Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brobygging mellom landbruk og litteratur

Hæ? Er du opptatt av bønder og bøker? Er ikke det veldig snålt?

Det er mange av de eksistensielle spørsmålene i landbruker som skjønnlitteraturen er vel så egnet til å ta opp som faglitteraturen, skriver Camilla Mellemstrand. Helgen 4. og 5. september arrangeres litteraturfestivalen Jorddøgn på Jæren som skal binde sammen landbruk og litteratur. Foto: Siri Juell Rasmussen
Det er mange av de eksistensielle spørsmålene i landbruker som skjønnlitteraturen er vel så egnet til å ta opp som faglitteraturen, skriver Camilla Mellemstrand. Helgen 4. og 5. september arrangeres litteraturfestivalen Jorddøgn på Jæren som skal binde sammen landbruk og litteratur. Foto: Siri Juell Rasmussen

Den helt nye litteraturfestivalen, Jorddøgn på Jæren, skal binde sammen landbruk og litteratur, bønder og bøker. Som bokelskende bondevenn mer enn omfavner jeg denne festivalen.

Landbruk handler om konkrete ting som gjødsling, kornsorter, teknologi og agronomi, men også om de virkelig store eksistensielle spørsmålene: Hva er menneskets plass på jorda? Hvordan påvirkes identiteten vår når landbruksjord legges brakk til fordel for kjøpesenter?

Hva skal vi leve av? Hvordan skal vi utnytte naturressursene uten å ødelegge kloden for fremtidige generasjoner? Disse eksistensielle spørsmålene er skjønnlitteraturen vel så egnet til å ta opp som faglitteraturen.

I år satt jeg i juryen i P2-lytternes romanpris. Juryen består av helt vanlige mennesker som liker å lese bøker. Jeg tror jeg ble valgt ut fordi jeg har en litt annerledes profil enn mange andre bokormer. Jeg jobber i Felleskjøpet og er oftere i fjøs enn på biblioteket.

Er du virkelig interessert i landbruk eller er det bare en jobb? Liker du best å lese bøker om bønder, spurte programleder Hans Olav Brenner. Det virket som han syntes det var litt merkelig at det går an å være levende opptatt av både litteratur og landbruk. Selv vet jeg om mange som kombinerer disse interessene. Lydbøker er som skapt for lange dager i traktoren eller i fjøset.

Jeg har aldri hatt som kriterium at bøkene jeg leser, skal handle om bønder, men når jeg tenker over det, er det ikke spesielt vanskelig å finne bønder i norsk samtidslitteratur.

Camilla Mellemstrand er kommunikasjonsrådgiver i Felleskjøpet. Hun er journalistutdannet og har en mastergrad i miljø- og utviklingsøkonomi fra NMBU. Foto: Privat
Camilla Mellemstrand er kommunikasjonsrådgiver i Felleskjøpet. Hun er journalistutdannet og har en mastergrad i miljø- og utviklingsøkonomi fra NMBU. Foto: Privat

Den norske identiteten er fortsatt ganske sterkt knyttet både til bondesamfunnet og naturen. Selv om vi i dag har outsourcet den livsviktige matproduksjonen til en eksklusiv forsamling av profesjonelle gårdbrukere, er det ikke lenge siden vi alle var bønder, fiskere eller skogbrukere. Jeg har mange eksempler på litteratur som på en fremragende måte tematiserer landbruksrelaterte spørsmål.

Annonse

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg var en av bøkene som var nominert til P2-lytternes romanpris. Tollak er en grinebiter av en småbruker som bor langt oppi dalen. Han hadde en gårdssag, men nå har en byggevarekjede nedi bygda utkonkurrert han med billig og hurtigvoksende importert tømmer. Tollak hører til i naturen, landskapet og i årstidene.

Fakta

Jorddøgn-festivalen

En litteratur- og debattfestival på Bryne med jord og jordbruk som overordna tema.

Et mål for festivalen er å skape rom for nye måter å tenke og snakke om problemstillinger knyttet til jord, jordbruk og natur.

Festivalen drives av stiftelsen Litteraturhuset på Jæren. Bak konseptet står Bothild Åslaugsdotter Nordsletten, Bjørn Hagerup Røken, Lillian Utne, Gudmund Edland og Peter Strassegger (festivalleder).

Festivalen har fått støtta fra blant andre Kulturrådet og Rogaland fylkeskommune.

Arrangeres 4. og 5. september.

Kilde: facebook.com/jorddogn/

Han hater nettbank, at kona vil på café, at datteren flytter til byen og at sønnen snakker om følelser. Han vil helst reparere de støvlene han har gått med i femten år framfor å kjøpe nye og er totalt uinteressert i både sosiale medier og Black Friday. Han er voldelig, drikker for mye, snyter på skatten og ingen skjønner hvorfor blide, gode Ingeborg orker å være gift med ham. Likevel sitter jeg på forunderlig vis igjen med empati for han.

Jeg tror det skyldes en gjenkjennelig sorg, som jeg har møtt hos mange eldre bønder. Den kunnskapen de har, er ikke lenger verdsatt. Noen andre, kanskje på andre siden av kloden, kan gjøre jobben raskere og billigere.

"Romanen jeg oftest har anbefalt til bønder er Helga Flatlands Bli hvis du kan, reis hvis du må. Jeg har ikke tall på hvor mange bønder jeg har snakket med om hvilket tveegget sverd det kan være å ha odel."

De er vokst opp med å produsere livsnødvendige varer, plutselig forventes de å være konsumenter av forbruksvarer som de verken trenger eller ønsker seg, om bord på en materialistisk karusell som snurrer altfor fort. Jeg har hatt disse samtalene rundt mange kjøkkenbord, det er forløsende å kunne lese om dem i en glitrende roman.

Romanen jeg oftest har anbefalt til bønder er Helga Flatlands Bli hvis du kan, reis hvis du må. Jeg har ikke tall på hvor mange bønder jeg har snakket med om hvilket tveegget sverd det kan være å ha odel. Hvis seksten generasjoner har drevet gården før deg, er det tøft å være den som setter punktum for familiehistorien.

Det er en tung bør å bære å la kratt og ugress ta over den jorda som tidligere generasjoner ryddet med blod, svette og tårer. At det er så mange følelser involvert, gjør det svært vanskelig å snakke om gårdens framtid rundt middagsbordet. Da kan det være en trøst å lese om andre i samme situasjon.

Om Tarjei, i Flatlands trilogi, som blir kvalm når faren skal ha ham med ut i fjøset for å sende av gårde oksene til slakt. Søsteren derimot, som både er eldst og svært interessert i gårdsdrift, blir fullstendig oversett av faren. I farens plan er det ikke eldstedatteren som skal føre livsverket videre.

Familien klarer ikke å snakke sammen og alle lider på hver sin kant. For Tarjei blir det enklere å verve seg som soldat i Afghanistan enn å fortelle faren sannheten om at han ikke vil overta. Både i virkeligheten og i boka er stillheten fra alt som ikke sies, trykkende. Og når ting ikke kan snakkes om, er det i alle fall godt å kunne lese om det.

Det gleder meg stort at det nå kommer en festival som bygger bro mellom landbruk og litteratur. For meg og mange andre er begge deler livsviktige ingredienser i et godt liv.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Julie (29) har strenge regler for hva som puttes i handlekurven: – En stille kamp mot kjedene