Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trenden har snudd for Ap - og Sp

Den høytsvevende Senterparti-ballongen daler, og Arbeiderpartiet er igjen landets største parti. Maktforholdet mellom to potensielle regjeringspartnere er ikke uvesentlig.

Vektskåla har vippet: Maktforholdet er tilbake til mer normalt mellom Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tv. og Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Terje Pedersen / NTB
Vektskåla har vippet: Maktforholdet er tilbake til mer normalt mellom Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tv. og Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Terje Pedersen / NTB

I flere måneder før og etter nyttår lå det an til at en femtedel av landets velgere ville stemme Senterpartiet, mens Arbeiderpartiet bare var landets tredje største parti.

Nå er Sp nede på 14,8 prosents oppslutning i Norfaktas maimåling for Nationen og Klassekampen. Dermed er de er litt nærmere å få rett, de som mente Trygve Slagsvold Vedum hadde prikket inn storformen for tidlig, lå unaturlig høyt på målingene og kom til å gå inn for en hard landing.

Til det er det to ting å si: Det er fortsatt 125 dager til valget og mye kan skje. Sp kan krympe ytterligere. Men også stige igjen. Det avhenger ikke minst av hvilke saker som blir hetest når valgkampen dras ordentlig i gang, og om Sp klarer å fornye argumentene i distriktsdebatten de har bygd sin opposisjon på.

Og dessuten: Sps 14,8 prosents oppslutning, er fortsatt 4,5 prosentpoeng bedre enn valgresultatet deres i 2017. Det ville per nå gitt Vedum & co. hele 29 stortingsmandater, ti flere enn de har i dag.

Trenden fra de siste målingene i Dagsavisen og NRK fortsetter i vår måling, der Arbeiderpartiet igjen er landets største parti. Nå har de 24,4 prosent av velgerne i ryggen. Historisk sett er det langt fra normalt for Ap å ligge midt på 20-tallet. Deres valgresultat på 27,4 i 2017 ble kalt elendig.

Det politiske landskapet er likevel mer normalisert, ser vi på styrkeforholdet mellom de to potensielle regjeringskameratene Ap og Sp. Maktbalansen i opposisjonen har vippet tilbake til gjenkjennelig form. I januar i år lå Sp 5,1 prosentpoeng foran Ap. Nå ligger Ap 9,6 prosentpoeng foran Sp.

Jonas Gahr Støre rister altså av seg konkurransen som den rødgrønne sidas frontfigur. Hvorfor skjer det? Ap får bekreftet at de er på rett spor med mye av sin politikk når velgerne peker på sosiale forskjeller, helse og skatter og avgifter som viktige valgkampsaker.

Annonse

Både KrF og Venstre har nylig hatt sine landsmøter. De to småpartiene i regjeringa kryper innpå sperregrensa fra undersida og ligger begge på 3,9. De har fått oppmerksomhet om egen politikk, og kaprer noen sentrumsstemmer fra Senterpartiet.

Venstre kan ha hentet noen velgere på sin sterke posisjon i rusreform-debatten, men lite tyder på at det skjer på bekostning av Ap og Støre, som særlig i sosiale medier fikk skylda for Aps nei til avkriminalisering.

KrF har ikke uventet fått et dytt i ryggen av abortsaken. SV må notere seg for en liten nedgang – kanskje på bakgrunn av samme sak – men ikke mer enn ett prosentpoeng fra forrige måned.

Under sperregrensa er de likevel, i likhet med MDG, som faller fra 4,1 til 3,8, mens Rødt kryper opp fra fire blank til 4,2. Dette er marginale utslag. Marginalt er altså ikke Sps ras fra 18,8 til 14,8 – det er betydelig, og det eneste resultatet i denne målinga som er helt utenfor feilmarginen.

Midt i et jordbruksoppgjør og et bondeopprør er det rart at Senterpartiet ikke har hentet større oppslutning, men det er mulig det kan komme synlige utslag her senere. Bruddet i forhandlingene mellom bondeorganisasjonene og staten skaper rom for mer politisk debatt.

Mens Sp en periode løp fra studio til studio, blant annet for å slukke egne branner om klimapolitikk og meningsløse utspill om å la bygdefolk slippe unna med fyllekjøring, har det vært litt stillere omkring dem en stund.

De kommenterer bare "nei takk, vi har valgt Ap" når Sylvi Listhaug inviterer til samarbeid med Frp. Listhaug bekrefter at hun ikke vil ta partiet inn i en ny regjering med V og KrF. Og det er gjensidig, det ble presisert fra begge småpartiene under deres landsmøter.

Høyre og Frp har bare små endringer i oppslutning på denne målingen, men Erna Solberg må innrømme at et borgerlig regjeringsflertall akkurat nå er svært lite sannsynlig. Dagens regjering ville fått 51 mandater, hvis denne målinga var valg. Ap, Sp og SV ville sammen fått flertall med 89 mandater.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vedum slår tilbake mot Solberg: – Storbyarroganse