Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Avgjørende toppmøte om mat

Torsdag 23. september avholdes kanskje det viktigste møtet mellom verdens ledere dette tiåret – FNs toppmøte på bærekraftige matsystem. Det er møtet de færreste har hørt om, men som vil påvirke livene til enhver av oss de neste tiårene.

Fjernere mål: Antall mennesker som er feil- og underernært i verden øker. Målet om å utrydde sult innen 2030, som FN bærekraftsmål nummer to tilsier, blir stadig fjernere, skriver innsenderen. Foto: Jiri Pasz / Caritas
Fjernere mål: Antall mennesker som er feil- og underernært i verden øker. Målet om å utrydde sult innen 2030, som FN bærekraftsmål nummer to tilsier, blir stadig fjernere, skriver innsenderen. Foto: Jiri Pasz / Caritas

Vi står i en brytningstid. Det blir stadig flere av oss på kloden, og klimaendringene gjør det stadig vanskeligere å sikre nok og næringsrik mat til alle. Det er en stor utfordring. Matproduksjonen i verden må øke med 50 prosent for å kunne fø en befolkning på nærmere ti milliarder mennesker i 2050.

Samtidig vil klimaendringene føre til en reduksjon i avlingene på 30 prosent hvis vi fortsetter med dagens produksjonsmetoder.

I dag står landbruket for mellom 20-30 prosent av verdens klimagassutslipp, og en stadig ekspansjon av landbruksarealet truer artsmangfoldet. Å øke produksjonen med ytterligere 50 prosent, samtidig som man skal redusere utslipp og beskytte biomangfoldet er en oppgave som kan virke nærmest umulig.

For å møte matbehovet med dagens løsninger vil det kreve at et område på størrelse med halve India blir omgjort til jordbruksland. Det vil være katastrofalt for verdens skoger og andre økosystem vi er avhengig av for å overleve. Men det er disse utfordringene toppmøte på bærekraftige matsystem har som mål å løse.

Et bærekraftig matsystem er et system som sikrer matsikkerhet og ernæring til alle på en slik måte at det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for framtidige generasjoner opprettholdes.

Antall mennesker som er feil- og underernært i verden øker. Målet om å utrydde sult innen 2030, som FN bærekraftsmål nummer to tilsier, blir stadig fjernere. Samtidig har vi en økende fedmepandemi. Totalt er nesten halve verdens befolking feilernært. Dette er et direkte resultat av dagens matsystem, og medfører astronomiske kostnader i form av liv tapt og i helsevesenet.

Annonse

Det finnes ikke en løsning, men mange som må komplimentere hverandre. En viktig løsning er å redusere matsvinn. I Afrika sør for Sahara og sør- og sørøst Asia, der det store flertallet av underernærte befinner seg, mister man over en tredel av maten og nesten tre fjerdedeler av maten forsvinner allerede på jordbruksmarken eller i lagring. Maten som blir produsert der man trenger den mest går til spille før den i det hele tatt kommer på bordet og får mulighet til å bli spist.

Klimaendringene forventes å resultere i at matsvinnet vil øke drastisk i kommende tiår dersom man fortsetter med dagens matsystem. For å redusere matsvinnet i sør trengs en massiv investering i småbrukerne i Sør – i klimasmart landbruk, håndtering og foredling av jordbruksprodukter, og tilgang til markeder.

Verdensdelen Afrika har jordbruksland og potensial til å produsere mat til nesten hele verden, men til tross for dette så importerer kontinentet mat for nærmere 350 milliarder kroner hvert år. Det betyr høye kostnader og tapte inntekter, arbeidsplasser og mat til den som trenger det mest.

Caritas forventer at toppmøtet vil finne løsninger som fremmer et matsystem som ivaretar de mest sårbares behov først. Og som styrker rettighetene og rammevilkårene til småbrukere i Sør slik at de får mulighet til å utvikle seg slik jordbrukssektoren i nord har fått mulighet til.

I Europa er utfordringen noe annerledes. Her mister vi 42 prosent av maten i konsumentleddet – vi som kjøper, spiser og ifølge forskningen kaster over halvparten maten. Løsningene her er også mange – fra holdningsendringer, prising og markedsføring av mat, og kostholdsendringer. Selv om vi ikke forventer at toppmøtet løser utfordringene over natten, så er vi avhengig av at møtet bidrar til en endring og ny kurs som vil bedre problemet på sikt.

Produksjon av proteiner er en klimaversting, spesielt de som kommer fra rødt kjøtt. Produksjonen av kjøtt står for hele 14,5 prosent av verdens klimagassutslipp. I land som Colombia er kvegdrift ansvarlig for nærmere 80 prosent av avskogingen i Amazonas.

Å finne alternative kilder til protein er nødvendig for å møte utfordringene, og Norge står i særstilling til å bidra gjennom våre tradisjoner innen fiske og fiskeoppdrett. Bruk av alger, tang og tare til forskjellige deler innen matproduksjonen er i stor grad upløyd mark som må utvikles, og kompetansen må deles. Utvikling og demokratisering av marine matproduksjonssystem vil kunne levere på bedre ernæring og lavere utslipp.

Norge må ta sin del av ansvaret. På hjemmebane må vi redusere utslipp og matsvinn. Internasjonalt bør vi bidra med å dele vår kunnskap, overføre teknologi og bygge kapasitet hos bøndene, fiskerne og oppdretterne i Sør. Både i nord og i sør må matprodusentene stå i fokus for sikre oss alle tilgang til nok mat, til rett mat og til bærekraftig mat. Caritas forventer at den rødgrønne regjeringen vil bidra til dette nasjonalt og internasjonalt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Urfolks matsystemer må beskyttes