Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

DNA-analyser av jord er spill av penger

Molekylærbiologiske metoder gjør det nå mulig å analysere alt DNA som finnes i en liten jordprøve. Men forteller det noe som er nyttig for en gårdbruker? Svaret er nei.

Bakterier: I de fleste jordtyper kan man finne mellom 5.000 og 10.000 bakteriearter i en prøve på bare ett gram. Foto: Erik Joner / Nibio

Pengesterke biofarmasi-selskaper har i flere år sett muligheten for å tjene penger på lurium-produkter som biostimulanter til bruk i jord og kompost. Der slike selskaper sliter med å dokumentere effekter er det en gyllen nisje for nye diagnoseverktøy krydret med vage historier om hva slags undere mikroorganismer kan utrette.

Men det hadde ikke endret en døyt på effekten av fjorårets tørke om jorda hadde inneholdt en større mengde mikroorganismer. Mikroorganismer er heller ikke noen nøkkel til mer næringsrik jord, slik det sto i Nationen 4. juli. Å hevde noe slikt er å kaste blår i øynene på folk og utnytte at folk og myndigheter er opptatt av jordkvalitet, sunn mat, klima og miljø.

I de fleste jordtyper kan man finne mellom 5.000 og 10.000 bakteriearter i en prøve på bare ett gram. I tillegg lever det sopp, encellete dyr, nematoder, midd og insekter der, samt større organismer som sjelden får plass i et gram jord. Dette mangfoldet har man visst om i over 20 år.

Det man også har visst er at det er få bakterier i jord (mindre enn 5 prosent) som gjør noe annet enn å ligge i dvale. Og det de som er aktive gjør, er stort sett å bryte ned organisk materiale slik at plantenæringsstoffer frigjøres og kan tas opp av planter.

Hvor mye næring som frigjøres på denne måten er ikke avhengig av hvor mange eller hva slags organismer som lever i jorda, men av hva og hvor mye mat man gir dem i form av organisk materiale: Møkk, biorest, planterester, kompost, slam. Det er næringsinnholdet i disse og jordtemperaturen (samt pH og vannmengde i jord) som trengs for å forutsi hvor mye som frigjøres.

Annonse

Hva slags mikrobiell sammensetning jorda har spiller en helt marginal rolle. Alle organismer som trengs til å gjøre jobben fins der i overflod. De formerer seg raskt når deres foretrukne mat dukker opp, og de går i dvale eller dør når maten er spist.

Sunt bondevett er godt utbredt blant norske bønder

Så finnes det selvsagt også en hel del sopp og bakterier som kan gi sykdommer på planter, men stort sett ligger de også i dvale og gjør ingen skade. De er der uansett, og de kan ligge og vente i årevis. Når det blir gunstige forhold for dem, blomstrer de opp. Oftest skyldes slike utbrudd været. En DNA-prøve kan ikke si noe som helst om når eller hvor kraftig slike utbrudd vil være. Og heller ikke noe om hva du kan gjøre for å hindre at plantesykdommene sprer seg.

Å kjøpe seg en DNA-analyse av jord gir deg noe som likner en telefonkatalog over folk i et annet land. Mange av navnene vil være ufullstendige eller bare være oppført som «ukjent». Skulle du klare å «ringe» noen i en slik telefonkatalog kan du verken kan snakke med dem eller få dem til å gjøre noe for deg. Dette siste er temmelig vesentlig: Hvis du visste hvem som levde i et slikt fremmed land, men ikke hvor gamle de var, hva de jobbet med, om de har tid til å ta på seg en oppgave eller var opptatt med andre ting, og en rekke tilsvarende faktorer, så blir det opplagt at å kjøpe seg en slik dyr telefonkatalog er bortkastete penger.

Legg så til at det er vanlig at så mye som 20 prosent av DNAet i en jordprøve er forskjellig fra DNAet man finner i en tilsvarende jordprøve tatt et par meter unna på samme jorde. Og at forskjellen er enda større mellom en prøve tatt i overflaten og 10 cm under overflaten, og mellom to prøver tatt samme sted med en måneds mellomrom. Hva kan du da bruke telefonkatalogen din til?

Livet i jorda er komplekst, og det er riktig nok et første skritt på veien til å forstå hva som skjer i jord at vi kan identifisere organismene som lever der. Men det er kunnskap om hva de gjør, hva som får dem til å gjøre noe og hvor effektivt de gjør det som er avgjørende for å beskrive samspillet mellom mikroorganismer i jord og opplevd jordkvalitet, enten dette viser seg som sunnere planter, bedre planteernæring, økt moldinnhold, bedre aggregering, eller andre positive egenskaper man kan etterstrebe. En dyrekjøpt telefonkatalog med navnene på det som lever der er ubrukelig kunnskap.

Sunt bondevett er godt utbredt blant norske bønder. De går neppe på limpinnen og bestiller DNA-analyser av jord. Så får vi håpe at politikere og embetsverk som ivrer for jordkvalitet, matkvalitet og klima innehar like mye sunn skepsis.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er lukkede oppdrettsanlegg løsningen?