Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bruksgenbanker viktig for plantemangfold

Hvordan kan vi sikre økt plantemangfold i norsk jordbruk? Noe nytt er på trappene.

Humle: Kan brukes i brygg og andre produkter. Foto: Mariann Tvete
Humle: Kan brukes i brygg og andre produkter. Foto: Mariann Tvete

Sortsmangfoldet i jordbruket har over hele verden gått raskt ned i løpet av de siste hundre årene. Men mens delegatene i internasjonale forhandlinger stadig strever med å finne løsninger mot den genetiske erosjonen, skjer det noe nytt og spennende på grasrotnivå: Bruksgenbanker vokser fram over hele Europa og i mange andre land – og nå også i Norge.

Dette er en kjærkommen utvikling: Det genetiske mangfoldet i matplanter er avgjørende for landbruket. Hva vi klarer å ta vare på for framtiden avgjør hvilke muligheter kommende generasjoner vil få til å dyrke mat under endrede klima- og miljøforhold.

Allerede nå er etterspørselen etter matmangfold økende i Europa, bla. på grunn av økt interesse for ernæring og mattradisjoner, men også på grunn av klimautfordringer og fokus på matsuverenitet.

I Norge er det etablert to bruksgenbanker de siste par årene. Norsk Bruksgenbank SA ble etablert som et samvirke i 2018 av Økologisk Spesialkorn og Solhatt Økologisk Hagebruk i samarbeid med Norges Vel, med formål om å bevare og videreføre det genetiske mangfoldet i norske og nordiske matplantesorter.

I Norge er en ny strategi for genetiske ressurser for mat og landbruk på trappene.

Samvirket satser på oppformering av korn og grønnsakssorter som kan bidra til mangfold i verdikjeden for matproduksjon. KVANN Norwegian Seed Savers ble etablert som en medlemsorganisasjon i 2017 og bevarer 700 gamle norske sorter av grønnsaker, urter, frukt, bær og prydplanter i aktiv bruk, og tester også ut nye arter og sorter for norske forhold.

Dette kan være begynnelsen på en spennende utvikling i Norge. I Europa finnes det allerede veletablerte bruksgenbanker med stor aktivitet og betydning for det nasjonale arbeidet med plantemangfold i sine land.

Annonse

ProSpecieRara i Sveits er blant de største. Den tar i dag vare på 1.400 sorter av hage- og åkervekster, 500 bærsorter, 1.900 fruktsorter og 800 prydplanter, samt 32 dyreraser. Flere tusen frivillige dyrker plantesortene og sprer viktig kunnskap om dem. ProSpecieRara, med sine mer enn 20 medarbeidere, koordinerer og sprer mangfoldet, bla. gjennom en egen merkevare. Arrangementer og kurs bidrar til ytterligere å øke plantemangfoldet i Sveits.

Aegilops i Hellas er et annet eksempel. Denne greske bruksgenbanken, sikrer bøndene tilgang til gode plantesorter av lokal opprinnelse og frø av høy kvalitet. Formålet er å videreutvikle plantearven i tråd med bøndenes behov og preferanser, gjennom deltakende metoder og lokale ‘frøskoler’. Aegilops har mer enn 200 sorter, med særlig fokus på korn, og dokumenterer både egenskaper, kulturhistorie og bruksområder.

The Heritage Seed Library i England er atter en annen suksesshistorie. Den ble etablert i 1975 og er Europas eldste bruksgenbank i dag. ‘Frøbiblioteket’ omfatter 800 verdifulle sorter fra Englands plantearv som blir dyrket og tatt vare på i hovedkvarteret til organisasjonen og hos frivillige faddere som har fått særskilt opplæring. Frøene oppformeres til distribusjon blant medlemmene.

Og enda er det mange flere bruksgenbanker vi kunne ha nevnt. Tallet på bruksgenbanker er raskt stigende, og ligger sannsynligvis på godt over 130, med stor bredde i målsettinger, tilnærminger, aktiviteter og plantemangfold. Flere EU-støttede prosjekter har til formål å utforske og støtte opp om utviklingen av bruksgenbanker i Europa.

Norge kan utvilsomt lære mye fra flere av disse initiativene. Ikke minst er erfaringene i Sveits verdt å lytte til. Her har myndighetene anerkjent bruksgenbankene som sentrale bidragsytere til landets plantemangfold og likestilt dem med de nasjonale genbankene i en kommisjon med ansvar for forvaltningen av plantemangfoldet.

Dette gir ikke bare politisk anerkjennelse, men også aktiv deltakelse i beslutninger og den finansielle støtten som er nødvendig for å ta vare på plantearven og føre den videre. Sveits er slik sett et foregangsland når det kommer til forvaltningen av plantemangfold i jordbruket.

I Norge er en ny strategi for genetiske ressurser for mat og landbruk på trappene. Vi anbefaler myndighetene å studere forvaltningssystemet i Sveits når handlingsplanen for denne strategien skal utformes.

Det må etableres og videreutvikles stabile og forutsigbare strukturer rundt det viktige bruksgenbankarbeidet i Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Småbrukernes rett til å selge egenproduserte frø i Norge