Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Beredskap – bedre føre-var …

Krigen i Ukraina har nok en gang satt beredskap på dagsorden. Beredskap er kort fortalt å forberede oss på å håndtere ekstraordinære og uventede hendelser.

Kriselager: Vi bygger ikke beredskapslagre for et Norge i normalsituasjon, skriver kronikkforfatterne. Her kornsiloene i Stavanger sentrum. Foto: Siri Juell Rasmussen
Kriselager: Vi bygger ikke beredskapslagre for et Norge i normalsituasjon, skriver kronikkforfatterne. Her kornsiloene i Stavanger sentrum. Foto: Siri Juell Rasmussen

Norge er et robust land, men det synes som om vi fort glemmer beredskapen når krisene går over. I 2000 understreket Sårbarhetsutvalget at beredskapsarbeidet drives fram av uforutsette hendelser heller enn helhetlige analyser av risiko og felles målsettinger.

Det er når krisene slår inn over oss at svakheter i den norske beredskapen blir synlige. Slik som nå da helseberedskap og matsikkerhet igjen er på agendaen.

Feilslått beredskapstiltak I:

I 2016 argumenterte Anne Markestad ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og – beredskap for at mangel på legemidler er et globalt problem, et problem som også skaper nasjonale utfordringer.

Hun fikk støtte fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som i 2018 pekte på en økende legemiddelmangel i Norge de siste 10 år. Året etter publiserte DSB en rapport over de mest alvorlige hendelser som kan ramme Norge.

To scenarioer med høy risiko som DSB kom fram til var pandemi og legemiddelmangel. Hvis vi skal ha en risikobasert tilnærming må vi bruke slike analyser og rapporter som grunnlag for forebygging og beredskapsarbeid. Det gjorde vi ikke. Pandemien slo inn over oss og rystet både helsevesenet og politiske myndigheter. Legemiddelmangel er en stadig tilbakevendende utfordring.

Feilslått beredskapstiltak II:

Norge har i tiårene etter den kalde krigen sakte, men sikkert, bygd ned beredskapslagre for korn. I Oslo er kornsiloer bygd om til studentboliger, i Kristiansand ombygges i disse dager kornsiloene til nytt kunstgalleri.

I Stavanger argumenterer næringslivsinteresser for at kornsiloene bør rives fordi tomtene de står på er «indrefileten» blant tomter med stort potensial for utvikling.

Annonse

Dette er bare noen eksempler på at beredskapen bygges ned. I en kronikk i Nationen i 2013 tok daværende Forsvarssjef Harald Sunde til orde for å reetablere norske beredskapslagre for korn for å være bedre rustet i møte med en eventuell global matkrise.

I 2019 argumenterer imidlertid Regjeringen v/Landbruksdepartementet for at det ikke er behov for å opprette et beredskapslager for korn, fordi de anslår at det er usannsynlig at tilgangen på korn forsvinner.

"Pandemien og krigen i Ukraina viser oss at beredskapstanken under den kalde krigen fortsatt er relevant i Norge i 2022."

Argumentene er at «både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser og at en fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid ikke blir sett på som realistisk». Nasjonal kornproduksjon svinger imidlertid veldig, basert på nedbørsmengde og temperatur i noen kritiske sommermåneder.

Klimaendringer gjør dette mer uforutsigbart. Når det gjelde import av korn, så er det selvsagt avhengig av at den internasjonale produksjonen og logistikken fungerer. Kornkammeret til Europa er Ukraina og Russland, to land som har vært i konflikt siden 2014 etter den russiske annekteringen av Krim-halvøya.

Den konflikten har nå eskalert til full krig. Spørsmålet er nå om produksjon og logistikk vil fungere også i en tid med krig. Norske myndigheter har argumentert for at det ikke vil være handelsrestriksjoner på matvarer i en fremtidig krise. Er dette en naiv tilnærming?

Vi bygger ikke beredskapslagre for et Norge i normalsituasjon. Vi lager beredskapslagre for det utstyr og de forsyninger vi tenker vil være kritiske i en unormal situasjon. Vi er dermed villige til å bruke ressurser på beredskap for å håndtere uforutsette og ekstraordinære situasjoner.

Beredskap bygger dermed på en forståelse av at det kan oppstå situasjoner vi ikke har forutsett, situasjoner vi må være forberedt på å håndtere. Under den kalde krigen var dette åpenbart. Pandemien og krigen i Ukraina viser oss at beredskapstanken under den kalde krigen fortsatt er relevant i Norge i 2022.

Både pandemien og krigen i Ukraina vil etter hvert gå over. Konflikter, kriser og kriger kommer og går. Det vil komme nye pandemier og nye kriser som stiller krav til beredskap. I kost-nytte vurderinger av ulike tiltak kan vi også i fremtiden bli møtt med argumenter om at det er meget uøkonomisk og dermed unødvendig å bruke penger på beredskapslagre.

Det er argumenter som det er lett å fremføre i en normalsituasjon. Beredskapslagre verdsettes dessverre bare i ekstraordinære situasjoner. Dette er en naiv tanke. Det er lett å glemme, når himmelen er blå og sola skinner; at det ganske sikkert vil komme fremtidige uværsdager i form av nye pandemier, energikriser eller internasjonale konflikter.

Neste artikkel

Tøys om importvernet