Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bra med fredspris - men er mattilgangen problemet?

Det egentlige problemet er ikke at vi produserer for lite mat, men at vi etter hvert blir for mange og trenger for mye.

I Nobels hage på Nobels Fredssenter har årets fredsprisvinner fått sin skjerm, med logoen til WFP (Verdens matvareprogram). Foto: Vidar Ruud / NTB
I Nobels hage på Nobels Fredssenter har årets fredsprisvinner fått sin skjerm, med logoen til WFP (Verdens matvareprogram). Foto: Vidar Ruud / NTB

Målet er vel at alle skal ha det godt mens vi lever på jorda? Tildeling av Nobels fredspris til Verdens Matvareprogram har derfor positive sider og muligheter.

• 800 millioner, eller 11 prosent av verdens befolkning sulter! Å skaffe mer og bedre nærende mat til dem er uhyre viktig. Det lindrer nød.

• Bedre tilgang på mat hindrer konflikter og kamp om maten og dyrkningsarealene.

• Konfliktene kan bli kilde til ufred og krig. Det hindrer både dyrking og distribusjon.

Tilgangen til mat kan forbedres! Det er derfor uhyre viktig å gi organisasjonen oppmuntring og fornuftige kår.

Dette er forhold som Matvareprogrammet etter hvert bør kunne hjelpe oss å forbedre:

• Deler av verden, inkludert oss, har for mye mat og sløser den bort. Bedre fordeling kan avhjelpe en stor del av problemet. Hønseskrottene kastes og eplene råtner på bakken.

• Jordbruksarealene er ikke fullt utnyttet, og jordbruket kan intensiveres. Kornproduksjonsmengden per flateenhet varierer slik: G7-landene 100 prosent, Norge 64 prosent, Syd-Asia regionen 44 prosent, Afrika syd for Sahara 23 prosent og Somalia 7 prosent! (Se Nationmaster.com/Cereal Yield 2005-2008)

• Det kan satses på matvarer som gir bedre avling og høyere næringsverdi i forhold til arealene som belastes. Eksempelvis kan kassava gi åtte ganger mer energi enn bønner på et jorde, mens hvete kan gi 2,5 ganger så mye protein. Dette fordi disse avlingene kan ventes å bli så mye større enn for bønner. (Se Gardeningplaces.com.)

Samtidig må vi være hjertelig oppmerksom på at mulighetene på alle disse områdene er begrenset. Vi kan ikke i praksis forvente at alle muligheter kan bli optimalt utnyttet! Dessverre må vi også velge mellom økt matproduksjon og oksygen:

• Skal vi satse på mer mat eller på bedre luftkvalitet og klima? Eksempelvis raseres nå den oksygenfornyende skogen i Brasil for økt matproduksjon.

• Økt produksjon og transport av mat belaster miljøet. Jordbruksarealene bygges ned til veier, boliger og industri: Jo mindre mat vi i rimelighet kan klare oss med, i desto større grad kan vi bruke arealene til luftforbedrende skog og klimabevaring.

Annonse

Det er kryssende interesser for å bevare kloden vår!

Det egentlige problemet er ikke at vi produserer for lite mat, men at vi etter hvert blir for mange og trenger for mye. Kloden har en begrenset kapasitet for hvor mange av oss den kan huse. Hovedgrunnen til problemene v i opplever er overbefolkning! Kontrollert befolkningsreduksjon er mer virkningsfullt enn å dekke behovene til en stadig økende befolkning.

Reduserer vi befolkningsmengden kan vi med rimelighet oppnå:

• Bedre luftkvalitet og klima

• Større skogs- og jordbruksarealer, mer natur og mindre forsøpling

• Fornuftig familiestørrelse, bedre familieøkonomi og enklere liv

• Tilstrekkelig tilgang av mat til alle

Situasjonen er kritisk!: Folk får for lite mat og sulter. Temperaturen stiger. Klimaet er rokket ved. Uvær, tørke og branner er ute av kontroll i store deler av verden. Brannene ødelegger verdiene og omdanner alt til CO2. Havene og elvene er i stor grad tømt for fisk. Viktige arter og insekter forsvinner. Pollineringen står i fare.

Jorda og alle slags ressurser blir utpint. Dyrkbar jord blir konfiskert til boliger, industri og veier. Bare i tyntbefolkede Norge er, ifølge SSB, er allerede entredel av jordbruksarealene bygget ned. Havnivået stiger faretruende. Ved nedsmelting av isbreene vil nivået stige 65 meter, har National Geograpic beregnet. Da vil Nederland, Danmark og andre viktige jordbruksområder, samt mange storbyer forsvinne.

Skogen som skulle regenerere oksygen fra CO2 forsvinner. I stedet jubler vi over det mest hysteriske prosjekt noen sinne: Å koste CO2 under teppet; ned i undergrunnen med den! Vi vet at en dag vil den slippe løs igjen! Da kan vi vente en sky mer dødelig enn noen atombombe. (4 prosent i lufta er nok til å kvele deg!)

Men det skjer neppe i vår tid. Det blir også så mye oksygen igjen i lufta at vi kan fortsette å puste lenge ennå! De kaller det karbonlagring, men vi mister nesten tre ganger så mye livsviktig oksygen. Vi roper på mer vekst enda vi vet at den ødelegger alt. Ennå forstår vi ikke at teknologiutviklingen totalt sett skaper mer CO2 enn den sparer oss for.

La oss heller ta rev i seilene mens vi ennå har tid! Det er egentlig enkelt: Ikke få barn som du ikke kan gi et lykkelig liv! Få folk til å forstå at vi er for mange, be dem pent om ikke å få mer enn to barn hver, begrens storfamiliepremieringen, lær alle om familieplanlegging, få slutt på uønsket graviditet, tilby abort og sterilisering, slutt med kunstig befruktning og tilby adopsjon. Vips, så er vi på vei både ute og hjemme!

Bare så synd at vi ikke har noen organisasjon som heller kunne få fredsprisen for å hjelpe oss til en fornuftig og gradvis begrensning av overbefolkningen! Jeg håper dette kan bli et tankekors for deg: Kan du ta initiativ for satsning på dette som i dag kanskje verdens viktigste problem?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Grønn gladnyhet