Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brannherjet furuskog har gått under radaren

Brannpåvirket furuskog har inntil nylig gått litt under radaren både i naturfaglige registreringer og i skogbrukets kartlegging av livsmiljøer.

Rester etter gammel brannpåvirket furuskog i Flaaten Naturreservat i Notodden. Foto: Jørund Rolstad og Ken Olaf Storaunet
Rester etter gammel brannpåvirket furuskog i Flaaten Naturreservat i Notodden. Foto: Jørund Rolstad og Ken Olaf Storaunet

Funn av en rekke sjeldne rødlistearter i furuskogene omkring Follsjå i Notodden har blåst liv i debatten omkring skogbruk og naturvern. I kronikk 8. juni og debatt 15. juni i Nationen kommer Bernt-Håvard Øyen (Det norske Skogselskap) og Per Holm Nygaard (Nibio) med skogshistoriske betraktninger som de mener kan gi nyttige anvisninger om hvordan skogskjøtselen bør innrettes framover.

De konkluderer med: "I de tilfeller hvor skogeier ikke ønsker vern av ulike grunner, men vil drive skogen sin som tidligere, er det ut fra et historisk perspektiv vanskelig å overskue akutt fare for disse [rødliste-]artene, arter som har eksistert under samme driftsform i lang tid".

Les innleggene:

Siden vi i lengre tid har drevet skogshistoriske feltundersøkelser, blant annet i det aktuelle området i Notodden, vil vi komme med noen faglige presiseringer.

Først, hvilke hogstformer er det snakk om hvis skogen skal drives som tidligere ‒ dimensjonshogst, plukkhogst eller flatehogst? Det påstås at skjerm- og frøtrestilling har vært vanlige hogstformer på furumark omkring Follsjå i mer enn 350 år. Det er mulig at disse hogstformene ble utprøvd lokalt av tyske forstmenn på Kongsberg under Generalforstamtet i 1740-årene. Men i de fleste bygder hogg man skogen som før ved stadig mer intensive dimensjonshogster fram til litt utpå 1900-tallet da plukkhogsten ble toneangivende. Våre skogshistoriske feltundersøkelser underbygger dette.

Annonse

Men la oss nå si at disse furuskogene, mot formodning, skulle ha vært drevet etter bestandsskogbrukets prinsipper ved bruk av skjerm- og frøtrestillinger siden 1600-tallet ‒ er dette oppskriften på hvordan skogbruket skal ivareta biologisk mangfold? Det antydes at frøtrestillinger etterligner naturlige forstyrrelser som skogbrann og at dette kan forklare hvorfor rødlisteartene finnes i området i dag.

Det er viktig å være klar over at en frøtrestilling og en brannpåvirket naturskog skiller seg vesentlig fra hverandre på flere punkter. En frøtrestillingshogst fjerner all skogen bortsett fra frøtrærne ‒ men etter noen år avvirkes også frøtrærne. Deretter gjennomføres avstandsreguleringer og tynninger der mye av løvtrærne ryddes bort. Til slutt hogges bestandet på nytt etter 70-100 år.

Det vi vet er at naturskoger i de tidligere fylkene Buskerud og Telemark har et vesentlig større mangfold av rødlistearter enn lignende naturskoger i østre deler av Innlandet og Viken.

Etter brann derimot, vil alle de døde trærne stå igjen, og i mange tilfeller vil man få foryngelse av osp og bjørk i blanding med furu. Mange av de gamle, grove furutrærne overlever brannen og resultatet blir som oftest et flersjiktet blandingsbestand med svært mye død ved. I de fleste skogstrakter med brannpåvirkede suksesjoner i dag er de store trærne fraværende ‒ de har blitt avvirket ved gjentatte dimensjons- og plukkhogster.

Hva så med forekomster av rødlistearter langt tilbake i tid? Det finnes naturlig nok ingen dokumentasjon på dette fra 1700-tallet, men mest sannsynlig har artene spredd seg inn i løpet av de over hundre årene som har gått siden dimensjonshogstene opphørte. Deler av furuskogen har i løpet av denne perioden utviklet død ved og andre skogstrukturer som mange rødlistearter finner levelig i dag.

Slike livsmiljøer dannes verken i produksjonsskogen eller i naturreservater lenger. Fra Flaaten Naturreservat. Foto: Jørund Rolstad og Ken Olaf Storaunet
Slike livsmiljøer dannes verken i produksjonsskogen eller i naturreservater lenger. Fra Flaaten Naturreservat. Foto: Jørund Rolstad og Ken Olaf Storaunet

Har artene kommet langveis fra, eller har de spredd seg inn fra små lokale refugier som historisk har vært mindre påvirket (for eksempel Eldferdalen naturreservat)? Det vi vet er at naturskoger i de tidligere fylkene Buskerud og Telemark har et vesentlig større mangfold av rødlistearter enn lignende naturskoger i østre deler av Innlandet og Viken. Kan årsaken ligge i topografisk variasjon eller i forskjeller i klima og berggrunn?

Hvilke forvaltningsmessige grep kan vi gjøre for å ivareta artsmangfoldet i den brannpåvirkede furuskogen? Mange av livsmiljøene som karakteriserer denne naturtypen ‒ for eksempel brent ved, ospesuksesjoner og grove døde furutrær med mye kjerneved ‒ har inntil nylig gått litt under radaren både i naturfaglige registreringer og i skogbrukets kartlegging av livsmiljøer (MiS). Slike livsmiljøer er snart borte, og de nydannes verken i produksjonsskogen eller i naturreservater. Dette er nå i ferd med å endre seg. Innarbeiding av skogbrann-dynamikk i skog- og naturforvaltning ‒ det være seg i form av livsmiljøer i MiS eller skjøtselsplaner i naturreservater ‒ er en prioritert oppgave både for Nibio og for skog- og miljømyndighetene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hva skal vi med Venstre?