Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Demokratiet på prøve

Hytteforbudet i Sverige blir en test for regjeringen og domstolene.

Karanteneplikt for fall? Retten skal ta stilling til om regjeringen bryter smittevernloven, menneskerettighetene og Grunnloven ved å pålegge norske hytteeiere i Sverige karanteneplikt. Foto: Mostphotos
Karanteneplikt for fall? Retten skal ta stilling til om regjeringen bryter smittevernloven, menneskerettighetene og Grunnloven ved å pålegge norske hytteeiere i Sverige karanteneplikt. Foto: Mostphotos

10. mai startet rettssaken i Borgarting lagmannsrett om karanteneplikten for norske hytteeiere i Sverige er lovlig begrunnet fra regjeringens side eller ikke. Hvorfor angår dette andre enn bare partene i saken?

Grunnleggende verdier for Norge som rettsstat står på spill nå. Retten skal ta stilling til om regjeringen bryter smittevernloven, menneskerettighetene og Grunnloven.

Lagmannsrettens dom blir viktig for oss alle i tiden som kommer. Hvorfor det? Regjeringsadvokaten anket dommen fra tingretten, som sa at pålegget om ti dagers karantene for hytteeiere som har overnattet på hyttene sine i Sverige er ugyldig.

Når regjeringen ikke skriftlig begrunner tilsidesettelsen av menneskerettighetene er det særlig alvorlig. Fravær av skriftlig begrunnelse gjør at du og jeg ikke kan få prøvd rettslig om menneskerettighetene våre er krenket.

Det er lovlig å sette en menneskerett til side, bare en regjering begrunner det godt nok skriftlig. Regjeringen må rettferdiggjøre at de begrenser våre grunnleggende rettigheter, som når de setter friske folk i karantene, vurderer å utsette valget, innføre portforbud eller vaksinepass, stenge restauranter, skoler eller treningssentre. Denne rettsaken handler derfor om mye mer enn smittevern og om noen norske hytteeiere i Sverige skal i karantene eller ikke.

"Dommen viser oss at domstolene er siste skanse når regjeringen setter seg ut over det som er gjeldende rett. Vil lagmannsretten komme til samme konklusjon?"

Verken for karanteneplikten for hytteeiere i Sverige eller andre smitteverntiltak har Helse- og omsorgsminister Høie offentliggjort skriftlige vurderinger som overholder menneskerettighetene eller smittevernloven § 1-5. Etter loven må regjeringen gjøre flere vurderinger enn bare smittevern hver gang den innfører nye tiltak.

Tingretten skriver at karanteneplikten for hytteeierne er ugyldig fordi tiltaket mangler slike skriftlige vurderinger som viser at det både er «nødvendig» og «forholdsmessig».

Annonse

Konsekvensen av dette er slik tingretten skriver: «Det er ikke mulig for retten å kontrollere om regjeringen har tatt tilstrekkelig hensyn til dette i sine vurderinger, fordi vurderingene enten ikke er skrevet ned eller er inntatt i dokumenter som offentligheten ikke har tilgang til.» Dette er usedvanlig sterke ord fra domstolene.

I en demokratisk rettsstat er det avgjørende at regjeringen begrunner sine omfattende tiltak på en slik måte at domstolene kan etterprøve om deres vurderinger var lovlige. Hvis domstolene ikke får nødvendig grunnlag til å prøve om regjeringen bryter lovene, hvem skal da passe på demokratiet?

For hvert smitteverntiltak som regjeringen innfører uten lovlige, skriftlige begrunnelser, undergraver regjeringen rettsstaten, menneskerettighetene og demokratiet. Er det noe å bry seg om, så lenge vi bekjemper pandemien?

Vi har over 200 års demokratisk tradisjon i Norge. Innføring av domstoler som var uavhengig av Kongen var noe av det viktigste i Grunnloven av 1814. Dersom regjeringen hindrer domstolenes mulighet for kontroll, mister hver av oss rettslig beskyttelse mot overgrep i fremtiden.

Dommen fra tingretten slår fast at karanteneplikten for hytteeierne griper inn i bevegelsesfriheten, som både er en menneskerettighet og en rettighet etter Grunnloven §106. Den siterer fra Stortingets menneskerettighetsutvalg, som beskrev bevegelsesfriheten slik: «Frihetens selvsagte karakter viser imidlertid hvilken sentral verdi den har i det norske samfunn. Det er samtidig en verdi som ofte tilsidesettes i totalitære samfunn. Fra den nyere tid er Berlinmuren et eksempel på inngrep i bevegelsesfriheten. Det samme var apartheidregimets restriksjoner på hvor mennesker kunne oppholde seg.»

Dette er et usedvanlig sterkt sitat når det brukes av en norsk domstol for å vise alvoret i regjeringens beslutning om å sette friske folk i karantene.

Dommen fra Oslo tingrett er grundig og godt basert på rettskilder. Den viser hvor viktig det er i et demokrati at politisk nøytrale dommere, utenfor det daglige stresset som smittebekjempelsen innebærer, kan passe på at politikerne holder seg innenfor Grunnlovens og lovenes rammer.

Dommen tar ikke stilling til pandemien, men til om Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt lovens krav. Tingretten slo fast at Solberg-regjeringen fatter vedtak i strid med smittevernloven, menneskerettighetene og Grunnloven.

Dommen viser oss at domstolene er siste skanse når regjeringen setter seg ut over det som er gjeldende rett. Vil lagmannsretten komme til samme konklusjon?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvorfor er det ikke rift om innvandrerne?