Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Våren det glapp

Inntektsvekst? Kanskje til sommeren, bonde. Kanskje til neste år.

I skvis: Lars Petter Bartnes kjøpte premisset om at inntektsvekst for bønder ville vært umusikalsk i kriseåret 2020. Foto: Siri Juell Rasmussen
I skvis: Lars Petter Bartnes kjøpte premisset om at inntektsvekst for bønder ville vært umusikalsk i kriseåret 2020. Foto: Siri Juell Rasmussen

Bygdefolk kan være så innbyrdes uenig de vil: Når nabokommunen nede i dalen truer med å overta skolen, butikken eller kanskje hele kommunen via sammenslåing, samler vi oss.

Sånn er det i jordbruket også. Siden den blåeste regjeringen noensinne tiltrådte i 2013, har det vært rolig internt. Lars Petter Bartnes har siden 2014 presidert over et samkjørt fredelig Bondelag, bare avbrutt av et lite glipptak i forbindelse med omlegging av lammetilskudd i 2015.

Nå er det bråk. Det er forfall blant bondelederne, som har forspilt en gyllen sjanse og står med lua i hånda, lyder det fra akademia, fylkeslag, gamle ledere og melkebønder i øst og Vestfossen.

I organisasjonsrekkene beskrives kritikken som den krasseste på ganske mange år, uten at faglagenes ledere sitter utrygt.

Kimen til bråket ble lagt på et møterom i Oslo øst 3. april. Her sluttbehandlet representantskapet i Norges Bondelag jordbrukets klimaplan. To statsråder sto klare til å motta planen samme dag.

Før lederne hastet til regjeringskvartalet, måtte representantskapet også klarere en annen, ikke ubetydelig sak:

At bøndene skulle gå i forenklede jordbruksforhandlinger, uten krav. Og uten at særlig mange utenfor rommet hadde vært involvert.

Den umiddelbare reaksjonen blant bøndene var likevel forventning. Koronakrisen med grensestenging, dopapirhandel og sjølforsyningsangst hadde rammet land og folk. Landbruket som beredskapsleverandør var på politikernes lepper. Og 20. april kunne bøndene advare om "alvorlig inntektsutvikling" i den nasjonale næring.

Men mer alvorlig var det likevel ikke enn at bøndene 10 dager senere signerte en avtale som - ifølge staten og bøndene - kan gi inntektsnedgang.

Rundt forhandlingsbordet var premisset at å kreve mye i år ville virke "umusikalsk".

Bjørn Iversen spør, ikke uten poeng, om det hadde vært hensiktsmessig å gå knallhardt til verks i en situasjon der andre oppgjør var utsatt og ledighetstallene på vei opp.

Annonse

Spørsmålet er hvor knallhardt det hadde vært å kreve full kostnadsdekning eller justeringsforhandlinger. Isåfall var bøndene knallharde også i 2008, da det ble avtalt justeringsforhandlinger som senere ga halv milliard ekstra. Uten at opinionen reagerte nevneverdig.

Et annet premiss i forhandlingene var at alternativet til forenklet, moderat oppgjør var null oppgjør. For Bondelaget er det alltid viktig å sikre seg at man får ut "det som er mulig" av staten.

Spørsmålet er hvor realistisk trusselen om nulloppgjør var. Hvor "musikalsk" ville det fremstått om regjeringen hadde realkuttet inntektene til garantistene for norsk matforsyning - i kriseåret 2020?

En annen gruppe som hylles i disse dager, sykepleierne, mener applaus for musikalitet ikke er nok. De krever reallønnsvekst, og truer med streik. Bøndene krevde ikke en gang kostnadsdekning.

Bondelagets styremedlemmer John-Erik S. Johansen og Bodhild Fjelltveit tror på inntektsvekst - med skogbondens børliske tålmod: Neste år.

Som Reidar Almås påpeker: Det var i vår at milliardene satt løst i statskassa, samtidig som befolkningen skottet nervøst på butikkhyllene og kjente på hamstre-impulsen.

Neste vår vil vi regne på hvor mye framtidige generasjoner må svi for at vi brukte oljeformue på krisehåndtering i 2020. Fokuset vil være på sparing og langsiktig bærekraft i statsfinansene. Det kan fremstå som umusikalsk å kreve tetting av inntektsgapet da også.

Mange bønder er sinte nå, men ikke mer enn at sinnet kan kanaliseres til neste vårs oppgjør. Da er det også valgår.

Klagesangen fra bønder og rødgrønne om inntektsvekst vil bli enstemmig, mot de musikalske faglagene - og Olaug Bollestad. Det hjelper ikke å synge refrenget om at "det nye landbruksflertallet" med KrF har stoppet liberalisering og styrket markedsreguleringene. Bøndene tjener fortsatt 100 kroner mindre enn i 2015.

Erna "ost er ost" Solberg kan vel leve med at bøndene sakker akterut, men ikke at KrF gjør det. Regjeringens overlevelse avhenger, slik det nå ser ut, av at KrF kommer over sperregrensen. Og da må KrF sanke flere agrarvelgere enn Kåre Gjønnes og alkoholfrie siderprodusenter i Ulvik.

Om ikke Stortinget løfter bondeinntekten mellom valgene, så kan valgkampdynamikken gjøre det. Som før valget i 2017, da bøndene brøt, og Stortinget plusset på 215 millioner på statens siste tilbud.

Bønder som ikke får krisemilliarder fra Olaug i år, kan altså få regjeringskrise-milliarder fra Erna neste år. Det er kanskje ikke så musikalsk. Men musikalitet betaler ikke gjødselregninga.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi trenger et norsk proteinskifte!