Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelaget på jordet

Om vi fortsetter å nedprioritere nødvendige endringer i matsystemet vårt vil det gjøre oss dårlig forberedt på fremtiden.

Uforståelig: Det er uforståelig at bøndene sitter på gjerdet mens interessen for norsk og plantebasert mat skyter i været, mener forfatterne av kronikken.
Uforståelig: Det er uforståelig at bøndene sitter på gjerdet mens interessen for norsk og plantebasert mat skyter i været, mener forfatterne av kronikken.

I Nationen forleden går Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, hardt ut mot SVs nye forslag om å redusere kjøttproduksjon og forbruket her til lands. Han mener at det foreslåtte tiltaket er feil medisin og at endret kosthold går på tvers av klimaavtalen.

Men i bøndenes klimaavtale med regjeringen har staten tatt på seg ansvaret for å endre det norske kostholdet slik at det blir i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd, som igjen vil redusere utslippene indirekte, og om produksjonen samtidig legges om vil det gi økt norsk selvforsyning.

«Alle» er enige om at vi må kutte klimagassutslippene, også fra jordbruket - SV går nå foran og vektlegger det tiltaket som Miljødirektoratet i årevis har fremmet som det aller mest ressurseffektive klimatiltaket i jordbruket, nemlig kostholdsendring mot mer plantebasert mat.

Ifølge Klimastiftelsen vil utslippene fra matforbruket ligge relativt uendret om vi ikke reduserer forbruket av kjøtt. Da er det er uforståelig at Bondelaget og bøndene fremdeles sitter på gjerdet og snakker om avlsarbeid, gjødselhåndtering og biogassproduksjon, samtidig som interessen for norsk og plantebasert mat skyter i været.

"Nordmenn er allerede er i ferd med å omstille seg til et mer plantebasert kosthold."

For nordmenn er allerede er i ferd med å omstille seg til et mer plantebasert kosthold. I 2020 sank det norske kjøttforbruk med 2,5 prosent, og forbruket er nå på det laveste siden 2006, i følge Animalia. Samtidig kunne Ipsos i slutten av 2020 melde at hele 8 prosent av nordmenn nå spiser plantebasert, mens nesten en av fire nordmenn spiser helt eller delvis plantebasert, såkalte flexitarianere.

Ifølge en annen undersøkelse fra Mintel i juli 2020 så svarte 59 prosent av norske forbrukere at de innimellom, ofte eller alltid begrenset sitt kjøttinntak. Kun 15 prosent svarte at de aldri gjorde det. I tillegg er flere mottakelige til å prøve nye matvarer, og mange vil gjerne kjøpe norsk mat om de kan. Dette må oppmuntres og legges langt mer til rette for slik SV foreslår.

Samtidig bør den vegetabilske maten vi spiser stadig mer av i størst mulig grad være norsk. Men de senere årene har norskandelen på grøntmarkedet sunket, til tross for at mulighetene for å øke produksjonen og verdiskapingen av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter er stor.

Også i veksthusproduksjon er det gode fremtidsutsikter; forskningsprosjektet Biofresh, som ledes av Nibio, viser at vi får avlinger langt over snittet og som er mer miljøvennlige enn importerte i norsk veksthusproduksjon.

Samtidig er det ifølge Nibio og Agrianalyse et stort mulighetsrom for økt produksjon av korn og proteinvekster i Norge.

For å få til det må budsjettstøtten over jordbruksavtalen vris bort fra husdyr og over til matvekster. Ifølge OECD er det ingen som subsidierer landbruket sitt så mye som Norge, og i dag får husdyrsektoren hele 96 prosent av subsidiene, til tross for utvetydig kunnskap om at landbruket må omstille seg.

Ifølge Klimakur vil deres foreslåtte kostholdstiltak øke norsk selvforsyning med 11 prosent, ikke redusere den, dette stemmer overens med forsking fra både Nordisk ministerråd og Universitetet i Nord som begge konkluderer med betydelig økt selvforsyning ved redusert kjøttproduksjon i henholdsvis Norden og Norge. Og i følge Ruralis er det ingen motsetning mellom klimakutt, kjøttkutt og opprettholdelse av norsk landbruksareal – et effektivt virkemiddel for å opprettholde areal er å øke arealtilskuddet.

Om vi fortsetter å nedprioritere nødvendige endringer i matsystemet vårt vil det gjøre oss dårlig forberedt på fremtiden. Myndighetene og jordbruket har nå muligheten til å virkelig gjennomføre en storstilt satsing på produksjon av korn, frukt, grønt og proteinvekster, dette er et kinderegg som vil kunne føre til reduserte klimagassutslipp, bedre folkehelse, økt selvforsyning, bedre dyrevelferd og økt verdiskaping i verdikjeden for mat.

I Klimakur kom det frem at 14 prosent av norske bønder allerede kunne tenke seg å legge om fra produksjon av fôr eller husdyr til å produsere matvekster, dette er en gylden mulighet som kan forsterkes om vi øker overføringene til plantebasert matproduksjon, og legger til rette med støtte- og risikoavlastningsordninger for bønder som ønsker å omstille seg.

Neste artikkel

Rekruttering, men ikke for enhver pris