Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger ei jordmor ved bordet

Det sitter ingen jordmødre i regjeringas nye utvalg for kvinnehelse. Det er sørgelig symptomatisk.

Ingen plass: Jordmødrene har ikke fått plass i regjeringas kvinnehelseutvalg - de som kanskje kjenner kvinnekroppen aller best. Foto: Lise Åserud / NTB
Ingen plass: Jordmødrene har ikke fått plass i regjeringas kvinnehelseutvalg - de som kanskje kjenner kvinnekroppen aller best. Foto: Lise Åserud / NTB

"Fødselen var hard. Kanskje den hardeste noen gang, og dét i ei bygd hvor barslene gjorde hverandre rangen stridig". Slik åpner Lars Myttings bok "Søsterklokkene", med fødselen til tvillingjentene som skal gi navn til de to kirkeklokkene.

En annen av de siste åras store boksuksesser er Edvard Hoems "Jordmor på jorda". I én del av hans store slektskrønike følger vi forfatterens tippoldemor Marta Kristine Andersdatter Nesje som gikk på beina fra Romsdal til Kristiania for å ta utdanning som jordmor tidlig på 1800-tallet.

Kvinners helse, livsvilkår og dramatiske skjebner er slett ikke usynlig og fraværende i litteraturen. Men hva med virkeligheten? Det er 22 år siden forrige offentlige utredning om kvinnehelse. Nå har Solberg-regjeringa oppnevnt et nytt utvalg, ledet av siviløkonom ved NHH, Christine B. Meyer.

Helsa vår er tett sammenvevd med alder og familieforhold, med utdanningsnivå og inntekt. Helsa påvirkes av arbeidslivet, av personlige opplevelser, vold og overgrep. Det spiller en rolle hvor vi bor i landet, om vi tilhører en etnisk minoritet og hvilket kjønn vi har.

Utvalget skal gi regjeringa innblikk i samfunnsforhold og strukturer som påvirker kvinners liv og helse. Og de skal peke på nødvendige tiltak for at helsevesenet skal sikre kvinner nødvendig behandling og trygghet for egen helse.

Bunadsgeriljaen vil definitivt ha innspill her, de som over tid har kjempet mot nedlegging av fødestuer og lokalsjukehus. Og når ingen jordmor har fått plass i et sånt utvalg, er det ikke bare rart, det må nesten være en feil.

Høyre-politiker Sonja I. Sjølie skriver på Facebook “Det er ikke for sent, Bent Høie! Begrunnelsen for å utelate jordmødre i utvalget som skal utrede kvinnehelse, er at det er oppnevnt 3 sykepleiere. Det holder ikke. Sykepleiere er ikke jordmødre, men alle jordmødre derimot er sykepleiere”.

Selv er Sjølie ikke bare utdannet jordmor og tidligere stortingsrepresentant. Hun var i mange år president i Det internasjonale jordmorforbundet (ICM), har vært leder av Den norske jordmorforening og tidligere medlem av bioteknologirådet.

Annonse

Hovedkritikken mot sammensetningen av utvalget må altså handle mest om at noen mangler ved bordet. Ei yrkesgruppe som er vesentlig å lytte til hvis man for eksempel vil vite hvorfor norske kvinner føder stadig færre barn.

Også forskere og fagfolk stiller spørsmål ved utvalgets medlemmer. Kvinnegruppa Ottar mener regjeringa ikke tar kvinnehelse på alvor og peker spesifikt på at verken evolusjonspsykolog Leif Ottesen Kennair eller sosiolog og programleder Harald Eia har kvinnehelse som sitt domene.

Som fagpersoner vil deres erfaring og innsikt likevel være relevant i utvalgets arbeid. For hvem kan forklare at det tar i snitt sju år før du tas på alvor og får stilt diagnosen endometriose – en kronisk lidelse 260.000 kvinner i Norge lever med? Hvorfor har kvinnesykdommer lav status og er underfinansiert i medisinsk forskning?

Det må være et mål for utvalget å skaffe større innsikt i kreft som rammer kvinner, i lidelser som fibromyalgi, lymfødem, bekkensmerter og hjertesykdom, utmattelsestilstander, mental uhelse som spiseforstyrrelser og om sosiale mediers påvirkning på seksuell og psykisk helse.

Norske Kvinners Sanitetsforening har jobbet utrettelig nettopp med dette, og å løfte kvinnehelse på dagsorden i 125 år. 29. mai arrangerer de Kvinnehelsedagen under overskrifter som "Vi løser ikke kvinneplager ved å forske på menn" og "Likestilling krever forskjellsbehandling".

Nylig fortalte frifagbevegelse.no at velferdsstaten Norge er avhengig av 136.000 årsverk i ubetalt omsorgsarbeid. Det meste av dette gjøres av kvinner – ikke sjelden i tillegg til sin "egentlige", betalte jobb. Et slikt ansvar og belastning har åpenbart omkostninger for enkeltmennesker og for kvinners fysiske og psykiske helse.

Ligger svarene her på hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn? Blir kvinner uføretrygdet på grunn av dårlige arbeidsforhold? Fysiske forutsetninger? Mishandling? Dårlig likestilling i hjemmet?

Vi må stole på at utvalget bruker hele sin faglige bredde og sitt samlede sosiale og medisinske nettverk på jakt etter svar. At både bunadsgeriljaen, bygdekvinnelag, minoritetsmiljøer og fastleger får komme til orde med sine perspektiver.

Og jordmødrene – der det hele starter. Ingen er tettere på det mest grunnleggende innenfor kvinnehelse: svangerskaps-, fødsel- og barselomsorg, seksuell og reproduktiv helse, psykisk helse og oppfølging av hele familien.

Jordmødrene kjenner kvinnekroppen bedre enn de fleste. De kjenner innsida av helsestasjoner, fødestuer og sjukehus, de har forskerkompetanse og praktisk erfaring. Men altså ikke plass i regjeringas kvinnehelseutvalg.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Knusende dom for Nav