Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Digitalisering er en maraton – ikke en sprint

En leveringsplikt for bredbånd vil kunne innebære et ytterligere tiltak for å sikre bredbånd til alle – i alle deler av landet.

Erling Sande (Sp) skriver i Nationen 16. november at tilgang til bredbånd burde være en rettighet på linje med elektrisitet og vann. Jeg er enig med Sande i at koronapandemien har vist hvor viktig og uunnværlig den digitale grunnmuren er for at samfunnet skal fungere. Derfor er jeg glad for at mobil- og bredbåndsnettene har tålt denne stresstesten, samtidig som det fortsatt gjøres betydelige investeringer i videre utbygging.

Les innlegget til Erling Sande:

Bosetting og næringsutvikling i distriktene er like avhengige av digital infrastruktur som av veinett, strømforsyning, vann og avløp. Dette har blitt konstatert flere ganger, og om dette er Høyre og Senterpartiet enige. Alle må ha digital tilgang og tilgangen må være sikker, robust og ha høy hastighet. Spørsmålet er hvordan vi skal komme dit.

Senterpartiet later til å tro at dersom vi bare vedtar en rett til høyhastighetsbredbånd, så vil fiber til alle straks være en realitet. Slik er det ikke. Utbygging av bredbånd tar tid og krever både anleggsmaskiner og arbeidskraft. Utbyggingen av bredbånd i Norge skjer allerede med høy fart, og for å sette det på spissen: Det er neppe nok gravemaskiner i Norge til å bygge ut fiber til alle i løpet av kort tid uten at det går utover andre viktige samfunnsoppgaver.

Vi ser faktisk at flere fylkeskommuner sliter med å bruke opp de pengene som regjeringen allerede har tildelt til dette formålet. Høyhastighets bredbånd til alle kan rett og slett ikke bygges over natten.

"Regjeringen har gjort svært mye for å legge til rette for utbygging av høyhastighetsnett i Norge."

Regjeringen har gjort svært mye for å legge til rette for utbygging av høyhastighetsnett i Norge. Vi har fastsatt en nasjonal ledningsforskrift, sørget for en bredbåndsutbyggingslov og tildelt mer i tilskudd enn det Senterpartiet gjorde i regjering.

Vi satte tidlig et ambisiøst mål om at 90 prosent av husstandene skulle ha tilbud om minst 100 Mbit/s innen utgangen av 2020. Mange trodde det var umulig, men vi ser nå ut til å nå dette målet. Senterpartiet satte i regjering aldri noe konkret mål om høyhastighetsbredbånd.

Tilbudet om fiberbredbånd i spredtbygde strøk er femdoblet i vår regjeringstid, og 4G har gått fra å dekke om lag halvparten av husstandene i Norge til å dekke nesten alle. Det er jeg trygg på at 5G også vil gjøre om få år.

Investeringene i bredbånd- og mobilnett og tjenester var over 4 milliarder høyere i 2019 enn i 2013 da Senterpartiet var i regjeringen. De store investeringene i vår regjeringstid gjør at Norge ligger fremst i Europa på mobil- og bredbåndstilgang.

Men vi er ikke i mål. For selv om gapet er i ferd med å tettes, så er forskjellene i dekning mellom by og bygd fremdeles for store. Regjeringen foreslo i fjor høst en lovendring som kan gjøre bredbånd til leveringspliktig tjeneste, på samme måte som telefontjeneste i dag.

En leveringsplikt for bredbånd vil kunne innebære et ytterligere tiltak for å sikre bredbånd til alle – i alle deler av landet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om å bruke Putin til eget formål