Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uverdig behandling av Finnmark

Helseminister Bent Høie bør snarest redegjøre for sviktende beredskap i luftambulansen i nord. Enda en gang er det flaks at liv ikke er gått tapt.

Uverdig: «Ventet de bare at finnmarkingene skulle finne seg i det?» spør kommuneoverlege Britt Larsen Mehmi, om ambulansefly som ikke kan lande på kortbane. Helseminister Bent Høie må svare for seg. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Uverdig: «Ventet de bare at finnmarkingene skulle finne seg i det?» spør kommuneoverlege Britt Larsen Mehmi, om ambulansefly som ikke kan lande på kortbane. Helseminister Bent Høie må svare for seg. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Hva om du står fire og en halv meter over bakken på en stige og maler, mister fotfestet og faller med hodet først og treffer en murkant?

Det gjorde 67-årige Kjell Eriksen, som Nordlys skrev om søndag 14. juli. Barnebarnet på 11 år fant ham besvimt og blødende, og fikk varslet AMK. Det ble rekvirert både ambulansebil fra Lakselv, 12 mil unna, og et forsvarshelikopter i midlertidig beredskap i Kirkenes, 23 mil unna.

En time senere kom både helikopteret og ambulansebilen. Forsvarshelikopteret er ikke særlig egnet til syketransport. Det var bare så vidt båren fikk plass. Eriksen flys til sykehuset i Hammerfest. Etter en natt på intensiven og CT-undersøkelse er konklusjonen at skadene er så store at Eriksen må videre til sykehuset i Tromsø.

Med knuste kinnbein, hjernerystelse, skader i beinet, sterk hodepine, omtåket og med frykt for å besvime, blir Kjell Eriksen satt i en taxi for å ta Widerøe-ruteflyet til Tromsø – alene.

Vi kan ikke ha helsemyndigheter som ikke prioriterer trygghet for liv og helse – over hele landet.

Manglende beredskap i luftambulansen er uttrykk for manglende respekt for liv og helse. Det er uverdig og uholdbart. Vi kan ikke ha helsemyndigheter som ikke prioriterer trygghet for liv og helse – over hele landet.

Noen forsvarer behandlingen av Eriksen med at sykehuset i Hammerfest ikke rekvirerte luftambulanse. Det er irrelevant, med tanke på at legene er oppfordret til å prøve å unngå å rekvirere luftambulanse på grunn av situasjonen. Det gir inntrykk av at det bør stå om livet dersom en pasient skal få luftambulanse.

Annonse

«Situasjonen» det handler om, er nærmest en varslet katastrofe: Selskapet Babcock Scandinavian Air Ambulance tar over luftambulansetjenestene med fly fra selskapet Lufttransport AS. Helseminister Bent Høie (H) har gått god for både Babcock og overgangen. Etter en kontroversiell anbudsprosess, som blant annet inkluderte kjennskap og vennskap på en slik måte at styreleder i Helse Nord, Marianne Telle, gikk av. Og beredskapskrise: Pilotene som fløy for Lufttransport reagerte da de ble tilbudt langt dårligere lønn av Babcock – selskapet som vant anbudet på grunnlag av lav pris, ikke på grunn av best kvalitet. Noen av pilotene søkte seg vekk. På grunn av Babcocks lønnskrangel med pilotene, ble flyene tidvis stående på bakken i april i fjor.

Kaos og manglende beredskap i Nord-Norge, preget våren og sommeren. Bent Høie måtte svare for seg i Stortinget 15. mai i fjor. Han erkjente at anbudet fra Lufttransport scoret best på kvalitet, og at Babcock vant anbudet på lavest pris. Høie forsøkte å berolige Stortinget med at Luftambulansen Helseforetak (LAT HF), som eies av helseforetakene, hadde etablert «en dedikert prosjektleder som skal følge opp Babcock fram til oppstart». Og at «Babcock har lagt fram en detaljert framdriftsplan og har en prosjektleder i full stilling for å ivareta forberedelsene.»

Helseministeren bedyret at kontrakten med Babcock «bidrar til å heve kvaliteten på tjenesten. Fra 1. juli 2019 blir det bl.a. nye kortbanefly på alle baser», sa Bent Høie i redegjørelsen for Stortinget.

Mandag første juli overtok Babcock luftambulansetjenesten. På forhånd forsikret altså både helseminister Høie og LAT HF, at det var gode planer for forsvarlig drift av luftambulansen i overgangsfasen. Planen innebar å leie inn sivile fly, og å få assistanse fra Forsvaret. De innleide flyene kunne ikke lande på kortbanene, og Forsvaret ble aldri bedt om å ha beredskap, ifølge avisa Nordlys.

17. juli skrev kommuneoverlege Britt Larsen Mehmi i Nordlys: «Fire langbanefly har begrenset nytte i en landsdel hvor det flys akuttoppdrag fra småflyplasser mange ganger om dagen. Hvorfor kunne de ikke sørget for ambulansefly som kan lande på kortbane? Og hvis det da ikke var mulig, hvorfor satte de ikke inn helikopterberedskap i Øst-Finnmark fra dag 1? Hva ventet de på? At finnmarkingene bare skulle finne seg i det?»

Ordføreren i Lebesby kommune, Stine Akselsen (Ap), uttalte seg til Finnmarksposten 11. juli: «Det er 34 mil til Kirkenes og 36 mil til Hammerfest. Det betyr altså at om man ikke skal bruke ambulansefly så vil det ta seks timer å kjøre om det ikke er noen hindringer på veien», sier Akselsen – som er glad det ikke er vinter.

Flere av Babcocks ambulansefly kan heller ikke lande eller lette fra flyplassene Hammerfest, Sørkjosen, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Honningsvåg og Mehamn.

Avisa Nordlys har på lederplass bedt direktør Øyvind Juell i LAT HF om å gå av. Helseminister Bent Høie bør snarest redegjøre for sviktende beredskap i luftambulansen i nord. Enda en gang er det flaks at liv ikke er gått tapt.

Oppsummert

Uverdig og uholdbart

1 Med knuste kinnbein, hjernerystelse, skader i beinet, sterk hodepine, omtåket og med frykt for å besvime, blir Kjell Eriksen satt i en taxi for å ta Widerøe-ruteflyet til Tromsø – alene.

Varslet krise

2 Overgangen fra Lufttransport AS til Babcock gir store hull i luftambulansetjenesten i Nord-Norge.

Helseminister Bent Høie

3 Statsråden må snarest svare på hvorfor finnmarkingene enda en gang utsettes for svikt i luftambulanse-beredskapen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fakta og politikk