Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dette må Inntektsutvalget for jordbruket levere på

Skal vi sikre beredskapen, ha en matproduksjon over hele landet og bønder til å produsere den, trenger bonden et kraftig inntektsløft og en plan for å gjennomføre det.

Vi trenger økt inntekt og inntekt på nivå med andre grupper for å sikre at bøndene fortsetter å produsere mat, skriver Bjørn Gimming i Norges Bondelag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Vi trenger økt inntekt og inntekt på nivå med andre grupper for å sikre at bøndene fortsetter å produsere mat, skriver Bjørn Gimming i Norges Bondelag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet presenterte sin regjeringsplattform i oktober i fjor, sa jeg at de hadde det mest ambisiøse inntektsmålet for landbruket siden opptrappingsvedtaket i 1975.

Hovedkrav til ny regjering og mål nummer ett for årsmøtet i 2021, var inntekt på nivå som gjennomsnittet for lønnsmottakere. Et samlet politisk trykk ga gjenklang i regjeringsplattformen. Flertallet på Stortinget vedtok i desember 2021 å be regjeringen legge fram en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022, for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.

Vi forventer at regjeringen i tråd med budsjettforliket legger fram en forpliktende opptrappingsplan som grunnlag for neste jordbruksoppgjør, og at inntektsgapet tettes i løpet av denne Stortingsperioden. Årets jordbruksoppgjør var første, viktige steg på denne vegen.

For å tallfeste inntektsgapet, og hvor mye som tettes og hva som gjenstår, trenger jordbruksavtalepartene et grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene som viser inntektsnivået for bønder. Nå er målet for jordbruket en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet, og verktøyet for å måle er Totalkalkylen og resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.

I fjor satte daværende regjering ned et fagutvalg, Inntektsutvalget, med et omfattende mandat for å vurdere hvordan inntekten i jordbruket skal måles. NOU-en (Norges offentlige utredninger) kommer 1. oktober. Det er ikke tvil om at det knytter seg store forventninger til hva utvalget kommer fram til.

Norges Bondelag har klare krav til Inntektsutvalget. Det er på høy tid med endringer i materialet som bedre gjenspeiler bondens virkelighet.

For det første forventer vi at Inntektsutvalget har et faglig begrunnet forslag til hvordan et slikt grunnlagsmateriale kan være og hvilket resultatmål som kan brukes.

Annonse

Et nytt grunnlagsmateriale må kunne stå seg over tid med ulike politiske flertall i Stortinget, noe historikken til det første opptrappingsvedtaket viser. Utvalget må levere et faglig grunnlag for politiske beslutninger, uten å konkludere med hva som er eneste riktige metode. Klarer ikke utvalget å presentere og ramme inn den faglig økonomiske metoden for videre diskusjon for måling på nivå vil NOU-en ha begrenset verdi.

"Det er på høy tid med endringer i materialet som bedre gjenspeiler bondens virkelighet."

Inntektsutvalget

For det andre er dagens totalkalkyle kritisert, også av oss, for ikke å inkludere kostnader til jord- og kvoteleie. Disse kostnadene har etter hvert fått stor betydning for aktive produsenter. Kostnadene er regnet som internomsetning i totalkalkylen som sektorregnskap for jordbruket.

Inntektsutvalget skal vurdere om en kan bruke en modifisert totalkalkyle avgrenset til aktive bønder, der disse kostnadene er inkludert. Norges Bondelag krever at et framtidig inntektsmateriale for bønder til bruk i jordbruksforhandlingene, inkluderer alle relevante kostnader bønder har, også jord- og kvoteleie.

Bønder er selvstendig næringsutøvere som setter inn både arbeid og kapital, både lån og egenkapital, i drifta for å hente ut en inntekt. En lønnsmottaker setter kun inn eget arbeid for å få ut en inntekt av arbeidsplassen.

I landbruket har arbeid over mange år blitt erstattet av kapital, som må forrentes. Forrentning av egenkapitalen framkommer ikke som kostnadspost i bøndenes regnskaper, men egenkapitalen har opplagt en alternativverdi.

For det tredje forventer derfor Norges Bondelag at Inntektsutvalget finner fram til resultatmål til bruk i sammenligningen av inntektsnivå, der avkastning til egenkapitalen satt inn i jordbruket er synliggjort. Dette er viktig for å kunne sammenligne det bonden sitter igjen med for sitt arbeid, med andre grupper i samfunnet.

Bondelaget har forventninger og krav til hva Inntektsutvalget legger fram, og de vurderingene de gjør. I tillegg til de nevnte kravene, har vi spilt inn også andre forhold utvalget må gripe tak i. Vi har gitt skriftlige og muntlige innspill, invitert utvalget på møter og hatt kontakt på flere måter.

Vi kommer til å vurdere og foreslå hvordan utvalgets forslag bør brukes. Men jeg er tydelig på at jobben for å løfte bondens inntekt på ingen måte er ferdig med NOU-en på bordet. Metoder og vurderinger fra Inntektsutvalget blir et grunnlag for regjeringens videre politiske valg om opptrappingsplan koblet opp mot inntektsmålet.

Vår viktigste oppgave framover er å påvirke de politiske beslutningene, og jobbe for en opptrappingsplan som gir bonden inntektsmuligheter på nivå med resten av samfunnet. Grytten-utvalgets vurderinger har en viktig rolle her.

Store kostnadsøkninger kombinert med lav inntektsvekst gjør landbruket sårbart. Vi trenger økt inntekt og inntekt på nivå med andre grupper for å sikre at bøndene fortsetter å produsere mat.

Neste artikkel

Vi har en stor og økende skogressurs