Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dårlig sikt for kvalitetsmat i et hav av matmerker

Matkvalitet og lokalmat er viktig for mange, men legger vi i det hele tatt ’merke’ til matmerkene som skal informere oss om kvaliteten?

Står det Lofoten på forsiden av pakken, forventet våre informanter at tørrfisken skulle komme fra dette området, skriver forskerne fra Sifo. Foto: Siri Juell Rasmussen

Myndighetene har siden slutten av 90-årene brukt mye penger på kvalitetsmerker for mat, men noen av disse merkene har blitt nærmest usynlige i det store havet av matmerker.

Mange forbrukere orienterer seg etter merker som Nyt Norge eller Debio når de handler, og våre undersøkelser viser at disse merkene er godt kjent blant forbrukerne.

Slike kvalitetsmerker for mat, som viser til særegne kvaliteter som opprinnelse, produksjonsmåte og smak, har økt mye de siste årene. Blant disse er Beskyttede Betegnelser, som er offentlig regulerte matmerker med et særlig fokus på tradisjon og geografisk opprinnelse. Produkter med Beskyttede Betegnelser kan ses på som et alternativ til såkalte standardiserte og masseproduserte matprodukter.

Med andre ord er disse merkene ment til å veilede til ekte kvalitetsmat, men det er lite sannsynlig at du har lagt merke til dem, da de lever en svært beskjeden tilværelse i norske matbutikker.

For mange er det godt kjent at Champagne kun får kalles Champagne hvis den er fra området Champagne i Frankrike. Lignende gjelder fetaost fra Hellas. Når et matprodukt blir geografisk ”beskyttet” på denne måten indikerer det en særegen kvalitet knyttet til tradisjon, produksjon (ofte dyrevelferd), lokal kunnskap og særpreg.

Produktets kvalitet er beskyttet gjennom dets navn/betegnelse som ingen andre kan kopiere, men hvordan skal forbrukeren se det?

Når det står Lofoten på forsiden av pakken, forventet våre informanter at tørrfisken skulle komme fra dette området.

Som en del av EU-prosjektet Strenght2Food ønsket vi å undersøke norske husholdningers kjennskap til kvalitetsmerker for mat. Våre observasjoner fra studien viser at både matkvalitet og lokalmat er viktig. Likevel er offentlig kvalitetsmerking som viser til matkvaliteter, som Beskyttede Betegnelser, ganske ukjent. På bakgrunn av dette ønsker vi å trekke frem potensielle utfordringer ved Beskyttede Betegnelser og deres (manglende) evne til å engasjere og kommunisere med forbrukere.

Annonse

Det er svært vanlig at steder kjent for karakteristisk mat, slik som Lofoten, blir brukt til å markedsføre matprodukter, slik som tørrfisk. Vi opplevde dette selv på besøk hos familiene, da det ble oppdaget at fisken i en pakke med tørrfisksnacks under merkenavnet ”Lofoten” egentlig var fisket utenfor Island. Denne informasjonen var å finne på baksiden av pakken, men flere av informantene våre følte seg lurt.

Når det står Lofoten på forsiden av pakken, forventet våre informanter at tørrfisken skulle komme fra dette området.

Hvis pakken med tørrfisk hadde kommet fra en av produsentene som er med i Beskyttet Geografisk Betegnelse ”Tørrfisk fra Lofoten”, kunne du vært sikker at på fisken var fanget utenfor Lofoten. Det er dog ingen garanti for at fisken kan ha svømt fra Island og over til Lofoten for å bli fanget, men at det geografiske opphavet til fangst og tradisjonell lokal bearbeiding er fra Lofoten, vil være en garanti under er merket med Beskyttet Betegnelse.

For å få tildelt en Beskyttet Betegnelse må matproduktet gjennom et nøye regulert rammeverk, og det er per i dag kun 29 produkter som har et av de tre merkene i Norge (hvorav 27 er norske produkter).

Det er ikke rart at tvetydige matmerker som Beskyttede Betegnelser forsvinner på dypet når det allerede er en overflod av merker i matbutikkene. Mens merker som Debio og Nyt Norge viser til direkte og enkle kvaliteter, slik som økologisk produksjon og opprinnelsesland, har Beskyttede Betegnelser en mer komplisert oppgave når det kommer til å formidle matproduktets kvalitet.

Likevel er det verdt å merke seg at det er en betydelig forskjell i den faktiske matkvaliteten mellom et norsk produkt med Nyt Norge og et norsk produkt med et av de tre Beskyttede Betegnelser.

Til tross for alle ressursene og midlene som er brukt fra offentlig side på Beskyttede Betegnelser er disse kvalitetsmerkene langt ifra å bli en naturlig måte å tenke kvalitet på. En type merking som Beskyttede Betegnelser kunne i utgangspunktet vært nyttig for forbrukere som er opptatt av sted, kvalitet og dyrevelferd, men disse merkene fungerer sannsynligvis best i et mat- og landbrukspolitisk perspektiv enn i en matbutikk.

Ettersom Beskyttede Betegnelser er en del av en mer bærekraftig landbrukspolitikk er det viktig å spre mer informasjon om dem, og særlig hvordan kvalitetsmat produseres.

Dessuten, smaker ikke tørrfisk aller best når den kommer fra Lofoten?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mjølkeproduksjon i omstilling