Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ikke Venstre ha distriktsstemmene?

Venstre sier ja til EU. Betyr det kroken på døra for oppslutningen i distriktene?

Påtroppende ledertrio: Abid Raja, Guri Melby og Sveinung Rotevatn var tydelig i godt humør fra start under landsmøtet til Venstre i helga.Foto: Geir Olsen / NTB
Påtroppende ledertrio: Abid Raja, Guri Melby og Sveinung Rotevatn var tydelig i godt humør fra start under landsmøtet til Venstre i helga.Foto: Geir Olsen / NTB

Et landsmøtevedtak i Venstre om å si ja til EU gir neppe voldsomme utslag på oppslutningen totalt sett. Men et parti som vipper på sperregrensa trenger alle stemmene de kan få. Og "ja'et" i den betente saken er ikke akkurat et frieri til velgerne i de rurale nei-distriktene i Norge.

Til tross for Venstres historie som bonde- og distriktsparti har partiet rundt i landet mistet en del av sine velgere til Senterpartiet, selv om de "blør" til mest til MDG og Høyre. Bare én av tre venstrevelgere fra 2017 har holdt fast ved partiet. De er kjent for å være lite lojale.

I Trine Skei Grandes åpningstale til landsmøtet lørdag nevnte hun den liberale Venstre-ideologien hele 16 ganger. Sammen med miljø- og klimapolitikken er de borgerlige retningsvalgene sentrale i Venstres stadig mer urbane profil. Alt tyder på at Guri Melby som leder viderefører dette.

Legger man til et ja til EU her, vil mange av Venstres distriktsvelgere føle at partiet distanserer seg fra historien og de problemstillingene mange føler på ute i landet. Og ingen av ordene "distrikt", "bygda", "landbruk", "jordbruk", "mat", "fiske" eller "kysten" ble nevnt i Grandes tale én eneste gang.

Nesten 63 prosent sa, i en meningsmåling Sentio gjorde for Nationen og Klassekampen i juni i år, at de ville stemt «nei» dersom det hadde vært folkeavstemning om EU-medlemskap i dag. Nestleder Sveinung Rotevatn mener likevel at folk i distriktene under koronakrisen bør ha gjenoppdaget hvor viktig EØS-avtalen er for næringslivet og tilgangen på arbeidskraft ute i landet.

Annonse

Han er altså ikke redd for å støte velgere fra seg med å synliggjøre Venstre som et ja-parti. "Jeg tror distriktene også er for å ha stemmerett i demokratiet", sa han lett lakonisk til Nationen under landsmøtet, men Guri Melby presiserte at det vil være "å skyte seg selv i foten" om de skulle presse fram en EU-avstemming nå.

For at Venstre skal klatre på meningsmålingene og komme over sperregrensen ved Stortingsvalget neste år, må de særlig støtte seg på Oslo, Akershus og Hordaland - de mest urbaniserte valgdistriktene i landet vårt.

Politikken må baseres på forståelse for hva som engasjerer partiets velgere. Altså særlig miljø, helse og skole, ifølge en Sentio-undersøkelse tidligere denne måneden. Samtidig svarer hele 25 prosent av Venstres tilhengere "vet ikke" på spørsmålet om hvilken sak de er mest opptatt av. Og bare 4 prosent oppgir "distrikt" som hjertesak.

Brenner man for bygdene har man kanskje allerede valgt et annet parti? Det virker i alle fall ikke som om Venstre har noe tydelig svar på det distriktsopprøret både Høyre og Arbeiderpartiet har tatt inn over seg i sine nye partiprogram.

I sin siste tale som partileder fikk Trine Skei Grande applaus for beskrivelsen av at det er et stort rom for Venstre i norsk politikk når Arbeiderpartiet går til venstre i velferdspolitikken og Høyre går til høyre i innvandringspolitikken.

Men når MDG i tillegg går for klima og Senterpartiet kaprer distriktene - hvor blir det av Venstre da?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sp spenner bein på løsningene