Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Biola er årsaken til laber suksess for økologiske meieriprodukter

Økologiske meieriprodukter har kun laber suksess i Norge fordi de i realiteten ikke er et satsingsområde hos Tine.

Strider med økoregler: Tine kan bruke merkevarenavnet Biola i markedsføringen av ikke-økologiske meieriprodukter, hvilket de facto er i strid med økologiregelverket, skriver forfatteren av innlegget. Foto: Mostphotos
Strider med økoregler: Tine kan bruke merkevarenavnet Biola i markedsføringen av ikke-økologiske meieriprodukter, hvilket de facto er i strid med økologiregelverket, skriver forfatteren av innlegget. Foto: Mostphotos

Uten satsing på økologiske meieriprodukter hos Tine, men tvert om, anonymiseres de økologiske meieriproduktene. Når anonymiseringen forsterkes av lovstridig markedsføring av et viktig segment i Tines portefølje, blir det håpløst for Rørosmeieriet, Kolonihagen med flere.

Økologiforordningene har siden 1991 og frem til den siste kom i 2018, hatt et tydelig mål om å hindre anonymisering av økologiske produkter og beskytte økologiske produkter mot villedende markedsføring av ikke-økologiske produkter. Særlig er det innskjerpet hvilke ord og sammensetninger av ord som er forbeholdt økologiske landbruksprodukter. Unntakene er over tid blitt færre og harmoniseringen tydeligere.

Offentlig tilgjengelig dokumentasjon viser langt på vei at Tines manglende satsing på økologiske meieriprodukter skyldes Biola, en serie produkter som omfatter syrnet melk, fruktdrikk og yoghurt.

Samme dokumentasjon viser også at Mattilsynet i mai 2010 etablerte en irregulær særnorsk forvaltning av økologiforordningens bestemmelse som gjelder bruken av ordet «Bio» eller avledninger av ordet «Bio». Dermed kunne Tine fortsatt bruke merkevarenavnet Biola i markedsføringen av ikke-økologiske meieriprodukter, hvilket de facto er i strid med økologiregelverket.

I høringsinnspillet til ny økologiforskrift kommer Tine med samme argumentasjon som man kom med overfor Mattilsynet i 2010. Norske forbrukere forbinder ikke «Bio» eller avledninger av ordet «Bio» med økologi og derfor bør det tillates å bruke merkevarenavnet Biola i markedsføring av ikke-økologiske produkter.

Kravet i den nye forordning, om at ordet «Bio» og avledninger av ordet kun må anvendes i markedsføring av og merkevarenavn på økologiske produkter, er ikke nytt. Det framgår også av den tidligere forordning.

Forordningen var tydelig på at bestemmelsen gjelder i hele fellesskap og på alle språk. En dom ved EU-domstolen (C-107/04) fra 2005 stadfester at ordet «biologique», som på spansk ikke viser til den økologiske produksjonsmetoden, er forbeholdt økologiske produkter, også på det spanske marked, fordi et likende ord blant annet på fransk viser til den økologiske produksjonsmetoden.

Mattilsynet hevder at en vurdering av om ordet «Bio» eller avledninger av ordet «Bio» er egnet til å villede vil variere mellom land avhengig av språk. Det er noe av grunnlaget for at Biola under vurderingen for flere år siden ikke ble betraktet som villedende merking for forbruker.

Selv om dansker og nordmenn ikke alltid forstår hverandre, er forståelsen av ordet «Bio» og avledninger av ordet «Bio» identiske. På ingen av språkene forbindes «Bio» med økologi, men av den danske veileder om merking framgår en annen forståelse enn den Mattilsynet forsøker seg på.

Av veilederen framgår det at ordet «Bio» eller avledninger av ordet «Bio» ikke må brukes i markedsføring av ikke-økologiske landbruksprodukter. Forbudet omfatter også varemerkenavn, også selv om man på dansk ikke forbinder ordet «Bio» eller avledninger av ordet med økologi.

Regjeringen skriver på sin hjemmeside også at forbudet mot bruk av begrepet økologisk (på alle EU-språk) og avledede begreper som «øko» og «bio» på ikke-økologiske produkter videreføres.

Problemet er ikke om det skjer en villedning av forbrukerne eller ikke, men at Biola ikke er et økologisk produkt.

Bonden får i dag en merpris på 85 øre pr liter produsert økologisk melk, og all merpris til bonden finansieres av melken som omsettes i økologiske produkter. Med dagens anvendelse innebærer dette at aktørene betaler nesten det dobbelte, hele kr. 1,40 pr liter økologisk melk de anvender.

Hadde Tine brukt økologisk råvare i Biola-produktene hadde utnyttelsesgraden vært vesentlig høyere, ikke 55 prosent som den er i dag, og konkurrentene på øko-markedet hadde sluppet å belaste kostnader utover merpris på den faktisk anvendte råvaren inn i markedet for økologiske meieriprodukter.

Merutgift hos industriaktør kan ganges med 1,5 – 3 på vei til prislappen i butikkhyllen, og vi får en prising av de økologiske produktene som i ordets rette forstand ikke er bærekraftig.

Tines produkter dekker cirka 40 prosent av markedet for økologiske meieriprodukter. Konkurrentene kjøpte i 2021 cirka 16 millioner liter økologisk melk av Tine og hadde dermed en merkostnad på 8 – 9 millioner som følge av den lave anvendelsesgraden, forårsaket av at Biola-produktene ikke produseres på økologisk melk.

Biola-produktenes konvensjonelle melkeanvendelse blir med dette å definere som et regulært konkurransehemmende tiltak, med Landbruks- og matdepartementets velsignelse.

Da det er statens feilaktige forståelse av økologiregelverket, som ligger til grunn for at Tine ikke trenger å bruke økologisk råstoff i Biola, er det også staten, som er erstatningsansvarlig for tap aktørene har hatt som følge av lav utnyttelsesgrad og kunstig høy råvarepris. Det EØS-rettslige erstatningsansvar rammer for fult her.

Neste artikkel

Kjøtt og bærekraft