Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trygghet for alle. Også i nord

Når militæret må settes inn for å sikre helseberedskap i nord, da har troa på anbudspolitikken gått for langt.

Stridens kjerne: Ambulansefly utenfor hangaren til Babcock i Tromsø.Foto: Rune Stoltz Bertinussen/NTB scanpix
Stridens kjerne: Ambulansefly utenfor hangaren til Babcock i Tromsø.Foto: Rune Stoltz Bertinussen/NTB scanpix

Det var et raseri som slo imot oss i helga. Befriende, kanskje - men like fullt et raseri. Lege Hanne Heszlein-Lossius banket ut noen sannhetens ord på nordnorskdebatt.no - som senere ble gjengitt av Dagbladet: “Vi befinner oss ved smertegrensen for hva vi kan tåle og nå må de høye herrer og kvinner i sør lytte. Hvor høyt skal vi egentlig rope før noe skjer”, spurte Heszlein-Lossius, som er kommunelege i Berlevåg i Finnmark.

Hennes beskrivelse av luftambulansetjenesten var nedstrippet og hjerterå: Fem beredskapsavbrudd i løpet av onsdag i forrige uke. En ung mann oppsøkte legevakta i Kjøllefjord kl 17. Med lavt blodtrykk, lavt oksygennivå i blodet og vann på lungene, ble første ambulansefly bestilt etter en halvtime. Ni og en halv time senere var pasienten fortsatt ikke kommet til sykehus. “Oksygennivået er nå faretruende lavt og blodtrykket har sunket ytterligere. Klokka 04 på natta kommer redningshelikopteret fra Lakselv, 11 timer etter at mannen søkte hjelp.”

Dagen før meldte helsemyndighetene at beredskapen nordpå er over 100 prosent. Faktisk var den 125 prosent (!) siste halvdel av november. Det handler om et ekstra fly og et militært helikopter som er satt inn for å redde siste rest av trygghet i nord. Og det sier jo egentlig alt - at militæret må settes inn i fredstid, for å sikre helseberedskap.

Man trenger ikke å være lege for å påpeke fakta: “I Berlevåg er det kortbanenett. I Båtsfjord er det kortbanenett. I Hammerfest er det kortbanenett. I Hasvik er det kortbanenett. I Mehamn er det kortbanenett. I Vadsø er det kortbanenett. Flyet som ble satt inn som ekstra beredskap i november i år kan ikke lande på kortbanenett.” I tillegg tar dette flyet helg mellom fredag klokka 15 og lunsj mandag. “Vår lojalitet vil alltid ligge hos pasientene våre (...) Vi tar fortsatt vakta, men nå krever vi at dere handler,” skrev Heszlein-Lossius.

Livet er skjørt. Folk blir syke. Noen dør. Selv et av verdens beste helsevesen kan ikke oppheve dette. Men dramaet vi ser utspille seg i Nord-Norge nå, er resultatet av politikk. Av å sette helseberedskap ut på anbud og med vitende og vilje velge en tilbyder som skårer dårligere enn konkurrenten på beredskap. Det var særlig personellsituasjonen som var svak; Babcock baserte i vesentlig grad sitt anbud på å kjøpe fri piloter fra ferie og helligdager. Tilbudet omfattet både færre flygere og færre reservefly.

I en rapport fra Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som Dagbladet omtalte natt til mandag, er det registrert åtte uønskede hendelser det siste døgnet som følge av mangel på ambulansefly i Nord-Norge. I sju av tilfellene hadde pasientene behov for øyeblikkelig behandling. Når dette skrives står 5 av 11 Babcock-fly på bakken. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å hente syke folk når de faktisk trenger det.

Ingen, heller ikke Babcock kan gardere seg mot tekniske problemer som setter fly ut av spill. Likevel er det liten tvil om at anbudsprosessen og skifte av tilbyder av luftambulansetjenesten har gjort helseberedskapen i nord mer sårbar.

Flere ganger i høst har helseminister Bent Høie (H) måttet svare i Stortinget for svekket beredskap. Sp, SV og Rødt har vært kritiske lenge. Nå har også Arbeiderpartiet fått nok: Ap fremmer i dag forslag i Stortinget for å få regjeringen til å trygge beredskapen i nord inntil staten kan overta driften.

Annonse

Sentralisering er en tung trend. Ofte kan det synes som om regjeringen mener det er umulig å stå imot. I Nationen tror vi ikke det. Vi tror det er mulig å sørge for gode liv, i hele landet. Men det krever politiske ambisjoner og evne til å få politikk, næringsliv og sivilsamfunn til å dra sammen. Virkemidler som kan fungere i sentrale strøk, kan være himmelropende lite egnet i grisgrendte strøk under til dels ekstreme værforhold.

I en lang serie saker i sommer og høst har Nationen satt søkelyset på “Den stille sentraliseringa” som finner sted under denne regjeringen. Sakene spenner vidt: Det er kamp om sykehus og domstoler, kamp om “strukturreformer” i etater som toll og politi. Det er kamp om fødetilbud som oppleves som trygt. Regjeringen har gjort kutt eller omprioriteringer for 3,4 milliarder kroner som distriktskommuner har tapt på, viser én av Nationens kartlegginger. Lokalsamfunn rapporterer om verdiløse garantier mot sentralisering.

“Where you stand depends on where you sit”, heter det. Slik er det selvsagt i Norge også. I vår serie om sentralisering har vi avdekket at de mange ekspertutvalgene som foreslår store endringer for Distrikts-Norge er sammensatt av folk fra storbyene:

Kraftskattutvalget foreslår å avvikle konsesjonskraften og -avgiften, noe landets kraftkommuner kan tape milliarder av kroner på. Domstolkommisjonen foreslo å legge ned over halvparten av tingrettene. I disse to utvalgene sitter nesten bare folk bosatt i landets største byer. En gjennomgang Nationen har gjort viser:

– Ingen av de 23 medlemmene er bosatt i en kommune under 10.000 innbyggere.

– Kraftutvalget hadde ingen (!) medlemmer fra de store kraftproduserende kommunene eller fra kommuner hvor kraftinntekter utgjør en stor del av kommuneøkonomien.

– Domstolkommisjonen hadde et medlem fra Førde og et fra Nittedal. Alle de andre medlemmene bor i en av landets store eller største byer.

Vi har mange fantastiske kvaliteter i Norge. Vi har rent vann, ren luft, jord-, skog- og havressurser perfekt for det grønne skiftet. Vi har lav arbeidsledighet og det skapes nye jobber. Vi har (fortsatt) en sterk velferdsstat. Dette speiles i nyheten som også kom mandag: For 15. året på rad kårer FN Norge til verdens beste land å bo i.

Dette gir et perfekt utgangspunkt for å skape gode liv, i hele landet. Men det fordrer vilje til politikk til beste for hele landet. Som distriktenes næringsavis er dette vårt løfte: Vi gir oss aldri på distriktenes vegne.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det er også vårt ansvar å si fra