Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Beredskap mot alvorlige dyre- og fiskesykdommer

Katastrofe: Skrantesyke kan legge viltbestander i Norge øde. Derfor tas sykdomsnær rein ut. Foto: Sondre Dalaker/NRK

I internasjonal sammenheng er norsk dyrehelse i verdenstoppen, noe som bekreftes i rapporter fra Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Sykdomsstatus overvåkes både gjennom overvåkingsprogrammer finansiert av Mattilsynet, og ved prøvetaking av syke og døde dyr. Resultatene viser at det sjelden påvises meldepliktige sykdommer i Norge. Vår gode dyrehelsestatus er av stor verdi for samfunnet.

Mattilsynet har forvaltningsansvar for dyrehelse, mattrygghet og dyrevelferd. Mattilsynets primære oppgave er å utforme regelverk, drive veiledning, føre tilsyn og om nødvendig fatte vedtak. Mattilsynet har sitt oppdrag fra tre departementer; Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet, og er statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler.

Hvordan oppdages ny dyresykdom? Mattilsynet har et landsdekkende mannskap som regelmessig tar ut overvåkingsprøver og rykker ut ved mistanke om smittsom sykdom. Praktiserende veterinærer, fiskehelsebiologer, organiserte helsetjenester innen bransjene og våkne dyreeiere er viktige ører og øyne som bistår. Mattilsynet har døgnkontinuerlig beredskapsvakt.

Mattilsynet har et landsdekkende mannskap som regelmessig tar ut overvåkingsprøver og rykker ut ved mistanke om smittsom sykdom.

Mattilsynet er avhengig av Veterinærinstituttet og andre institusjoner til kunnskapsstøtte og analyser. Det gjelder både ved akutte sykdomsmistanker, løpende overvåking, regelverksutvikling og kunnskap om nye mulige trusler.

Matloven, med tilhørende forskrifter, beskriver dyresykdommer og hvordan de skal bekjempes. Som medlem av verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) er Norge forpliktet til å følge kriteriene for diagnostisering som de angir.

Annonse

Mattilsynets oppgave er å forebygge, overvåke sykdomssituasjoner og bekjempe alvorlige sykdommer ved utbrudd. Tiltakene innbefatter prøveuttak, pålegging av karantene og eventuelle andre tiltak.

Veterinærinstituttet er et beredskaps- og forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet som arbeider på oppdrag fra myndigheter, forvaltning og næringsliv. Instituttet er en offentlig etat under Landbruks- og matdepartementet, og utfører oppgaver etter oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Veterinærinstituttet skal levere forskning av høy vitenskapelig kvalitet, faglig støtte til den offentlige forvaltningen og kunnskap for å bidra til god måloppnåelse og godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. I beredskapen mot alvorlige sykdommer bistår Veterinærinstituttet Mattilsynet, veterinærer og produsenter over hele landet i arbeidet med å hindre spredning av smittestoffer og utvikling av sykdom hos dyr og mennesker.

Veterinærinstituttet skal også utvikle uavhengige, vitenskapelige, faglige råd som setter myndighetene i stand til å utvikle regelverket og til å håndtere og forebygge sykdom hos dyr og helseskadelige stoffer og smittestoffer i mat og fôr. Veterinærinstituttet skal videre utvikle kunnskap som kan fremme dyrevelferd.

Våren 2020 flytter Veterinærinstituttet til nye lokaler i Ås. Instituttets evne til å ta i bruk de nye fasilitetene ved bruk av nye metoder, endrede samarbeidskonstellasjoner etc, er avgjørende for å videreføre den gode statusen for norsk dyre- og fiskehelse. En avgjørende faktor er Veterinærinstituttets evne til å tilpasse seg endringer i eksterne og interne rammebetingelser. Dette gjelder spesielt i forhold til den faglige og teknologiske utviklingen innen det veterinærfaglige området.

I tett samhandling skal Mattilsynet og Veterinærinstituttet sikre en høy og kunnskapsbasert beredskap mot nye og eksisterende trusler mot vår unikt gode dyrehelse. Norge skal være et foregangsland for å utvikle kompetanse og metoder som sikrer friske dyr og trygg mat, også i tiden som kommer. Det krever at nye teknologiske muligheter tas i bruk og at tilgjengelige ressurser utnyttes best mulig. Dette forutsetter både overvåkenhet og handlekraft.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi må hente barna