Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

De eldre - en del av løsningen for distriktene

Ni av ti eldre er ikke på sykehjem. De er ressurser.

Voksent arbeid: Gunnar Johnrud, Bjørn Orlistullen og Hans Erik Rua setter opp infoskilt for Jondalen bygdelag. Foto: Mariann Tvete
Voksent arbeid: Gunnar Johnrud, Bjørn Orlistullen og Hans Erik Rua setter opp infoskilt for Jondalen bygdelag. Foto: Mariann Tvete

Nylig overleverte lederen av demografiutvalget Victor Normann rapporten «Det handler om Norge» til distriktsminister Linda Hofstad Helleland. Den nye rapporten om konsekvensene av landets demografiutfordringer tegner et bekmørkt bilde av utsiktene.

For oss som jobber for et aldersvennlig Norge er selvsagt distriktene like viktig som byenen.Og det er nettopp de friske eldre i bygd og by vi vil trekke frem.

Eldre er ikke bare mottakere av pleie og omsorgstjenester. Ser vi på aldersgruppen 67-79 er det vel en av ti som mottar helse- og omsorgstjenester. Nesten ni av ti greier seg godt selv.

Vi er glade for at utvalget også ser de mulighetene som ligger i denne gruppen. Utvalget skriver: «Hvis økt levealder gir flere friske år, kan det ligge et potensial i at eldre med god helse også framover vil kunne bidra ytterligere med uformell omsorg og frivillig innsats...»

Gjennom å delta i frivilligheten, bidrar eldre til å hjelpe andre, men de hjelper også seg selv, ved å holde seg aktive i et sosialt fellesskap.

Nordlandsforskning har nylig utarbeidet en rapport på vegne av Helsedirektoratet. Her peker seniorforsker Trond Bliksvær på at bildet som tegnes av distriktene er for enkelt, naivt og ensidig.

«Det finnes ofte gode løsninger i samarbeid mellom det offentlige og det frivillige. Eldre bidrar ofte til frivillighet, og disse samarbeidsløsningene vil bli stadig viktigere», sier Bliksvær.

Rapporten trekker også frem den viktige og krevende rollen ledere i distriktskommuner har. De sentrale påleggene, føringene og idealene må balanseres med lokale behov, muligheter og utfordringer. For det er lokalkunnskapen, kjennskapen til hvert enkelt menneskene og deres ressurser som er nøkkelen til å løse utfordringene.

Og her ligger mye av sakens kjerne. Eldre må involveres og inkluderes, være ressurser. Eldrerådene, dagens eldre og de kommende eldre må tas med på råd.

"Eldre må involveres og inkluderes, være ressurser."

Eldre bidrar i dag både i og utenfor arbeidslivet, i frivillig arbeid og i uformell omsorg for partnere, venner og barnebarn mv.

Annonse

Utfordringen slik vi vurderer det er å rekruttere flere til frivilligheten. De fleste som engasjerer seg i frivillighet når de er blitt pensjonister har vært frivillige også tidligere. Det vil være behov for langt flere, og det er her kommunene må sette inn støtet.

Fra Demografiutvalgets rapport går det frem at mange i distriktene gir uttrykk for at de vil bidra i dugnader og i frivillig arbeid, men de forventer samtidig at det offentlige legger til rette for en slik innsats.

Frivilligheten har aldri vært viktigere enn det den blir i fremtiden. Kommunene må vedta en frivillighetspolitikk, inkludere frivilligheten i kommunale planer, og eldreråd og frivillige organisasjoner må inngå som en del av kommunenes involvering av de eldre.

Gjennom å samarbeide med lokale foreninger innenfor eksempel kulturvern, friluftsliv eller helse og omsorg, kan kommunen la eldre bidra der de selv har interesser og mener det trengs.

Demokratiutvalget frykter for et fremtidig todelt Norge – med byene som at A-lag og distriktene som et B-lag. Dette er en utvikling vi må ta på høyeste alvor. Det er liten tvil om at de demografiske forskjellene mellom by og land bare vil bli forsterket om ikke noe gjøres.

Vi har selv vært rundt i en rekke store og små kommuner i tiden som leder og medlemmer i Rådet for et aldersvennlig Norge. Og det er liten tvil om at forskjellene er store.

Rapporten peker på at det ikke er tilstrekkelig at distriktskommunene kopierer bykommunene og tilbyr det samme i form av kjøpesenter, kulturhus og idrettsanlegg, men understreker betydningen av at kommunene finner sitt eget særpreg og gjør seg attraktive for tilflyttere. I dette ligger nødvendigheten av å tenke nytt og være innovative.

Distriktene trenger en boligpolitikk som gjøre det mulig for de som bor dere både å bli kvitt de boligene de eier, og å kunne skaffe seg noe nytt. De må gjøres mulig å kunne sysselsette de friske eldre på en bedre måte og frivilligheten må får en mer fremtredende plass.

Demografiutvalget peker på at kommunenes utviklingsaktiviteter har vært knyttet til rollen kommunene har som myndighetsutøver og tjenesteleverandør til befolkningen.

«Aktivitetene har derfor i stor grad handlet om å utvikle for innbyggerne i den enkelte kommune, i liten grad med. Kommunenes rolle som innovatør er nå under omstilling i retning av mer å bli en tilrettelegger for samskaping av det nye velferdssamfunnet. Den viktigste oppgaven for mange kommuner ... vil være å mobilisere og koordinere ressursene som finnes lokalt.»

Her er det ingen tid å miste. Vinduet er de to neste tiårene for å unngå Viktor Normanns dystre utsikter om distriktskommuner som aldershjem i dag og kirkegårder i morgen.

De absolutt fleste eldre er ikke på aldershjem. De er aktive voksne som ønsker å bidra. Og det vil fortsatt, i de aller fleste sammenhenger være bruk for en voksen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ropstad er ute. Ikke ukulturen