioner. Ellers er faren mer en politisk drøm enn realitet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Den helvetes plastikken