Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det bygges og bygges, men hva gjør vi med jordsmonnet?

Vi trenger en statlig veileder for jordflytting.

Gjennom en god plan for jordflytting, kan kommunen bidra til å opprettholde landbruksjord selv om dyrka mark blir omdisponert, skriver Knut Samseth. Foto: Mostphotos
Gjennom en god plan for jordflytting, kan kommunen bidra til å opprettholde landbruksjord selv om dyrka mark blir omdisponert, skriver Knut Samseth. Foto: Mostphotos

Stortinget har de senere årene satt konkrete mål om jordvern. Det har skapt stor oppmerksomhet. Jordbruket dekker 3 prosent av arealet her til lands. Målet er at det skal være en maksimal avgang på 4000 dekar i året, som tilsvarer vel ti gårdsbruk med leiejord i Oslo og Akershus. Men hvor blir det av de 4000 dekar med jordsmonn? Vi trenger en statlig veileder for jordflytting.

Det er kanskje godt kjent for noen at jordsmonnet er en begrenset ressurs som det tar opptil 2000 år å skape 10 centimeter av (Global Soil Week). Fra nederlandsk forskning (Wim var der Putten, «Levende jord – Jordforvaltning for fremtiden») fortelles det om et biologisk liv i en neve jord tilsvarende 5000 arter. Det tar imidlertid kort tid å kjøre vekk jordsmonnet.

Akershus fylkeskommune er et eksempel på en regional styring av masser i utbyggingsprosjekter. I kommuneplanens arealdel og i samfunnsdelen ligger grunnlaget for restriktiv politikk som sikrer jordsmonnet. I 2016 utformet fylkeskommunen retningslinjer for gjenbruk av masser fra utbyggingsarealer.

I 2019 hadde Regionkontor landbruk for Oslo, Skedsmo, Nittedal, Rælingen og Lørenskog et kommunalt prosjekt som gikk ut på å gi jordsmonnet vern gjennom reguleringsplanarbeidet. Det resulterte i nye rutiner for planavdelingene i flere av kommunene.

Ingen plan for ny bruk

«Vanligvis er det i dagens reguleringsplaner ikke kartlagt hva jordmassene består av, og heller ikke en plan for ny bruk for landbruk.»

Annonse

Vanligvis er det i dagens reguleringsplaner ikke kartlagt hva jordmassene består av, og heller ikke en plan for ny bruk for landbruk. I Nittedal, Rælingen og Lørenskog må nå forslagsstillerne for regulering, kartlegge hvor mye jord som blir omfattet av tiltaket og hva slags jord det er. Deretter skal forslagstillerne starte en jakt på erstatningsareal i kommunen hvor jordsmonnet kan bli brukt som landbruk igjen. Og det er der det finurlige skjer. Reguleringsplanen kan ikke iverksettes før kommunen har godkjent arealet som skal ha jordmassene.

I dette prosjektet utarbeidet Lørenskog, Rælingen og Nittedal kommuner «Veileder for jordflytting i plan- og bygningslovsaker». Den viser hvordan hensynet til jordvernet skal ivaretas i planprosesser. Den inneholder også begrepsavklaringer, veiledning til utarbeidelse av jordflyttingsplan og temakart med antydning om mulige erstatningsarealer. Gjennom en god plan for jordflytting, kan kommunen bidra til å opprettholde landbruksjord selv om dyrka mark blir omdisponert. Med erstatningsareal kan det skapes nye areal av udyrkbare arealer, eller at eksisterende dyrkede eller dyrkbare arealer kan forbedres.

Men det er ikke bare å flytte jord. Kvaliteten på jordsmonnet i pløyedybde er sentralt. Også dypere liggende jord er viktig for å få et godt jordbruk. Et kornstrå kan ha opptil 2 meter kronrøtter i tørkesomre. Fra Nibios sine kartdata har hver kommune mulighet til blant annet å få antydet hvor areal med dårlig jordsmonn kan forbedres.

I byer og bynære kommuner har det vært gjort flere masseendringer i jordbrukslandskapet, og særlig gjelder dette søppeldeponier i raviner. Et toppdekke med jordsmonn har vist seg å gi stor gevinst gjennom avlinger og driftsforhold. Her er det også viktig at tilkjørt jord må faktisk ha en jordforbedrende effekt, for tilkjøring av forurensede masse eller jord full av stein vil snarere forringe jordsmonnet. Kvalitetssikring fra kommunen av tiltaket er påkrevet.

Det trengs forståelse for at planfaglige oppgaver er et redskap for jordvern. Kommunene trenger forståelse for jordsmonnvern blant regionale og statlige aktører som statsbygg, jernbaneverk og vegvesen som fremmer forslag til reguleringsplaner i kommunene. Kan en faglig veileder for vern av jordsmonn fra de ansvarlige departementene komme snart?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klimadebatten slår inn i kjøttforbruket