Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bonden som fredsskaper

Den brasilianske agronomen og landbrukseksperten Alysson Paolinelli er verdig Nobels fredspris for sin innsats for matproduksjon.

Fra import til eksport: Brasil er i dag  verdens fjerde største produsent av matvarer og et av de land som eksporterer mest mat i hele verden. Her ser vi innhøsting på en sukkerplantasje. Foto: Mostphotos
Fra import til eksport: Brasil er i dag verdens fjerde største produsent av matvarer og et av de land som eksporterer mest mat i hele verden. Her ser vi innhøsting på en sukkerplantasje. Foto: Mostphotos

Hvorfor er matproduksjon så viktig for å skape fred?

Siden 2013 har jeg vært bonde. I Brasil driver jeg Umoe Bioenergy som med sine 44.000 hektar land årlig prosesserer 2,8 millioner tonn sukkerrør for å produsere etanol. Fra mitt utkikkspunkt i Brasil har jeg vært vitne til noen av de mulighetene den brasilianske landbruksrevolusjonen har skapt.

"Det er et tankekors at all oppmerksomhet om brasiliansk jordbruk her i Norge er negativ, til tross for de viktige bidragene Brasil gir til bærekraftig matproduksjon."

Det er et tankekors at all oppmerksomhet om brasiliansk jordbruk her i Norge er negativ, til tross for de viktige bidragene Brasil gir til bærekraftig matproduksjon.

På 1970-tallet var Brasil importør av grunnleggende matvarer til egen befolkning. Gjennom investeringer i vitenskap, teknologi og menneskelig kapasitetsbygging utviklet Brasil sitt landbruk slik at en sikret egen forsyning av mat og reduserte kostnadene til mat som andel av husholdningenes utgifter. Men Brasil gikk lenger. De er i dag verdens fjerde største produsent av matvarer og et av de land som eksporterer mest mat i hele verden.

Landbrukseksperten Alysson Paolinelli var hjernen bak denne matrevolusjonen. Brasils landbruk ble drevet fremover ved å prioritere vitenskap. De skapte en ny metode for å drive tropisk jordbruk gjennom forskning.

Flaggskipet var det brasilianske landbruksforskningsselskapet (Embrapa). Paolinelli opprettet også Brazilian Technical Assistance and Rural Extension Corporation (Embrater) med flere programmer for investeringer i jordbruk og regional utvikling. Som landbruksminister (1974-1979) opprettet han flere institusjoner og tok mange politiske initiativer for å transformere det tradisjonelle landbruket i Brasil til moderne industri.

Med blikket festet mot fremtiden skapte han Cerrado Development Programme (Polocentro), som bidro til utviklingen av Cerrado. Han var også medvirkende i etableringen av Proálcool verdens første stor-skala program for å produsere renere brensel av biomasse.

I dag høster vi fruktene av arbeidet med effektivisering av matproduksjon, matsikkerhet og tropisk landbruk. Brasil gir i dag viktige bidrag til virkeliggjøringen av FNs bærekraftsmål nr. 2 om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og fremme bærekraftig landbruk.

Annonse
Landbruk er hovedaktiviteten til befolkningen i de fleste fattige land – samtidig som disse også er mest sårbare for konsekvensene av krig og konflikt, skriver Jens Ultveit-Moe.  Foto: Terje Pedersen / NTB
Landbruk er hovedaktiviteten til befolkningen i de fleste fattige land – samtidig som disse også er mest sårbare for konsekvensene av krig og konflikt, skriver Jens Ultveit-Moe. Foto: Terje Pedersen / NTB

Det er liten tvil om Paolinellis innsats for globalt landbruk. Men fortjener han Nobels Fredspris for dette arbeidet? Jeg mener svaret er ja.

For det første er mangel på mat eller økte matutgifter er en utløsende faktor for politisk uro, konflikt og krig. Blant de historiske eksemplene er kanskje den franske revolusjon mest kjent.

I forkant av revolusjonen i 1789 hadde Frankrike opplevd en kraftig økning i brødprisene grunnet dårlige kornavlinger. Økningen av brødprisen var en utløsende faktor til at mennesker i desperasjon tok til gatene og la grunnlaget for revolusjonene som endret ikke bare Frankrike, men et helt kontinent. I nyere tid så vi at mat og matvarepriser som en medvirkende faktor for den arabiske våren i 2011. Dette opprøret skjedde i bakkant av at regionen opplevde historisk høye priser på mat.

Landbruk er hovedaktiviteten til befolkningen i de fleste fattige land – samtidig som disse også er mest sårbare for konsekvensene av krig og konflikt. Det å produsere nok mat og holde matutgifter på et nivå også de fattige kan bære er viktig for å opprettholde fred og stabilitet. Det har Brasil klart – mye takket være Alysson Paolinelli.

For det andre er måten vi produserer mat på viktig for å forhindre krig og konflikt. I mange deler av verden er det mangel på innsatsvarer i landbruket. Vann er et slikt eksempel.

Mangelen på vann kan føre til konflikter mellom ulike grupper. En kjent problematikk er konflikten mellom bofaste jordbrukere og nomader som driver med dyrehold. I mange land oppstår det ofte konflikt mellom disse gruppene fordi det er mangel på ressurser. Paolinelli har i Brasil og andre steder satt søkelys på at løsningen på de konflikter som ressursmangel skaper, er å øke effektiviteten i landbruket slik at det blir nok til alle. Derfor har hans kandidatur også støtte fra akademikere og institusjoner fra flere afrikanske land.

Det tredje momentet som taler for at Nobels fredspris bør tildeles Paolinelli er at han gjennom hele sitt liv har arbeidet for at den kunnskap og de erfaringer Brasil har gjort skal deles med hele verden. Han har alltid hatt som visjon at det er kunnskap som driver landbrukets utvikling fremover. Han har derfor igangsatt en rekke prosjekter og initiativer for å dele kunnskap utover Brasils egne grenser. Denne kunnskapen har påvirket måten mat produseres på i mange land. Alysson Paolinellis arbeid har derfor bidratt til fred og stabilitet ikke bare i Brasil, men i mange land.

Lederen for verdens matvareprogram har sagt at “det finnes ingen fred uten mat og ingen mat uten fred». Derfor fortjener de menneskene som står fremst i kampen for global matvaresikkerhet Nobels fredspris.

Neste artikkel

En selvmotsigelse