Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Din tilgang på naturens gaver avhenger av politiske prioriteringer

Økosystemtjenester er de ulike typer gaver naturen gir oss, som gjør livet mulig og meningsfullt å leve.

Meningsfullt: Naturens gaver gjør livet mulig og meningsfullt å leve, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Meningsfullt: Naturens gaver gjør livet mulig og meningsfullt å leve, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Finkornet sand som smuldrer varmt mellom tærne. Myk mose som synker under vekten av føttene på en skogsti. Fargerike planter som blomstrer i bedet og fyller hagen med gode lukter. Jorda som trekker styrtregnet til seg som en svamp og forhindrer oversvømmelse av kjelleren. Friskt vann i springen, ren luft å puste i, medisiner og mat.

Alt dette er eksempler på økosystemtjenester; ulike typer gaver naturen gir oss, som gjør livet mulig og meningsfullt å leve.

Din tilgang på disse tjenestene, eller naturgavene, avhenger av politiske prioriteringer.

Finner du roen ved å spasere på en lang, uavbrutt kyststi? Det er mulig fordi politikerne der du bor har valgt å følge intensjonene i den såkalte allemannsretten og la hele fellesskapet få ta del i friluftsgleden - i stedet for å gi dispensasjoner til privatisering av strandsonen.

"Finner du roen ved å spasere på en lang, uavbrutt kyststi? Det er mulig fordi politikerne der du bor har valgt å følge intensjonene i den såkalte allemannsretten."

Liker du å observere det rike fugle- og dyrelivet rundt ditt lokale tjern, og, ikke minst, ha sjans på å fange en fisk? Dette er kun mulig hvis kommunestyret bevarer dette mangfoldet ved å forvalte lokalnaturen i tråd med naturmangfoldloven - og ikke gir dispensasjon til at et boligprosjekt skal få flytte markagrensa enda et hakk lenger inn i naturen.

Er du en av de mange som kjøper mat i REKO-ringen for å støtte lokale bønder? Eller har du blitt mer opptatt av nasjonens selvbergingsevne i løpet av pandemien? Utvalget grønnsaker og kjøtt som bøndene kan tilby deg - og våre muligheter til å være selvforsynte med mat og andre basisvarer - er et resultat av om dine lokale folkevalgte har valgt å la vedtatte landbruksarealer ligge i fred, eller gitt dispensasjoner til grunneiere og interessenter som vil erstatte fruktbar jord og stående karbon med død betong og asfalt.

Nøkkelordet i disse tre eksemplene var dispensasjon.

Vi har egentlig et nasjonalt lovverk som sier klart og tydelig hvordan natur-, frilufts- og landbruksområder skal forvaltes.

Samtidig er kommunene blitt tildelt stadig større myndighet og ansvar for egen naturforvaltning. Statsforvalteren (tidligere fylkesmann), som skal være kontrollfunksjonen i fylkene for å hindre forvaltning som bryter loven, er blitt instruert til å blande seg sjeldnere i kontroversielle beslutninger.

Dette har gitt følgende utslag:

I 2020 fikk 93 prosent av dem som søkte om lov til å bygge i LNF-områder (områder satt av til landbruk, natur og friluftsformål) dispensasjon fra vedtatt plan og innvilget tillatelse: av totalt 2670 søknader i Norge i fjor om å bygge ned områder som er vedtatt å ikke skal bygges ned, ble altså 2495 av dem godkjent.

Annonse

I strandsonen ble 91 prosent av søknadene om å trosse byggeforbudet innvilget.

Gjennom slike dispensasjoner bygges slike områder ned i høy hastighet til fordel for kjøpesentre, hyttefelt, vei, jernbane, vindmøller, golfbaner og mye annet.

Denne overflyttingen av makt fra nasjonale myndigheter - som sitter med det store bildet over landets arealregnskap og den fremste fagkompetansen - til lokale myndigheter - hvis interesser er begrenset til sin egen tue - har altså medført at det nasjonale lovverket langt på vei har mistet sin mening i praksis.

Kjøttvekta i alle sannsynlige regjeringskonstellasjoner etter høstens valg har lovt sine velgere å flytte enda mer makt til lokalpolitikerne.

Forstå meg rett; lokalt selvstyre er bra og riktig i saker og oppgaver som angår kun oss lokalpolitikere, eller har konsekvenser for en svært begrenset sfære rundt oss - der vi lokalt faktisk best. I slike tilfeller mener også vi i Venstre at mer myndighet med hell kan flyttes lokalt.

I natur- og miljøforvaltning har vi lokalpolitikere derimot bevist til gagns at vi ikke vet best. Vi sitter rett og slett ikke med stort nok perspektiv og god nok helhetlig kunnskap til å ta disse avgjørelsene på forsvarlig måte.

Skal vi ha dette ansvaret, så må kommunene begynne å føre arealregnskap og arealbudsjett - slik at de folkevalgte kan se de helhetlige konsekvensene hver gang de vurderer en dispensasjon - slik vi gjør når vi bruker penger og dette gir utslag på bunnlinja med rød skrift. Akkurat som vi har økonomiske budsjetter og regnskaper, og slik mange kommuner har innført de samme styringsmekanismene for klimautslipp, så trenger vi det samme for naturen.

Slike grep vil også gjøre det mulig å innføre en obligatorisk naturavgift som styrer utbygging vekk fra områdene med de høyeste natur- og friluftsverdiene. Tanken bak en naturavgift, slik mange har skissert den, er at innkrevd avgift går til reetablering av arealer med tilsvarende verdier et annet sted i samme kommunen.

Dersom et tenkt prosjekt for eksempel vil ødelegge sårbart biologisk mangfold, høyt skattede friluftsopplevelser eller viktig matjord, så vil naturavgiften settes svært høyt fordi det vil koste mye penger å etablere disse verdiene på nytt - så høyt at utbygger må tenke seg om to ganger før de går videre med prosjektet - og kanskje se etter andre arealer som er mer forsvarlig å bygge ned.

Det krever imidlertid statlige politiske vedtak for å gi oss lokalt muligheten til slike vedtak. Dette håper jeg og mange andre at skjer så snart som mulig.

Miljøengasjement for meg handler nemlig om å beholde alle naturgavene jeg nevnte lengre opp. At du og dine unger kan ta nyte dem slik generasjoner før dere har fått muligheten til. Det handler om å passe på dine, din families, din bedrifts og ditt lokalsamfunns langsiktige interesser.

Ha dette i bakhodet når du går til valglokalene for å avgi din stemme i stortingsvalget i år - og tenk over det når du vurderer oss lokalpolitikere gjennom de to årene vi har igjen av vår periode.

Vi i Venstre i Drammen vil i hvert fall jobbe for at den første arealplanen i vår nye kommune, som vi lager nå, blir så bra at det ikke blir nødvendig å gi flere dispensasjoner i Drammen - slik at drammensernes naturgaver blir forvaltet på en god måte i åra som kommer.

Vi oppfordrer landets kommunestyrer til å gjøre det samme ved etablering eller neste rullering av kommuneplan.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ressursene må sikres – der de ligger