Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Alle trenger tørrfisk

Ikke bare er det sunn, god og bærekraftig mat. Det gir i tillegg penger i kassa, i Oslo som langs kysten.

Milliardverdier: Få er klar over at rundt 7 av de rundt 17 milliardene som utgjør verdien av den totale hvitfiskeksporten hvert år, stammer fra tørrfisk, klippfisk og saltfisk, skriver innsenderen.
Milliardverdier: Få er klar over at rundt 7 av de rundt 17 milliardene som utgjør verdien av den totale hvitfiskeksporten hvert år, stammer fra tørrfisk, klippfisk og saltfisk, skriver innsenderen.

Det gjelder også deg som leser dette. Og du trenger klippfisk og saltfisk også.

Du er kanskje en av de som tenker på tørrfisk som snacks som spises i nord, klippfisk er noe du aldri har spist og saltfisk - hva er det?

I land som Italia er tørrfisk både en delikatesse og nasjonalrett, på Jamaica er «saltfish» nasjonalrett og det samme er «bacalhau» av klippfisk i Brasil og i Portugal.

Du har kanskje hørt at «tørrfisken bygde landet vårt», men tenker at det var veldig lenge siden? Men og bidrar til flere tusen arbeidsplasser og flere milliarder kroner i verdiskaping – også for deg som bor i storbyen.

Alle kjenner laksen, nesten alle liker laks og nesten alle vet at laksen i stor grad bidro til eksportrekorden for norsk sjømat på godt over 100 milliarder kroner i 2019.

De fleste nordmenn kjenner også torsken. De fleste liker den til og med, særlig den torsken som kalles «skrei» og som er ekstra god fordi den har svømt langt for å gyte. De fleste vet også at norsk torsk er noe de også liker i andre land, og som vi derfor eksporterer og tjener penger på.

Men få er klar over at rundt 7 av de rundt 17 milliardene som utgjør verdien av den totale hvitfiskeksporten hvert år, stammer fra tørrfisk, klippfisk og saltfisk- ikke bare av torsk, men også av fiskearter som sei, brosme og lange.

Koronapandemien har redusert eksporten det siste året, men det meste tyder på at den trenden vil snu så snart vi har lagt pandemien bak oss.

I 2019 publiserte Nofima en ringvirkningsanalyse på tørrfisk- og saltfisknæringen i Norge, basert på tall fra 2018. En ringvirkningsanalyse ser på hva en næring eller bedrift bidrar med til bruttonasjonalproduktet.

Konklusjonen er følgende: Til sammen skaper disse tradisjonsrike næringene store ringvirkninger både lokalt og nasjonalt med over 3200 arbeidsplasser og en samlet verdiskapning på 2,7 milliarder kroner i året. Dette kommer altså i tillegg til selve eksportverdien.

"Du skulle kanskje tro at det var folk i grisgrendte strøk i nord og vest som nyter best av det, men også folk i store byer og sentrale deler av Østlandet tjener godt på produksjonen."

Annonse

Og du skulle kanskje tro at det var folk i grisgrendte strøk i nord og vest som nyter best av det, men også folk i store byer og sentrale deler av Østlandet tjener godt på produksjonen. Ringvirkningsanalysen viser at fylkene i nord, ikke uventet, har størst sysselsettingseffekt direkte knyttet til produksjonen av saltfisk og tørrfisk. Men, den indirekte effekten i form av leverandøreffekter sprer seg godt over hele landet, inkludert Oslo.

«Dette er kanskje ikke en del av allmennkunnskapen til våre styrende politikere nasjonalt, men er viktig å ha i mente når rammebetingelser og ressursgrunnlag tildeles», skriver seniorforsker Roy Robertsen i Nofima på instituttets hjemmeside.

I 2018 publiserte Sintef en liknende analyse når det gjelder klippfisk, basert på 2016-tall. Den viser at klippfiskindustrien sysselsetter rundt 1350 mennesker og genererer økonomiske ringvirkninger til en verdi av rundt 900 millioner kroner per år, altså ut over selve eksportverdien.

Det hører med til historien at både tørrfisk, klippfisk og saltfisk bearbeides og foredles i Norge. Riktig nok er de to ringvirkningsanalysene fra to ulike år, men slår vi sammen tallene betyr det at disse tre næringene skaper over 4500 arbeidsplasser og ca. 3,6 milliarder kroner i verdi- hvert år.

Du jobber ikke i næringen, sier du. Nei vel, men faktum er at vi alle nyter godt av de rundt 7 milliardene som utgjør den årlige eksportverdien.

Så jo, indirekte trenger du tørrfisk, klippfisk og saltfisk du også.

Hva er så egentlig tørrfisk, klippfisk og saltfisk? Tørrfisken tørket, men ikke saltet. Klippfisk blir først saltet, så tørket og saltfisken blir saltet, men ikke tørket.

Dette var smarte konserveringsmetoder for veldig lenge siden da folk ikke hadde kjøleskap, når fisken skulle transporteres over de store hav med seilskip. I dag har vi både kjøleskap og fryser. Dessuten har gamle mattradisjoner svunnet hen, og i dag kan tørket og saltet fisk høres ut som noe for spesielt interesserte.

Men i en rekke andre land over hele verden har de skjønt det: Brasilianerne, folk i Karibia, Afrika, Portugal og Italia lager de diggeste retter av de fiskeproduktene vi nesten har sluttet å spise. Med sin utsøkte smak av umami blandes tørket og saltet hvitfisk med eksempelvis hvitløk, løk, chili, tomater, paprika og duftende urter.

Nettopp umami-smaken, eller den femte smaken som den også kalles, gjør at det passer til så mangt: Fra digge gryteretter som portugisernes «bacalhau»» og jamaicanernes «ackee and saltfish» til nigerianernes smakfulle supper og italienernes «baccalà», «stoccafisso» eller deres fantastisk delikate tørffiskpatè.

Sikkert godt, men for mye styr å lage, tenker du kanskje? For det er ganske få som vet at tørket og/eller saltet fisk også smaker digg i hverdagsmat som wok og salater, grillet, i ovnen, i pasta, til ris, poteter og alt det andre vi har ved siden av kjøttet som vi vanligvis spiser til middag. Ferdig utvannede og gryteklare varianter finnes også å få kjøpt, og vips så har du en ferdig middag på 1-2-3. Kortreis og bærekraftig er den også.

I tillegg er det sunt: fattig på fett, men rik på proteiner, omega-3, D-vitamin, selen og jod.

Så jo, du trenger tørrfisk, klippfisk og saltfisk du også.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Britisk mat ut i verda