Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brannalarm i landbruket

Det brenner mindre på norske gårdsbruk. Utviklingen er i hovedsak positiv. Men på ett punkt peker pilene gal vei.

Mye er oppnådd når det gjelder å redusere antall branner i driftsbygningene. Foto: Vestfold interkommunale brannvesen
Mye er oppnådd når det gjelder å redusere antall branner i driftsbygningene. Foto: Vestfold interkommunale brannvesen

Antall boligbranner i landbruket er høyt og økende. Den trenden må snus. Mange gode krefter kan bidra, men viktigst er bøndene selv.

I fjor ble det registrert 198 boligbranner med skadeomfang over 100 000 kroner på norske bruk, nesten fire hver eneste uke. Antallet har doblet seg de siste tre årene. Nå må det jobbes med forebygging. Gode tiltak er allerede satt i gang.

For inntil få år siden var det statistikken for brann i driftsbygningene som ga mest grunn til bekymring. Så snudde det. Siden 2015 har vi sett en gledelig reduksjon. I fjor ble det registrert 134 branner med forsikringsutbetaling på over 100 000 kroner i norske driftsbygninger. Vi er tilbake på samme nivå som for rundt 10 år siden.

Resultatene har ikke kommet av seg selv, men som følge av målbevisst arbeid der mange aktører har bidratt. Landbrukets Brannvernkomité (LBK), hvor brann- og bygningsmyndigheter, landbrukets organisasjoner og vi i forsikringsnæringen samarbeider om analyse, kunnskapsformidling og skadeforebygging, har spilt en sentral rolle.

I 2010 gjennomførte LBK en undersøkelse rettet mot bøndene. Den viste at nær halvparten av branntilløpene på gården hadde sammenheng med elektriske installasjoner. Ytterligere 20 prosent skyldtes elektrisk utstyr.

Funnene ble startskudd for et bevisst arbeid knyttet til sertifisering av el-kontrollører for landbruk, som ga bedring i kontrollenes omfang og kvalitet. Siden 2014 har over 10 000 gårdsbruk hatt kontroll med elektrotermografering, der det benyttes infrarødt kamera. En stor mengde farlige feil er oppdaget og utbedret.

Sammen med Agri Analyse har også vi i Landkreditt forsikring gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brannsikkerhet og skadeforebygging på norske gårder. Blant annet konstaterte vi at egenkontroll av elektrisk anlegg og utstyr med fordel kunne vært foretatt hyppigere.

Vi fant også at brann inntar tredjeplassen når det gjelder forhold bøndene er bekymret for med tanke på fremtidig drift og lønnsomhet, etter rammebetingelser og egen helse.

Annonse

I kommunikasjonen med kundene er brannsikkerhet et viktig tema. Både Landkreditt forsikring og andre selskaper stimulerer til egeninnsats gjennom rabattordninger som premierer varsling og godkjent el-kontroll.

Bøndene har vært aktive i arbeidet med å snu brannstatistikken for driftsbygninger. Nå må det mobiliseres på samme måte for å bekjempe boligbrannene. LBK er allerede i gang med en ny undersøkelse, der bøndene bes besvare rundt 30 spørsmål om brannalarmanlegg, systemer for varsling, elanlegg og kontrollrutiner. Svarene blir viktige for det videre arbeidet.

Samtidig er det mange som undervurderer tiden det tar å gjenoppbygge, og komme i normal rytme igjen.

Vi vet ganske mye om årsakene til boligbranner generelt. Komfyrbranner etter matlaging, overbelastning av det elektriske anlegg og levende lys veier tungt i statistikken. Men vi vet mindre om boligbrannene i landbruket spesielt. Snart får vi flere svar, slik at det forhåpentligvis blir mulig å gi treffsikre anbefalinger om risikopunkter, forebygging og rutiner.

De generelle rådene for å unngå brann er et godt utgangspunkt: Daglig sjekk av om komfyr, vaskemaskin, tørketrommel, belysning og elektriske apparater er slått av når de skal være av, at ikke ovner eller ladere er tildekket og at levende lys ikke brenner uten tilsyn. Månedlig sjekk av røykvarslere og jordfeilbryteren i sikringsskapet. Kvartalsvis sjekk av slukkeutstyr og rengjøring av kjøkkenviften.

En brann er et hardt tilbakeslag, selv om bonden har det forsikringsmessige i orden. Resultatet kan bli driftsavbrudd, praktiske vanskeligheter og negative økonomiske ettervirkninger. Mange som rammes opplever i tillegg psykiske belastninger.

I landbruket er dessuten hovedregelen at bonden bor på gården. Etter en boligbrann kan det bli nødvendig å flytte for en kortere eller lengre periode, noe som også kompliserer driften. Hele livssituasjonen blir brått mer krevende, og risikoen for ikke å mestre det daglige ansvaret øker.

Samtidig er det mange som undervurderer tiden det tar å gjenoppbygge, og komme i normal rytme igjen. Vår erfaring er at en brann kan gi store ringvirkninger, og at det krever stor innsats å komme seg tilbake til situasjonen slik den var. Derfor er det viktig å jobbe systematisk og målbevisst for å unngå å bli rammet.

Egeninnsats blir avgjørende, men også vi som samarbeider med næringen kan bidra. For forsikringsbransjen er virkemidlene blant annet å bidra med informasjon, motivere gjennom rabattordninger som premierer skadeforebygging og dialog med den enkelte gårdbruker.

Mye er oppnådd når det gjelder å redusere antall branner i driftsbygningene. Nå må innsatsen spisses for at utviklingen skal bli like positiv for boligene i landbruket. Den jobben må vi gjøre sammen. Da vil positive resultater raskt kunne vise seg.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Terroristen har rett til ny behandling. Slik må det være