Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondeopprør og mattrygghet

Hvem vil ta på seg rollen som bondeopprørets politiske spydspiss på Stortinget?

Demonstrerte: Bønder demonstrerte utenfor Stortinget i forbindelse med vårens jordbruksoppgjør. Foto: Terje Pedersen / NTB
Demonstrerte: Bønder demonstrerte utenfor Stortinget i forbindelse med vårens jordbruksoppgjør. Foto: Terje Pedersen / NTB

Bondeopprøret førte til brudd i årets jordbruksoppgjør. Grasrota i jordbruket stod endelig opp og sa klart fra om de økonomiske realitetene i næringa. Over 60.000 personer har støtta oppropet. De krever endring i den jordbrukspolitiske kursen.

Undersøkelser viste at tre firedeler av Norges befolkning støtta bondeopprøret. Jordbrukets faglag måtte lytte og ta hensyn. Det skulle de ha innsett for mange år siden. Nå skal saken behandles i Stortinget 16.juni.

"Jordbrukets faglag måtte lytte og ta hensyn. Det skulle de ha innsett for mange år siden."

Årets situasjon har paralleller til det som skapte Hitraaksjonen i 1975. Også da var det elendig økonomi i jordbruket. Oljekrisa la grunnlaget for debatten som skapte den grønne bølgen på 1970 tallet.

Nå har vi hatt ekstremtørken i 2018. Den viste klimaets avgjørende betydning. Utryggheten ved norsk matforsyning kom fram. Sikkerhetspolitisk øker usikkerheten. Handelskonflikter mellom Europa og Kina er daglige nyheter.

Hitraopprøret førte til Stortingets opptrappingsvedtak 1.desember 1975 og den første ernæringsmeldingen St.meld. nr. 32 (1975-76). Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk. Sosialistisk Venstreparti sin hedersmann Berge Furre, med sin rådgiver, gardbruker Helge Bergo, spilte en nøkkelrolle for å realisere samspillet mellom folks behov for trygg sunn mat og gardbrukerens behov for inntektsmessig jamstilling med andre yrkesgrupper.

Det avgjørende nå er hva bondeopprøret vil føre til?

Ingen privat næring er mer politisk styrt enn norsk jordbruk. Dagens situasjon er et resultat av politiske vedtak. Eller mer presist: manglende åpne politiske avklaringer i Stortinget. Dette har lagt grunnlaget for at en elite har hatt et hegemoni i debatten, noe som har skapt dagens kritiske situasjon, med svekka mattrygghet for den norske forbruker og elendige næringsinntekter for gardbrukeren.

For hva er kort fortalt situasjonen:

Sjølforsyningsgraden av jordbruksmat produsert på norske planter er om lag 40% av folks behov. Sveits som er det landet i Europa som ligger nærmest Norge har 50%.

Sunn mat uten bruk av vekstfremmende antibiotika i foret til dyra våre gir bedre kvalitet, men koster mer enn i land som tillater dette. Eksempelet er Naracin i kylling fôret som dessverre er lovlig til bruk i EØS-området, men som bla Norgesgruppen – på vegne av norske forbrukere – fikk vekk i norskprodusert kylling.

Annonse

Tryggere mat og matforsyning, bedre dyrevelferd samt mindre bruk av sprøytemidler er mer krevende og i mange tilfeller mer kostbart. Kvalitet koster. Siden vi kan sikre et nasjonalt jordbruksmarked gjennom internasjonalt godkjent tollvern har Stortinget mulighet til å forene forbrukerens og gardbrukerens ønske om bedre kvalitet til en bedre pris. Det er et spørsmål om politisk vilje og å valg av beste tollvern.

Dagens beregna inntektstall for gardbrukerens inntektsnivå og inntektsutvikling er «politisk korrigert» slik at yrkesutøverne ikke kjenner seg igjen. Dette er et hovedpunkt i bondeopprøret. Ærlighet og fakta må legges til grunn for offentlig debatt. Bondeopprøret krever reelle tall for inntekt per årsverk på nivå, for derved å kunne sammenlignes med andre yrkesgruppers lønn per årsverk. Dette må gjelde for samme kalenderår, 2021.

Arbeidsproduktivitets forbedringer i norsk jordbruk har på 2000 tallet vært mellom 3 og 6 prosent. Dette er ekstremt høgt sett i forhold til anna norsk arbeids- og næringsliv. Vi må huske at ved for eksempel 5 prosent årlig vekst i arbeidsproduktivitet, vil produsert mengde pr arbeidstime dobles hvert 14. år.

Dette er resultat av blant annet økt innsats av kapital. Kombinasjonen av kraftig økt gjeldsbyrde, manglende godtgjørelse av egenkapital samt markedsprisøkning på jordbruksråvarer som har vært lavere enn prisstigningen, har skapt krise for de bønder som har satsa stort. Næringa må beholde produktivitetsforbedringa.

Bevilgningen over statsbudsjettet har blitt konsentrert hos stadig færre gardsbruk med stor produksjon, stikk i strid med formålet. Konsekvensen er at vanlige familiebruk på hel- eller deltid legger ned driften og kulturlandskapet preges av gjengroing. Vi må realisere formålet med bevilgningene.

Import av kraftfôr (korn og soya) fra bl.a Brasil har økt tilsvarende omlag 1 mill dekar norsk kornjord bare på 2000-tallet! Norsk jord blir derfor utkonkurrert og vårt jordbruksareal reduseres. Det er helt logisk. Det er kraftfôrpriser som bestemmer verdien av graset. Bedre lønnsomhet i grasproduksjon krever høgere kraftforpriser. Samling om felles sak – kornsaken.

Hva trengs så fra Senterpartiet ved behandlinga av jordbruksoppgjøret i Stortinget for å sikre interessene til forbruker og gardbruker?

Samfunnsoppdraget: En forpliktende plan for styrking av matvaresikkerheten til 50 prosent for jordbruksmat produsert på norsk jord innen utgangen av 2025.

Jamstilling av inntekt: Forpliktende plan for opptrapping av inntekter for jordbruksarbeid til nivået for gjennomsnittet i resten av samfunnet. Jordbruksinntekt pr. årsverk = lønnsinntekt pr. årsverk. Realiseres innen utløpet av 2025.

Disse to hovedkravene må inn i en ny regjeringserklæring. Bare en rødgrønn regjering vil utfra erfaring realisere dette.

Sjøl er jeg forplikta til å fortsette arbeidet for en kunnskapsbasert debatt som sikrer forbrukerens behov for nok og trygg kvalitetsmat. Styrke driftsmåter som styrker fruktbarheten i jorda. Sikre økonomisk jamstilling bonde – arbeider. Alliansebygginga må forsterkes. Dette er krevende, men helt nødvendig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Rask heving av inntekta kan gi bismak for bønder