Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Blir dyrket kjøtt en viktig del av framtidens matproduksjon?

Kjøtt dyrket i fabrikker er på vei mot markedet i utlandet – og matgiganter investerer. Blir det et nisjeprodukt eller noe for alle?

Kunstig: Kjøttbolle, dyrket fram i et laboratorium. Foto: Memphis Meats

«Den hotteste teknologien i Silicon Valley», skrev Fortune Magazine for noen år siden om kjøttboller laget i laboratorier. Ifølge tilhengere vil kjøtt dyrket fram på fabrikker gi en tilnærmet dyrefri produksjon, en helt annen kontroll på mattryggheten, være et viktig bidrag for å øke matproduksjonen i verden og redusere klimaavtrykket av produksjonen. Er det realitet eller kun dagdrømmer fra visjonære investorer og teknologioptimister?

Den første dyrkede burgeren ble laget i Nederland i 2013 og kostet omtrent to millioner kroner. Dermed ble det bevist at det går an. Siden den gang har teknologien utviklet seg videre, og enkelte bedrifter tror at de i 2021 kan lage burgere for under 100 kr stykket.

I dag finnes det omtrent 26 oppstartsselskaper som ønsker å lage ulike dyrkede produkter, inkludert biff, kylling, svinekjøtt, tunfisk, laks og reker. Globale matvaregiganter investerer i oppstartsselskapene. Det samme gjør milliardærer som Bill Gates, Richard Branson og Sergey Brin.

Produksjon av kjøtt i bioreaktorer krever også energi og andre innsatsfaktorer.

Så vil vi legge lab-burgere i handlevogna om få år? Debatten rundt dyrket kjøtt er mer nyansert enn man kan få inntrykk av. Dette gjenspeiles også i navneforslag, som foruten dyrket kjøtt er laboratoriekjøtt, rent kjøtt, cellebasert kjøtt, dyrefritt kjøtt, syntetisert kjøtt og kunstig kjøtt.

Annonse

Hvordan blir dyrket kjøtt laget? En muskelprøve hentes ut fra et dyr, for eksempel fra ei ku. I denne prøven er det muskelstamceller. Stamcellene, som i utgangspunktet kan dele seg mange ganger, blir dyrket i en bioreaktor sammen med næringen de trenger. Resultatet, når muskelcellene blir mange nok og smelter sammen, blir en celleansamling som i hovedsak består av proteiner. Proteinproduktet kan inngå i pølser, karbonader og andre farseprodukter og dermed redusere bruken av tradisjonelt kjøtt. Det er også mulig å lage hele kjøttstykker, men det er langt mer utfordrende. Fett, bindevev og blodårer må da på plass for å få riktig tekstur, smak og farge.

Næringen til muskelcellene i reaktoren har ofte vært serum (blod) fra kalvefostre. Kalveblod inneholder alle næringsstoffene som trengs. For å kalle det en bærekraftig og etisk forsvarlig produksjon, må vi finne erstatninger. Plantebaserte kilder og biprodukter fra matindustrien kan være alternativer, eller skreddersydde mikroorganismer som lager de næringsstoffene som trengs.

Er færre slaktedyr gunstig? Vi kan lage 10.000 kilo kjøtt fra 1 gram muskelprøve fra ku, ifølge optimistiske estimater. Da vil vi dramatisk kunne redusere antall dyr til kjøttproduksjon – et argument som mange omfavner, særlig dyrevernere og veganere. Mindre bruk av energi og vann, mindre utslipp av klimagasser og mindre bruk av landarealer blir også trukket frem i debatten om dyrket kjøtt. Klimaregnskapet er imidlertid ikke så enkelt, for produksjon av kjøtt i bioreaktorer krever også energi og andre innsatsfaktorer. Overgang til bruk av fornybar energi vil være sentralt.

Kutt i husdyrhold i Norge vil gi færre dyr på beite. Nesten 35 prosent av de truede artene lever i kulturlandskapet, og gjengroing av beiteområder gir tap av artsmangfold. En stor del av dyrkbar jord egner seg best til å dyrke dyrefôr, i tillegg til at større landområder passer best til beite og ikke kornproduksjon. Hold av husdyr gjør at vi selv kan produsere en del av den maten vi trenger i Norge, som kjøtt, melk og egg.

Er dyrket kjøtt et reelt alternativ? Om kjøtt produsert i bioreaktorer vil hevde seg i den tøffe konkurransen om hylleplass i butikkene, avhenger av om teknologien tar kvantesprang og blir effektiv og rimelig nok, samt om vi får et produkt som ser bra ut og smaker godt. Teknologisk utvikling står sentralt: klarer vi å finne gode næringskilder til muskelcellene? Klarer vi etter hvert å lage hele kjøttstykker? Forbrukernes respons vil være avgjørende for markedssituasjonen. Det er sannsynlig at langt fra alle vil omfavne dyrket kjøtt. Noen av de få undersøkelsene som er gjort, viser at mange er villig til å prøve, men at færre vil erstatte vanlig kjøtt med dyrket kjøtt.

Kjøtt dyrket i bioreaktorer kan åpne opp for nye muligheter kulturelt sett. Vil veganere omfavne dyrket kjøtt? Kan lab-bacon bli kosher-mat? Den største kosher-sertifiserende organisasjonen i verden ser på hvordan de skal klassifisere dyrket kjøtt. Flere oppstartfirma er i Israel.

Blir saken (dyrket)biff? Demonstrasjonsprodukter er utviklet og store selskaper er involvert. Det er derfor ikke helt usannsynlig at dyrkede hamburgere eller kyllingnuggets vil komme i kjøledisken på butikken. Men det er usikkert om det blir et nisjeprodukt eller mainstream. Vi går derfor en ukjent, men særdeles interessant kjøtt-framtid i møte.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Digitalt landbruk bekjemper sult