Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vårt samfunnsoppdrag ligger fast

103 års avishistorie går inn i ei ny tid. Nationen skal fortsatt jobbe for distriktene og bygdefolks økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.

Vårt hjerte banker for bygda - og for landbruket, som fortsatt er ei viktig kraft for næringsliv og bosetting i vårt land. Foto: Hilde Lysengen Havro
Vårt hjerte banker for bygda - og for landbruket, som fortsatt er ei viktig kraft for næringsliv og bosetting i vårt land. Foto: Hilde Lysengen Havro

Midt under Bondetinget, mens mange lesere har hendene fulle på årets viktigste politiske verksted eller med førsteslåtten, ble det kjent:

Mediekonsernet Amedia kjøper seg inn i avisa Nationen og vårt morselskap Tun Media, med publikasjonene Bondebladet, Norsk Landbruk og Traktor. Samvirkene Tine, Nortura og Felleskjøpet, samt Landkreditt, selger seg ut. Dermed går et viktig stykke norsk pressehistorie over i en ny fase.

Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag blir med videre som eiere. Det er vi glade for i Nationen og Tun Media. Det bekrefter vår forankring i landbruk og distrikt.

Vårt samfunnsoppdrag ligger fast, også med ny hovedeier: Nationen er distriktenes næringsavis. Vi jobber for distriktene og bygdefolks økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Dette, som er Nationens formålsparagraf, er garantert i en ny aksjonæravtale mellom Norges Bondelag og Amedia.

Vårt hjerte banker for bygda - og for landbruket, som fortsatt er ei viktig kraft for næringsliv og bosetting i vårt land.

Nationen leses over hele landet. Ved forrige telling hadde vi abonnenter i 351 av landets 356 kommuner. Dette samsnakker godt med Amedias leserløfte. Med sine 80 lokalaviser, 9 lokale nettsteder og nasjonale Nettavisen, sier Amedia at de er "i hele landet, for hele landet".

Nationen har eksistert i 103 år. Det siste året har vært ekstremt. Det er ett år og tre måneder siden vi pakket tingene våre og gikk hjem. Og ble der.

Fra hjemmekontoret har journalister avdekket alvorlige mangler i beredskap og i den internasjonale verdikjeden for mat. På grunn av et virus som etter alle solemerker har smitta fra dyr til menneske på et matmarked i Kina.

Ingen lurer lenger på om journalistikk om verdikjeden for mat er viktig.

Annonse

De seinere åra har Nationen levert store journalistiske satsinger: Vi fulgte internasjonal finanskapital over landegrensene og spurte Kven skal eige jorda? Vi fulgte opp med Kampen om naturressursene. I valgåret 2019 leverte vi storsatsinga Den stille sentraliseringa. Vi har tatt Nationen til heile nasjonen med egen debatturné og vi har etablert debattarenaen #motkultur.

I år har vi jobbet med å dokumentere Landbruk i endring, som ble en slags forsmak på det kraftfulle bondeopprøret. Og vi har dokumentert kommunenes Kampen om tilflytterne.

Denne journalistikken speiler distriktsopprørene som feier over landet - for sjukehus og fødetilbud, skoler, lensmann og tingretter, statlige kontorer - i det hele tatt; for tjenester der folk bor.

Protestene handler også om hvor pengene for å høste av naturressursene skal havne. Lokalt? I storselskapers hovedkontorer i Oslo? Eller i internasjonale skatteparadis?

Norge er et lite land. Vi må handle og samhandle med andre. Men internasjonale handelsavtaler har sine nedsider. Det skriver Nationen om. Det handler om hvor vi lever, hvordan vi lever og hva vi lever av. Og hvordan dette skal bli, i framtida.

Ingen lurer lenger på om journalistikk om distrikt og landbruk er viktig.

De siste åra har Nationen gjennomført en fullstendig omstilling, av kultur, organisering, arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver. Vi har tatt digitale kvantesprang og har gått fra 1,5 prosent digitalandel i 2016 til 26 prosent i 2021. Plattformene er ikke viktige i seg selv. Men i ei tid der Posten har slutta å gå med posten hver dag og distribusjon av daglig papiravis over hele landet er truet, er digitalisering en av flere måter vi sikrer at innholdet faktisk når dere lesere.

Opplaget øker, digitale lesertall øker og innholdet vårt er del av en større trend - enkelte forskere omtaler det som "The revenge of the places that don't matter".

Den digitale transformasjonen har også gjort oss bedre rusta til å vinne nyhetskampen. Vi øker variasjonen mellom kjappe saker og større lesesaker. Journalistene leverer undersøkende journalistikk og digitale historiefortellinger av høy klasse. Vi er i år nominert til to høythengende mediepriser; Årets forside og Årets nisjenettsted. Vi tar det som et tegn på at vi er på riktig vei.

Hvordan Tun Media og Nationens nye eierskap vil spille ut i detalj, er litt tidlig å si. Men jeg sier som Nei til EU-leder Roy Pedersen sa, da han var leder i LO Oslo: "Lua skal ikke være i handa, lua skal være på huet".

Nationen går ikke inn døra til Amedia med bøyd nakke. Vi er stolte over arven vi forvalter og bevisst på å forsvare den, også inn i ei ny tid.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Rådebank i regjeringa