Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Konkurranse i meierisektoren for å hindre ytterligere kvotereduksjoner

Stortingets mål om å sikre virksom bærekraftig konkurranse i meierisektoren er godt fagøkonomisk fundert.

Konkurranse stimulerer til innovasjon, blant annet i form av produktutvikling, hos så vel Tine som hos konkurrentene. Foto: Mariann Tvete
Konkurranse stimulerer til innovasjon, blant annet i form av produktutvikling, hos så vel Tine som hos konkurrentene. Foto: Mariann Tvete

Eksportmulighetene for norske melkeprodukter har blitt svekket. Økt konkurranse i meierisektoren er nødvendig for å stimulere til produktutvikling som sikrer økt verdiskapning og økt innenlandsk etterspørsel etter melk. Nøkkelen ligger i å gi bonden reelle alternativ for salg av melk. Dette var ikke et debattinnspill fra oss i Nationen 12. mai. Det er Stortinget som har besluttet at konkurransen om melkebøndene skal øke.

Solveig Bratteng Rønning, melkeprodusent og styremedlem i Tine, er uenig med Stortinget (Nationen, 5. juni). Begrunnelsen synes å være at det ikke vil bli konkurranse om å hente melk fra hennes gård Utskarpen i Rana. Det er nok riktig. Allikevel er det nettopp melkebønder som henne som er mest avhengig av høy innenlandsk etterspørsel etter meieriprodukter. Ikke bøndene på Jæren, rundt Trondheimsfjorden, eller på lavlandet på Østlandet. Mange av dem overlever nok redusert etterspørsel med tilhørende kutt i melkekvote.

Les innlegget til Bratteng Rønning:

Stortingets mål om å sikre virksom bærekraftig konkurranse i meierisektoren er godt fagøkonomisk fundert. Konkurranse stimulerer til innovasjon, blant annet i form av produktutvikling, hos så vel Tine som hos konkurrentene. Disse gevinstene av konkurranse fremheves også av Oslo Economics i en rapport skrevet for Tine (se også Oslo Economics innlegg i Nationen, 4. juni).

Les innlegget her:

Både Oslo Economics og Bratteng Rønning synes å mene at avgiften Tine ilegges for å dekke distribusjonstilskuddene til Q-meieriene og Rørosmeieriet utvetydig fører til høyere forbrukerpriser. Det er ikke riktig. Kreftene som trekker i retning av lavere prise og høyere produksjon er sterke. Enhetskostnadene til Tines konkurrenter faller grunnet distribusjonstilskuddene. Det kommer til en viss grad forbrukerne til gode, og bidrar samtidig til å øke melkeetterspørselen.

Annonse

Forbrukerne høster gevinster av konkurransestimulerende tiltak, og Stortinget, Oslo Economics og vi har rett i at økt konkurranse stimulerer produktutvikling på meierileddet. Melkebøndene tjener gjennom økt etterspørsel etter melkeråvare. Dette gjelder også bønder som Bratteng Rønning, som ikke forventer å se melkebiler med forskjellige logoer utenfor vinduet. Som styremedlem i Tine forstår vi derimot Bratteng Rønnings skepsis mot konkurranse, dersom Tines styre naturlig nok har et rent fokus på Tines bedriftsøkonomiske profitt.

Mange sitter nok med et inntrykk av at landbrukssektoren har et generelt unntak fra konkurranseloven. Det stemmer ikke.

Ellers er vi helt enige med Oslo Economics når de påpeker at måten Tine utbetaler kapitalavkastning på gir et permanent behov for regulering gjennom en kapitalgodtgjørelse til Tines konkurrenter på innsamlingsleddet. Vi er videre enige med Oslo Economics i at slike permanente reguleringer ofte er samfunnsøkonomisk kostbare.

Derfor argumenterte vi i Nationen 5. mai for at dette permanente reguleringsbehovet kan elimineres om hver enkelt bonde mottar kapitalavkastning basert på størrelsen på sin kvote, uavhengig av om melken leveres til Tine eller ikke. Potten for konkurransefremmende tiltak kan reduseres tilsvarende. Det bør særlig hilses velkommen av de som hevder at de selvfinansierende avgiftene i prisutjevningsordningen påvirker næringen og forbrukerne negativt.

Som vi utdypet i Nationen 2. juni kan en endring i dagens ordning av utbetaling kapitalavkastning fra Tine uansett tvinge seg frem, siden Tines eksklusivitetsavtaler med sine bønder kan bryte både med konkurranselovens paragraf 10 (forbud mot konkurransefremmende samarbeid) og paragraf 11 (forbud mot misbruk av dominerende stilling).

Mange sitter nok med et inntrykk av at landbrukssektoren har et generelt unntak fra konkurranseloven. Det stemmer ikke; skal unntaket gjelde, må praksisen være forankret i lov, forskrift eller jordbruksavtale. Det er Tines innelåsende eksklusivitet så vidt oss bekjent ikke. Dersom Konkurransetilsynet tar opp saken, og kommer til at det foreligger overtredelse, vil både varigheten og konkurranseskaden på markedet være skjerpende omstendigheter.

Forfatterne har vært engasjert av Q-Meieriene for å analysere spørsmålene som diskuteres. Hjelmeng har også arbeidet for Synnøve Finden med tilgrensende spørsmål.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Uten lærlinger stopper Norge