Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ungdom vil ha stemmerett, skattefritak og psykisk helsehjelp

Den som har ambisjoner om regjeringsmakt etter valget bør lese ungdommens 10 råd om framtidas distriktspolitikk.

Ungdommens distriktspanel har bestått av Tobias Eriksen fra Båtsfjord, Marthe Øijord fra Meløy, Kennet Tømmermo Reitan fra Røyrvik, Nikola Bileska fra Averøy, Hans Christian Knudsen fra Sogndal, Trym Talgø Olsen fra Eigersund, Siri Heimdal Knudsen fra Kristiansand, Anne Snarteland fra Fyresdal, Cecilie Skrindo fra Ål og Sofie Persdatter Sangnæs fra Gran. Foto: Mads Pålsrud
Ungdommens distriktspanel har bestått av Tobias Eriksen fra Båtsfjord, Marthe Øijord fra Meløy, Kennet Tømmermo Reitan fra Røyrvik, Nikola Bileska fra Averøy, Hans Christian Knudsen fra Sogndal, Trym Talgø Olsen fra Eigersund, Siri Heimdal Knudsen fra Kristiansand, Anne Snarteland fra Fyresdal, Cecilie Skrindo fra Ål og Sofie Persdatter Sangnæs fra Gran. Foto: Mads Pålsrud

– Ikke for å fornærme Victor Norman og Svein Richard Brandtzæg, men denne meldinga er mer på pulsen, sa distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) da vi spurte hvordan Ungdommens distriktspanel måler seg med Demografiutvalgets og Distiktsnæringsutvalgets rapporter.

Sammen med statsminister Erna Solberg (H) tok Helleland mandag imot de ti rådene som Ungdommens distriktspanel har utarbeidet det siste året. – Dere viser optimisme og tro på framtida. Det legger viktige føringer for vårt arbeid videre, sa Helleland.

Dermed legger hun lista, ikke bare for seg selv og sin egen regjering, men også for dem som har ambisjoner om å overta regjeringskontorene etter stortingsvalget til høsten. De må følge opp og oppfylle. Også Ap, Sp og SV bør lese nøye ungdommenes viktigste politiske grep for distriktene. Det kan bli de som må innfri.

Ungdommene vil ha desentralisert videregående utdanning som ivaretar nærskoleprinsippet, de vil ha miljøarbeidere for hybelboende ungdom og sikkerhet for desentralisert høyere utdanning.

De bekrefter at “bussen er hovedpulsåra” og krever mer bestillingstransport, bedre veier og ferjesamband, bedre rassikring, flere gang- og sykkelveier og mer gatelys. Dessuten støtter ungdommene, kanskje ikke overraskende, Norman-utvalgets forslag om prøveordning med førerkort for 16-åringer.

På tvers av de to “profesjonelle utvalgene” går de altså ikke, men det gir tyngde å høre fra ungdommene selv hvor avgjørende det er å få arbeidserfaring, lærling- og praksisplasser. Og – det som er på alles digitale lepper for tida, hvis man vil vise at man har "lært av koronaen" og er framoverlent: Det må synliggjøres i alle stillingsannonser at man faktisk kan jobbe fra hvor som helst.

Uansett om vi fortsatt har en digitaliseringsminister etter valget, må kravet om stabilt høyhastighetsnett over hele landet innfris. Det er en forutsetning for å kunne ta med jobben til distriktet, å sikre beredskap og lik utvikling av velferdsteknologi. Som ungdommene sier: Staten har hovedansvaret og distriktene må prioriteres.

Annonse

Neste punkt er en forbedret boligpolitikk. Som et grep for at folk skal ha råd til å etablere seg i distriktet foreslår panelet egne finansieringsordninger for folk under 30 år, samt at egenkapitalkravet fjernes. De vil dessuten ha lavere skatt for arbeidstakere under 30 i distriktene og at nedskriving av studielån skal gjelde distriktskommuner i hele landet.

Der de to NOU'ene i stor grad har et systemperspektiv, går ungdommene litt tettere på, med et menneskelig ståsted "nedenfra". Et eksempel er at de tar for seg psykisk helse, som et sentralt sosialpolitisk område innenfor distriktspolitikken. Dette handler tross alt om hva som skal til for at ungdom og folk på bygda skal leve gode liv.

Ikke minst aktualisert av pandemiåret, vil Ungdommens distriktspanel vil etablere et lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp med åpne dører for elever og lærlinger. Kommunene må få øremerkede midler til skolehelsetjenesten og psykisk helse integreres i læreplanen helt fra barneskolen. Hva sier du, helseminister Bent Høie?

Nærhet til naturen er mange distriktskommuners store fortrinn, og ungdommene vil sikre dette gjennom en nullvisjon for nedbygging av matjord – et konkret innspill til Landbruksdepartementet og Olaug Bollestad (KrF). I det hele tatt er det mange departementer – og politikere i opposisjon – som får utfordringer å jobbe med av ungdommene i distriktspanelet. God politikk for distriktene handler om de fleste samfunnsområder.

I større grad enn Demografi- og Distriktsnæringsutvalget legger Ungdomspanelet vekt på frivilligheten, kulturlivet og de sosiale møteplassene som elementer i et godt liv i distriktene. Ungdommene ønsker gratis lokaler for unge gründere, næringsutøvere og frivillige organisasjoner. Da må kommuneøkonomien vesentlig forbedres.

Beredskap og tryggheten for å få akutt hjelp angår også ungdom. De er opptatt av at politi, helse og brannvesen skal ha kort responstid, tilpasset distriktenes forutsetninger. Distriktspanelet krever derfor også at den nasjonale helse- og sykehusplanen ivaretar distriktenes behov.

Med ønske om mer medbestemmelse vil panelet gi ungdomsråd en mer formell plassering i det politiske landskapet, med tale- og forslagsrett i kommunestyrer og fylkestingsmøter. At de også foreslår stemmerett for 16-åringer ved kommune- og fylkestingsvalg er kanskje ikke et urimelig krav når distriktene får en stadig eldre befolkning.

Og så er det altså stemmerett for 18-åringer ved høstens stortingsvalg. Det bør både sittende og aspirerende rikspolitikere merke seg når de flagger sin distriktspolitikk i valgkampen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ny regjering må redde fastlegeordningen