Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det handler om holdninger

Det nye dyrevelferdsprogrammet som vel og bra, men det mangler en plan å sikre gode holdninger hos bøndene. Og forbrukernes holdninger er vel så viktig.

Få dyr, bra dyrevelferd? Ikke dokumentert, skriver kronikøren. Foto: Bjarne B. Aase
Få dyr, bra dyrevelferd? Ikke dokumentert, skriver kronikøren. Foto: Bjarne B. Aase

I debatten i etterkant av Brennpunkt-dokumentaren om svinenæringen diskuteres det heftig om årsakene til denne dyremishandlingen kan tillegges enkeltpersoner eller systematisk industrialisering av hele den norske landbruksproduksjonen. Svaret er begge deler. Jo flere dyr det er i fjøset, og jo mindre tid og anledning bonden har til rådighet, desto vanskeligere blir det å opprettholde et personlig forhold til hvert enkelt dyr.

Landbruksministeren har innført krav om at alle svinebønder skal delta i dyrevelferdsprogrammet og få økt kompetanse. Bøndene forplikter seg til jevnlige besøk av veterinær og drive nøye loggføring av drifta. Mattilsynet påpeker at dårlige holdninger og stygg håndtering av dyr i det daglige er vanskelig å avdekke ved tilsyn. Jeg håper gode holdninger er pensum i statsråd Bollestads plan for økt kompetanse, men hva er egentlig gode holdninger? En definisjon av dyrevelferd er mitt forslag til første punkt i undervisningen: «Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin fysiske og mentale tilstand, i sitt forsøk på å mestre sitt miljø».

Definisjonen er utarbeidet og forbedret av ledende forskere innen filosofi, velferd og husdyrmiljø verden over, gjennom svært mange år. Vi vet fortsatt ikke alt om dyrs kognitive evner, evner til kommunikasjon og deres emosjoner og preferanser. Men vi forskere har god dokumentasjon på deres evne til å føle smerte og ubehag samt deres artsspesifikke behov. Det er denne forskningen som danner grunnlaget for regelverket.

Vi er nå kommet så langt i Norge at dyrets egenverdi ut over dets nytteverdi for oss mennesker, er ivaretatt i dyrevelferdsloven. Det vil si at finner du en skadd måke langs veien så skal du stoppe og hjelpe den! Du har ikke lov til å bare kjøre videre. Det kan godt hende at måken har det best med å bli avlivet på stedet, men den skal ikke behøve å ligge der og dø i lidelse. Visste du det? Katter skal heller ikke settes ut i skogen når eieren drar på ferie. Og griser skal ikke kastreres uten bedøvelse. Har du som forbruker og privatperson den rette holdningen? Eller skulle du kanskje gått på kurs du også?

Annonse

Tror du virkelig at importsvinekjøttet du kjører til utlandet for å kjøpe så billig, har blitt produsert under like gode forhold?

Å produsere mat til flere enn seg selv er ikke for hvem som helst. Bønder påtar seg store investeringer for å bygge fjøs som er effektive og samtidig store nok til det antall dyr som gir produksjonen økonomisk overskudd. Forbrukerne på sin side krever så billig kjøtt som mulig.

Det hadde vært bedre om forbrukerne stilte krav til dyrevelferd og faktisk var villige til å betale mer for slike tiltak. Mange undersøkelser viser imidlertid at det er forskjell på hva forbrukerne sier at de vil velge og hva de faktisk velger i matbutikken. Det ender som regel opp med at en som kunde velger laveste pris. Det har med holdninger å gjøre – og det er ikke noe som er lett å snu om på.

Sammenligner man regelverket for husdyrhold med andre land kommer det fram at dyrevelferden er godt ivaretatt i Norge.

Sammenligner man regelverket for husdyrhold i Norge med andre land kommer det fram at dyrevelferden er godt ivaretatt i Norge. Kun Sveits kan måle seg med Norge når det gjelder dyrs egenverdi og deres behov. Vi har KSL som sjekker hele drifta i besetningen med besøk og tilsyn hvert tredje år. Selvsagt kunne det norske systemet vært bedre. Men enn så lenge er ikke forbrukeren villig til å betale det det faktisk koster å produsere svinekjøttet med areal og miljøberikelse som tilfredsstiller alle subjektive behov.

Enkelte påstår at jo billigere kjøttet produseres, desto dårligere er dyrevelferden i produksjonen. Det er en påstand som er vanskelig å dokumentere. I alle fall under norske forhold. Det som imidlertid er svært godt dokumentert er effekten av røkterens holdninger på dyrevelferd. Det er nemlig sånn at godt stell og omsorg for dyret gir god produksjon, uavhengig av fjøsets utforming og mekaniseringsgrad. Våre studier viser at røkterfaktoren slår ut i alle produksjoner og husdyrarter. En grundig innføring i røkterfaktoren bør være punkt nummer to i Bollestads kompetanseprogram.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Olaug Bollestad sitt narrespill