Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Aldri har det vært mer spennende å være bonde

Regenerativt landbruk er med på løsningene for framtidas utfordringer.

Karbon: Tenk på dette når du dyrker jorden; Øk karboninnholdet i jorden og du er en klimahelt, skriver Tore Jardar Wirgenes. Foto: Siri Juell Rasmussen
Karbon: Tenk på dette når du dyrker jorden; Øk karboninnholdet i jorden og du er en klimahelt, skriver Tore Jardar Wirgenes. Foto: Siri Juell Rasmussen

Matjorda er skakkjørt etter noen generasjoner med tunge maskiner, delvis monokulturelle løsninger og store mengder karbon er frigjort ved jordbearbeiding og lite permanent dekke. Kunstgjødsel og sprøytemidler har heller ikke vært akkurat jordforbedrende. Vi har lært at peak fosfor og jordas evne til å dyrkes på er nær slutten. Det er selvsagt feil. Det er en kun en industriell krise.

Jorda kan ved hjelp av regenerative løsninger restitueres. Vi kan få mikrobene til å frigjøre partikler og mineralisere fra «jordbanken» for nærmest evig tid. Og vi kan dessuten lagre CO2 – noe som er bra for klima og helt gratis. Men det er ikke bondens klimakamp som er hovedpoenget – poenget med CO2-binding er også at jorda gir mer stabile avlinger. Det er god økonomi og godt samfunnsansvar.

Vi er mer rusta for nettopp det været vi stadig ser ødelegge for oss: flom og tørke. Hvis vi i tillegg lar røttene få bryte opp den komprimerte matjorda, kan vi redusere vannforbruk, vi behøver ikke gjødsle med så høye mengder nitrogen, kalking kan reduseres og dette gir redusert behov for drenering. Jorda fikser det sjøl.

Nye teknikker som også norske bønder blir målt på (EU-prosjektet Carbon Farming er også vi med på) praktiseres stadig av flere. Mikrobiologene har også inntatt landbruket.

Vi har lært at med en mer vital jordstruktur så er alle planter «nitrogenfikserende». Naturen er et kretsløpssystem. Men med det moderne landbruket har bonden brent bruene. Vi er blitt helt avhengige av kjemi, av kunstig stimuli og tunge fossile løsninger. Det blir mat selvsagt, men biologien er fortrengt. Kulturvekster kan vokse i bomull, man må ikke ha jord. Men et kunstig medium trenger kunstig tilførsel av mat.

Kunstgjødsel er en måte å mate plantene på i en lite levende jord. Men plantene fylles ikke nødvendigvis av seg selv med alle jordens mineraler og sporstoffer. Manglene forplanter seg i næringskjeden via kjøtt eller grønn føde og til syvende og sist på din tallerken.

Kjøtt mister næringsstoffer og blir f.eks. fulle av omega-6 kontra omega-3. Det er uheldig. Og plantene har ikke nettverket sitt til å varsle utfordringer, stå sterkt mot farer og til å fremskaffe det den mangler. Soppene og mikrobene er både kommunikasjonsnettverk og næringskanaler. Planter snakker sammen. Men språket forsvinner i jord som er lite intakt.

Vi burde heller kutte ned på svin- og kyllingforbruket og heller ha en massiv innsats for å øke produksjonen av grønnsaker, bær og frukt.

Dessuten vil en livløs jord være sterkt erosjonsutsatt og ikke særlig effektiv ved mye nedbør eller sterk tørke. Stadig flere bønder går bort fra kjemi og tar biologien tilbake: I regenerativt landbruk jobber vi med å fôre mikrobene. Det er samspillet som sikrer veksten. Fotosyntesen, plantene, mikrobene og karbonkretsløpet. Jorda restitueres gradvis og øker moldinnholdet.

Man kan se likheter i menneskekroppen med matjorda. Ødelegger vi tarmfloraen med unødvendig bruk av antibiotika eller med stadig inntak av steril junk food, fungerer økosystemet i kroppen like dårlig som et ødelagt økosystem i landbruket. Å få det til å henge sammen er like viktig på begge fronter.

Annonse

Ta et eple, usprøyta rett fra hagen, fulle av melkesyrebakterier du får i deg momentant ved første bit av skallet. Sprøyta frukt har ødelagt dette flotte, tynne sjiktet. Eller all mat i dag med nitritt (Nitritt er i alt av kjøttpålegg etc.).

Vi spiser for mye steril mat i Norge. Nitritt påvirker selvsagt også tarmsystemet ditt. At det er bakteriehemmende er jo litt av poenget. Det betyr også at de gode bakteriene reduseres. Litt nitritt er OK – men du får det trolig i deg daglig.

Forskning viser at også tarmen står i samspill med hjernen – fra næring til psyke. Bakteriene er også hjelpere for mattilførselen. De er livsviktige enten i matjorda eller i magen din. Kunstgjødsel og rask nitrogen fra husdyr kan også ødelegge for bakteriene og mikrobene i jorda. Vi må trå varsommere.

Det er viktig å være sjølforsynt og det er viktig å ikke presse det globale matfatet. Av solidaritet globalt og av sikkerhet for vår egen befolkning.

I dag er det en stor kjøttdebatt. Den er direkte feil og misforstått. Vi trenger en ressursdebatt (og ikke minst en debatt om adferdsbehov for husdyra våre!). Smak på ordet mat og industri. Det smaker ikke godt. Vi løser ingenting ved at noen flere mennesker blir veganere. Men vi løser mange floker hvis vi endrer matproduksjon vår, mer i pakt med natur og lokale ressurser.

Løsningene er for så vidt enkle. Alle kan ta valg. Om det er konsumenter, bønder, politikere eller kjedene. For en grasfôra ku som har vært ute i det fri er selvsagt bedre for klima enn en gris på bås med fôr fraktet fra andre siden av kloden i monokulturer (og tidligere regnskog) og med mange fossile «bidragsytere». Og den er langt sunnere, proppfull av næring og omega-3-fettsyrer.

Men med dagens tunnelforskning er konklusjon ofte det motsatte. Det er skremmende. På våre breddegrader er det smart med beitedyr. Det er en god sikkerhet. Vi burde heller kutte ned på svin- og kyllingforbruket og heller ha en massiv innsats for å øke produksjonen av grønnsaker, bær og frukt.

Kutter vi halvparten av kjøttforbruket fra svin og kylling, og kutter vi halvparten av kraftfôret til kua med fordel for bruk av lokale ressurser, kan vi raskt doble sjølbergingsgraden vår. I regenerativt landbruk har dyra ekstra dimensjoner enn å «bare» være kjøtt. De er viktige redskap for å skape gode økosystem på gården. Og alle har sin spesielle rolle.

Kun for småbrukere? Nei – det er gårdens ressursgrunnlag som definerer størrelsen. Mange har avlinger lik dagens konvensjonelle gårder og noen klarer enda det enda bedre. Stadig flere er overbevist om at verdens bønder kan samlet bidra positivt til klimakrisa med karbonfangst rett i åkeren.

Man redder ikke kloden med å slutte å spise kjøtt. Man redder heller kloden (litt) med å etterspørre kjøtt produsert på rett måte. Da knuser vi industrifiseringa og vi slipper naturlandbruket og solide økosystem fram. It’s not the cow, it’s the how!

Verdens beste klimatips og smart nyttårsforsett: Dyrk mat! Planlegg en grønnsakshage. Det er bra for naturen, det er bra for klimaet og det er bra for deg. Og kjære bonde, tenk på dette når du dyrker jorden: Øk karboninnholdet i jorden og du er en klimahelt.

Godt nyttår.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Stille som i graven fra landbrukstoppene