Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å styrke ungdomsorganisasjoner utenfor Oslo er en tjeneste for demokratiet

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) jubler over at den nye regjeringen lover å øke grunnstøtta til barne- og ungdomsorganisasjoner. Jeg mener det er en feilprioritering.

Påvirkning: Deltakelse i organisasjoner hvor man på en eller annen måte får muligheten til å påvirke, kan bidra til å hindre tanker som at “min stemme har ikke noe å si uansett”, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Påvirkning: Deltakelse i organisasjoner hvor man på en eller annen måte får muligheten til å påvirke, kan bidra til å hindre tanker som at “min stemme har ikke noe å si uansett”, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Teksten er skrevet av en ansatt i Grønn Ungdom, men er hans personlige mening og representer ikke ungdomspartiets standpunkt i denne saken.

For demokratiets skyld bør pengene brukes mye mer målrettet enn som så.

Før sommeren fremmet blant andre flertallspartiene Ap, Sp og SV på Stortinget: «Representantforslaget om å unngå en tapt generasjon for demokratiet, kulturen og idretten».

I Nationen 1. oktober i år uttrykte LNU ved styreleder Isa Isene, sammen med leder for Norges Bygdeungdomslag Inger Johanne Brandsrud, sin støtte til forslaget. De ber forslagsstillerne følge opp initiativet om å hjelpe den unge frivilligheten i Norge, etter nesten to år med pandemi.

Dette representantforslaget bygger på en feilslått antakelse om at behovet for «å unngå en tapt generasjon for demokratiet» er like stort over hele landet. Det er ikke tilfellet.

I Nationen trekkes det frem to hovedpunkter fra resentantforslaget: (1) Å utarbeide et system for å gi ungdomsorganisasjoner enkel tilgang til kommunens lokaler og (2) å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner.

Som fylkessekretær i Grønn Ungdom vet jeg godt at tilgang til lokaler og mer penger kommer godt med. Men jeg vet også at det har vært vanskeligere å komme seg etter pandemien for barne- og ungdomsorganisasjoner utenfor Oslo og Akershus.

For det er ikke bare lokaler og tilgang på midler det står på når man ønsker å øke aktiviteten i alle landets lokallag. Det handler oftere om kunsten å finne nye medlemmer og kjernefrivillige. Noe som ofte er mye enklere i hovedstadsområdet.

I flertallspartienes representantforslag står det riktignok følgende: «Stortinget ber regjeringen sørge for at landets skoler, etter koronapandemien, ønsker ungdomsorganisasjoner, kulturliv og idrettsorganisasjoner velkommen til skolene, slik at skolene kan sikres som en viktig rekrutteringsarena for frivillig ungdomsarbeid, og slik at elevene får mulighet til demokratisk deltakelse og å ta stilling til ulike retninger innen det frivillige arbeidet».

"Jeg mener det er naivt av Ap, Sp og SV å tro at det er tilstrekkelig å be skoler «ønske velkommen» dersom organisasjonene selv ikke finner ressursene til å komme på besøk."

Jeg mener det er naivt av Ap, Sp og SV å tro at det er tilstrekkelig å be skoler «ønske velkommen» dersom organisasjonene selv ikke finner ressursene til å komme på besøk.

Annonse

Å få muligheten til å reise rundt å bygge opp aktivitet i hele landet er for mange organisasjoner en overskuddsressurs utover alt som følger med daglig drift. Selv vokste jeg opp i Halden og kan ikke huske å ha møtt ett eneste politisk parti på hverken ungdomsskolen eller videregående.

Da jeg gikk i 9. klasse meldte jeg meg for første gang inn i et politisk ungdomsparti, uten at jeg kjente noen som hadde gjort det samme. Jeg fikk aldri noen invitasjon til et medlemsmøte og det tok ikke lang tid før jeg angra meg og meldte meg ut igjen.

Etter at jeg begynte å jobbe som fylkessekretær i et ungdomsparti har jeg innsett hvorfor jeg aldri fikk besøk eller invitasjon: Ungdomsorganisasjoner som min egen har en uheldig tendens til å prioritere de områdene med mest potensial eller steder hvor det allerede er kjernefrivillige som driver et aktivt medlemstilbud.

I de tilfellene hvor dette mangler prioriterer man byene hvor det er større sannsynlighet for å finne nye medlemmer. Dette problemet peker nettopp på en ulikhetsskapende trend, som man skulle tro at både LNU og stortingsrepresentantene var klar over og ønsket å jobbe mot.

I kommune- og fylkestingsvalget 2019 brukte 41,9 prosent av de i alderen 20-24 år i Halden kommune stemmeretten sin, mot 55,9 prosent i Oslo kommune (SSB). For å bruke stemmeretten sin må man også ha tro på at den stemmen har en effekt.

Deltakelse i organisasjoner hvor man på en eller annen måte får muligheten til å påvirke, enten det er i korps, speideren eller et ungdomsparti, kan bidra til å hindre tanker som at “min stemme har ikke noe å si uansett”.

Den harde realiteten er derimot at både valgdeltakelse, tillit til det politiske systemet, interesse for politikk og troen på egne ferdigheter til å delta i politikken er lavere utenfor Oslo og Akershus:

* I 2017 var valgdeltakelsen høyst i Akershus (80,79 %) og lavest i Finnmark (71,92 %) (Pollofpolls).

* Det er høyere tillit til det politiske systemet i Oslo enn i rurale strøk (SSB).

* Flest i Oslo og Akershus svarer at de er veldig interessert i politikk (European Social Survey 2002 og 2016).

* Flest i Oslo og Akershus svarer at det politiske systemet tillater folk å påvirke hva myndighetene gjør (European Social Survey 2016).

For å «unngå en tapt generasjon for demokratiet», slik det heter i representantforslaget, er det derfor helt sentralt med et krafttak for barne- og ungdomsorganisasjoner utenfor Oslo og Akershus.

I stedet for å øke grunnstøtta til alle barne- og ungdomsorganisasjoner i hele landet bør man innføre en ny støtteordning for barne- og ungdomsorganisasjoner. En ordning hvor man kan søke om midler å opprette egne stillinger som kun skal jobbe med å bygge opp aktivitet der den er lavest. For eksempel ved å reise rundt på skolebesøk utenfor Oslo og Akershus.

Min utfordring til den neste regjeringa er å snu en ulikhetsskapende trenden som er dårlig for barne- og ungdomsorganisasjoner og dårlig for demokratiet. Dersom Trygve Slagsvold Vedum virkelig tror på hele Norge, er dette et av de viktigste stedene å begynne.

Neste artikkel

Straumprisane til nye høgder og rekordar!