Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det store kraftranet

Forslag om ny modell for kraftskatt vil svekke grunnlaget for produksjon av mer fornybar energi.

Kraftskatt: Et utvalg har foreslått å overføre kraftinntekter for fire milliarder kroner fra kommunene til staten. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Kraftskatt: Et utvalg har foreslått å overføre kraftinntekter for fire milliarder kroner fra kommunene til staten. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Regjeringen har nedsatt et «kraftskatteutvalg». Utvalget foreslår å overføre til staten mer enn fire tusen millioner kroner som i dag går til vertskommuner og fylker med vannkraftproduksjon.

Åmot kommune er vertskommune for fire vannkraftverk med to magasiner og en samlet produksjon på 470 GWH. Åmot og Trysil kommuner er dessuten vertskommuner for Raskiftet vindkraftverk med en produksjon på til sammen 369 GWH. Dette gjør at kommunen vår er en av de største produsentene av fornybar energi i Hedmark.

Kraftproduksjonen forutsetter svært omfattende naturinngrep som har negative konsekvenser for andre naturressursbaserte næringer, og for naturmiljøet. Kraftproduksjonen har gitt Åmot betydelige og forutsigbare egne inntekter i lang tid.

Kommunen har rett på konsesjonskraft, til sammen 30 GWH, som tidligere var grunnlaget for Rena Kartonfabrikk, men som nå omsettes og gir en inntekt i budsjettet for 2020 på 6 millioner kroner.

Kommunen mottar også konsesjonsavgift på litt over 3 millioner kroner hvert år. Denne inntekten er av formelle grunner forbeholdt næringsutviklingsoppgaver og har gjort det mulig for kommunen å drive målrettet næringsutviklingsarbeid i en årrekke

De konsesjonsbaserte ordningene har gitt kommunen egne inntekter uavhengig av den politiske behandlingen av statsbudsjettet fra år til år. Kraftskatteutvalget foreslår å avvikle disse ordningene. Dette er ikke skatteinntekter, men tvert om en andel av produksjonen i kraftverkene og avgifter for miljøinngrep. Kommunen har også eiendomsskatteinntekter fra vannkraftverkene på over 10 millioner kroner årlig.

Dersom regjeringen ikke stanser dette kraftranet, så forsterkes sentraliseringen samtidig som man svekker grunnlaget for produksjon av mer fornybar energi.

De tilsvarende inntektene til Trysil og Åmot fra Raskiftet vindkraftverk er på 14 millioner kroner. Åmot mottar en tredel av dette. I forbindelse med utbyggingen av Raskiftet inngikk selskapet Austri en privatrettslig avtale med de to kommunene om en årlig kompensasjon for et tilsvarende beløp i faste kroner de neste 25 årene.

Det innebærer at kommunene har sikret seg en andel av verdiskapningen og en kompensasjon for naturinngrepet uavhengig av forslagene som «kraftskatteutvalget» nå har kommet med. Avtalen gir inntekter langt ut over det eiendomsskatten ville kunne gitt, særlig etter de første årene.

Samlet mottar de to kommunene 350 millioner kroner. Det ville ikke vært mulig å få til en etablering av et vindkraftverk i Åmot og Trysil dersom en slik avtale ikke hadde blitt framforhandlet mellom partene.

Annonse

Eiendomsskatteinntektene fra vannkraftverkene beregnes på et annet grunnlag enn for vindkraftverket. En økning i kraftproduksjonen gir for eksempel kommunen økte eiendomsskatteinntekter. Derfor har Åmot akseptert nye naturinngrep de siste årene for å bidra til å øke produksjonen i Osa og Løpet kraftverk, blant annet.

Dersom regjeringen nå, som en del av en «kraftskattereform», også reduserer kommunens eiendomsskatteinntekter fra vannkraftverkene, så brytes viktige forutsetninger for at kommunen bidro til å etablere og øke vannkraftproduksjonen i en lang periode.

Åmot er en «skattesvak» kommune med et lavt gjennomsnittlig inntektsnivå i befolkningen, på samme måte som praktisk talt alle kommuner i Hedmark og Oppland.

Egne inntekter fra produksjon av fornybar energi fra vannkraft og vindkraft har gjort det mulig for oss å drive næringsutvikling og heve kvaliteten på tjenesteproduksjonen til innbyggerne. Dette gir til sammen mer enn 20 millioner kroner årlig til en kommune med et årlig driftsbudsjett på 300 millioner kroner. Det er svært viktige inntekter for kommunen.

Forslagene fra «kraftskatteutvalget» innebærer at det er skapt en vesentlig usikkerhet rundt forutsetningene for budsjettarbeidet i kommunen. Det er ikke mulig å innarbeide denne usikkerheten i budsjettet uten å samtidig innarbeide svært omfattende kutt i økonomiplan-perioden.

Det er derfor svært viktig for Åmot at denne usikkerheten blir ryddet av veien så raskt som overhodet mulig. Regjeringspartiene må umiddelbart fjerne denne usikkerheten.

Et budsjettkutt i Åmot på for eksempel 10 millioner kroner som følge av gjennomføring av hele eller deler av kraftskatteutvalget forslag innebærer at kommunen må nedbemanne med mellom 20 og 30 årsverk. Det tilsvarer hele bemanningen på kommunens ungdomsskole.

Det er ingen fornuftig grunn til at kommuner som har stilt enorme arealer til disposisjon for kraftproduksjon og som har akseptert de økologiske konsekvensene av store naturinngrep som neddemming og omregulering av vassdragene, skal miste sikre og forutsigbare inntekter fra denne produksjonen.

Vår kommune har inntil nå vært innstilt på å bidra til å øke produksjonen av ny fornybar energi. Den såkalte «klimapolitikken» har dette som en uttalt målsetting. Forslagene som nå har blitt sendt på høring gjør det tilnærmet meningsløst å gå videre med dette.

Det er merkelig at det er slike reformer regjeringen ønsker å gjennomføre i en tid da det burde være stort behov for mer fornybar energi fra distriktskommunene.

Dersom regjeringen ikke stanser dette kraftranet, så forsterkes sentraliseringen samtidig som man svekker grunnlaget for produksjon av mer fornybar energi.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hjerneflukt fra distriktene