Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Briter på gjerdet

Uansett partitilhørighet har britene alltid vært lunkne til europeisk integrasjon.

Margaret Thatcher: Slett ingen integrasjonist, skriver kronikøren. Foto: Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix
Margaret Thatcher: Slett ingen integrasjonist, skriver kronikøren. Foto: Bjørn Sigurdsøn/NTB Scanpix

«For å være ærlig stemte jeg ikke for, men nå som vi er inne, er jeg fast bestemt på å få det til å fungere, » sa en hjernerystet Basil Fawlty til sine tyske hotellgjester i humorserien Fawlty Towers. Han viste til folkeavstemningen i 1975, initiert av Labours statsminister Harold Wilson, der et betydelig flertall (67 prosent) ønsket å bli i EF.

26. juni 2016 gikk britene igjen til valgurnene for å avgjøre om Storbritannia skulle bli eller forlate EU, altså brexit. Stemningen hadde snudd. Flertallet stemte for brexit, og øyriket settes nå på store prøver.

Statsminister Boris Johnson sier Storbritannia skal ut av EU 31. oktober, med eller uten avtale. Opposisjonen og deler av den politiske elite setter alt inn på å forhindre dette. Brexit er nå et drama av Shakespearske proporsjoner som overskygger Fawlty Towers.

Uansett partitilhørighet har britene alltid vært lunkne til europeisk integrasjon. Da EF ble realisert med Romatraktaten i 1958 ville Storbritannia inn for å påvirke fellesskapet. Den franske presidenten Charles de Gaulle forstod dette, og la ned veto mot britisk medlemskap i 1963 og 1967 før de endelig fikk bli medlem fra 1. januar 1973.

Margaret Thatcher satte senere hardt mot hardt vis-à-vis EF da hun mente Storbritannia betalte dyrt for medlemskapet, og fikk gjennomslag for rabatt på innbetalingene. Thatcher uttrykte også motstand mot EUs vei mot en overnasjonal stat.

Det konservative partiet har huset en fløy høyrøstede euroskeptikere. Statsminister David Cameron prøvde å imøtekomme disse da han forpliktet seg til folkeavstemningen om EU i 2016. Han gikk av da resultatet ble kjent. Hans etterfølger, Theresa May, måtte lede de krevende forhandlingene med EU. Hennes framforhandlede brexit-avtale ble nedstemt i Underhuset og May mistet tilliten blant sine egne. Ny leder for De konservative og arvtaker til statsministerposten ble Brexit-tilhenger Boris Johnson.

Euroskepsisen finner også gode vekstvilkår innenfor Labour. Som nevnt krevde Wilson folkeavstemningen i 1975, etter å ha presset fram en reforhandling av betingelser hans konservative forgjenger, Edward Heath, hadde oppnådd. Under Michal Foots lederskap gikk Labour i 1983 til valg på å melde seg ut av EF, en linje som førte til splittelse i partiet.

Annonse

I britisk politikk har det «å sitte på gjerdet» i EU-spørsmålet vært en velkjent øvelse.

Mens Tony Blair fremhevet sin positive holdning til EU i den suksessrike valgkampen i 1997, satte han og partiet seg på gjerdet i spørsmålet om Euroen. Labour opererte med fem kriterier som måtte på plass før partiet kunne godta EUs nye valuta. De ulne formuleringene gjorde det umulig å vite når kriteriene var oppfylt, og pundet er fortsatt intakt. Blair bekjente seg til de europeiske idealene, men tenkte nok mer på et sterkt mellomstatlig samarbeid. Dette i motsetning til Jean-Claude Juncker, president i EU-kommisjonen (fram til november) og Guy Verhofstadt, EU-parlamentets representant i brexit-forhandlingene, begge forkjempere for at EU skal bli en sterk føderalstat.

Fra Blairs moderate linje har Labour under Jeremy Corbyn igjen fått en kraftig venstredreining. Corbyn har selv vært en tydelig EU-skeptiker og støttet folkeavstemningen i 2016. Etter at resultatet forelå har likevel han og partiet snodd seg som en ål i synet på Brexit, åpenbart av taktiske hensyn. Dersom Labour nå tar standpunkt mot brexit, blir partiet en garantist for videre britisk EU-medlemskap, der fastbankede markedsøkonomiske prinsipper vil gjøre det vanskelig å drive venstrepolitikk à la Corbyn.

Imens har en gruppe konservative parlamentsmedlemmer gått mot egen regjering og påført Boris Johnson et ydmykende nederlag i underhuset. Opprørerne ble sporenstreks ekskludert fra partiet. Paradokset for disse rebellene er at sabotasje av egen regjering i siste instans kan åpne døren til Nr. 10 Downing Street for Jeremy Corbyn.

Parlamentet gjør det vanskelig for regjeringen å komme fram til noe som helst. Et forslag mot å forlate EU uten avtale ble nylig vedtatt i Underhuset, i tillegg ble Boris Johnson instruerte til å gå kanossagang til Brussel for å be om ytterligere utsettelse av Brexit. Johnson har sagt han heller foretrekker å ligge livløs i en grøft. Skal man dømme ut fra hans statsbesøk i Luxembourg nylig, er det neppe annet å hente for ham i EU enn ytterligere ydmykelser.

Den største utfordring med brexit er grensen mellom Irland, som er EU-medlem, og Nord-Irland, som er en del av Storbritannia. Etter forsoningsprosessen i Nord-Irland frykter man at en «hard grense» vil få de gamle konfliktene til å blusse opp igjen. Grensespørsmålet må på plass. I tillegg kan Skottland, der flertallet ønsker å bli værende i EU, gå mot en ny folkeavstemning om løsrivelse fra Storbritannia.

Et flertall stemte for Brexit, men prosessen videre har blitt en evig runddans i et parlament der majoriteten ønsker å bli i EU. De samme parlamentsmedlemmene som beskylder Johnson for kuppforsøk og maktmisbruk stemmer samtidig ned regjeringens forslag om nyvalg. Hva annet kan de være redde for enn nederlag og at brexit blir gjennomført i tråd med folkeavstemningen? Det synes i hvert fall illevarslende klart at britene er i ferd med å miste tålmodigheten med sine folkevalgte.

Brexit er utvilsomt en komplisert affære, og unikt i den forstand at et av de store medlemslandene forsøker å tre ut av unionen. Grønland forlot EF først fire år etter at folkeavstemningen i 1982 ga flertall for dette. I britisk politikk har det «å sitte på gjerdet» i EU-spørsmålet vært en velkjent øvelse. Tiden for dette synes over når Boris Johnsons rister i gjerdet. Uansett dramaets endelige utfall så er håpet at man blir fast bestemt på å få det til å fungere etterpå.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Storbritannia og EU på kollisjonskurs i handelssamtalene