Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stolt bonde eller klamp om foten

Er geitebøndene uønsket?

Presset: Strengere kvalitetskrav og lavere pris rammer geiteøkonomien. Foto: Siri Juell Rasmussen

Norske geitbønder har gjort enorme tilpasninger av drifta, blant annet gjennom prosjektet Friskere Geiter. Nå belønner TINE innsatsen med å kutte kraftig i melkeprisen og redusere antall liter melk som kan leveres. Hva er det som gjør at geitbøndene og geitmelka er uønsket? Og hvorfor har ingen sagt noe om det før?

Jeg har drevet her på Botngaard siden min far døde i 1987, jeg var da 19 år. Jeg gikk løs på oppgaven med ungdommens mot, pluss litt til.

Min utkårede og jeg drev gården sammen, men fant ut at vi hadde større kapasitet enn det som trengtes for å produsere kvota som da var 53 tonn. Vi bygde til kombi-produksjon med gris i 1996.

I de første årene slet vi med å få god økonomi i grise-driften. Dette på grunn av at prisen på svinekjøtt stupte når vi bygde fjøs, det ble en vanskelig tid.

I 2005 bygde vi om og satset alt på en fremtid som volumprodusent av geitmelk av høy kvalitet og lyktes med det. Vi sanerte vår besetning i 2009 i «Friskere Geit Prosjektet», dette lyktes vi også med, selv om det var en formidabel jobb og kostnad. Noe alle geitbønder har kjent på.

Mye har skjedd siden da, vi har hatt tro på fremtiden og at vi en dag skulle man få betalt for timene man la ned i gården. Vi trodde vi skulle få noe igjen for at alle geitbønder tok jobben det var å sanere, hva alt dette kostet, i penger, og for noen... helsa.

Det virker som at vi er siste generasjon drivere på gården her. «Vi kan ikke tenke oss ett liv med så masse jobb» Sitat våre to eldste barn på 19 og 16.

Vi har hatt trua . At det til slutt var Tine, min egen organisasjon, som skulle ta troen fra oss, hadde jeg ikke trodd.

Vi har nå bestemt oss for å se på mulig nedleggelse av gårdsdriften/melkeproduksjonen. Dette er en overveielse vi har brukt lang tid på og vi ser ikke annen utvei enn å gi seg mens leken er god.

Vi har vært med på ALT som er blitt forventet av oss fordi vi hadde fremtidstro. Kjøpte 150 tonn kvote, leverte 180-200 tonn elitemelk, sanert, bygd, tilpasset seg alt nytt hele tiden, investert, fulgt FFS-krav. Omlegging til bacto count. Utallige kompetanse kurs, etc.

Har hatt en grei økonomi, men har hatt brøytekontrakter, produsert 70-100 m3 fyringsved årlig, drevet med grønn omsorg/inn på tunet og tatt alle jobber jeg har fått med vår 8 tonns graver. Mens jeg har holdt på med alt ekstra har min kone stått alene i melkestallen.

Annonse

I 2013, med full kvote levert begynte det å se lovende ut, men når alle krav var oppfylt begynte moroa.

Bare geitmelkprodusentene leverte god nok melk skulle TINE få brukt den, utvikle produkter og få gode salgstall, men hva har i realiteten skjedd?

Fra 2016 ble kravet til tørrstoffinnhold i melka hevet. Dermed fikk alle geitmelkprodusenter 40 øre mindre betalt pr liter melk. For vårt bruk betyr det 80.000 kroner mindre i årsinntekt.

Så ble forholdstallet satt til 0,96, noe som betyr inntil 8 tonn mindre å levere. Inntektsreduksjonen ble formidabel her, ca 80.000 kroner. Så kommer forslaget om å ytterligere redusere utbetalingsprisen med 36 øre. Etter det jeg forstår er dette bare begynnelsen. For nå skal prisen på kumelk og geitmelk nærme seg, sies det.

Historisk sett så har Tine sett på geit-bondens mulighet til å levere volum som 50 prosent av ku-bondens mulighet til å levere samme volum. Det har vært en av grunnene til differensiert pris.

Innføring av bacto count i 2017, og celletallsverdier som gjør at geitene våre i praksis må stå inne i beitesesongen. Fordi en geit i bevegelse naturlig har høyere celletallsverdier enn ei ku. Og fordi de gode bakteriene i juret også telles som en dårlig verdi. Dette er umulige krav å fylle uten å ødelegge beitebruken! Vi tvinges til inneforing.

Mitt spørsmål til meg selv er hvorfor? Samtlige arbeidere i dette land opplever lønnsvekst, men vi geitebønder må godta det motsatte. Hvorfor?

Hensynet til våre investeringer etter de pålegg vi har fått, blir ikke ivaretatt! Er dagens Tine-ledelse klokere enn de som satt tidligere i ledelsen og som så behovet for å differensiere utbetalingsprisen?

Er noe endret? Har ikke dagens ledelse evnen til å forklare oss geit-bønder dette på en troverdig måte? Er avstanden blitt for uoverkommelig mellom oss geitbønder og ledelsen i Tine? Er dette basert på svak kunnskap? Er det vi planlegger nå, å legge ned drifta vår nettopp det som ønskes av Tine?

Hvis det finnes en agenda som lever i skjul, så vil jeg oppfordre Tine-ledelsen til å komme med denne. Skal geitnæringa avvikles så tåler vi å høre sannheten.

Jeg tenker også på de utallige som allerede har tatt valget, alle som en er lykkeligere etter dyrene er sendt, som ikke taklet eller ville være med på å gjøre geita til noe den ikke er. Og sette seg selv i milliongjeld for å få det til.

Nå er vi snart under 200 geitbønder igjen i Norge – hvorfor?

Neste artikkel

Krev kraftig auke i tilskota til saue- og geitebønder