Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tre lærerstillinger, én søker. Kan det bli tydeligere?

Frafall gjelder ikke bare elever. Det er en minst like stor jobb å holde på lærerne.

Å lyse ut tre stillinger og få én søker, viser med all tydelighet de problemene distriktskommuner får med rekruttering til uunnværlige yrker. Foto: Berit Roald / NTB
Å lyse ut tre stillinger og få én søker, viser med all tydelighet de problemene distriktskommuner får med rekruttering til uunnværlige yrker. Foto: Berit Roald / NTB

Forsommerens streik blant lærere og sykepleiere i kommunen gikk relativt raskt til tvungen lønnsnemnd. I seg selv kan man diskutere hva en slik løsning sier om den reelle streikeretten.

Regjeringens tidlige inngripen understreker nettopp hvor essensielle disse yrkesgruppene er i samfunnsmaskineriet. Sett i det lyset er det også lett å begrunne lærernes krav om høyere lønn.

Men det handler ikke bare om penger.

"No får vi snart ikkje tak i lærarar. Vi har utlyst tre stillingar og fått éin kvalifisert søkar, og vi må leige sjukepleiarar gjennom byrå for å få tak i nok folk", sier André Møller til Nationen.

Han er Arbeiderparti-ordfører i Vega kommune på Helgeland i Nordland. En av 18 ordførere som har signert et opprop for å få den desentraliserte lærerutdanningen på Campus Nesna tilbake.

Høgskolen i Nesna har vært den lokale leverandøren av lærere, sykepleiere og barnehagelærere gjennom flere tiår, og slik sikret kvalifiserte fagfolk og arbeidskraft til kommunen og distriktet rundt. Helt til studiestedet ble lagt ned.

Ifølge NHOs kompetansebarometer oppgir seks av ti bedrifter at de har et udekket kompetansebehov. De trenger kvalifiserte folk.

Solberg-regjeringa har en uttalt ambisjon om bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel av utdanningstilbud. Forrige uke la de fram en ny strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Det handler om studiesentre, heldigitale utdanninger og fleksible ordninger i Lånekassen.

Før "universitetssyken" slo inn for fullt, basert på visjonen om at alt stort er godt, var den desentraliserte strukturen for høyere utdanning ment å skulle sørge for fordeling av kompetanse og fagmiljøer over hele landet.

Der utdannings- og forskingsmiljø er lokalisert i distriktene, blir de viktige utgangspunkt for utviklingsarbeid, nytt næringsliv og viktige arbeidsplasser, både i offentlig og privat sektor.

Annonse

Men sentraliseringen av utdanningssteder, høyskoler og universiteter til større enheter er en politisk ønsket utvikling som gjør det vanskeligere å opprettholde og utvikle fagmiljøer i distriktene. Og gjør det vanskeligere å rekruttere for eksempel lærere i nevnte Nordland.

Å lyse ut tre stillinger og få én søker, viser med all tydelighet hvor vanskelig distriktskommuner får det med rekruttering til nærmest uunnværlige yrker. Og ja, det kan knyttes til geografi. Det kan knyttes til hvor i landet utdanningene finnes.

Studenter blir ofte værende der de tar utdanningen sin. De bosetter seg i lokalmiljøet med familie. Lærere som vil ta etter- og videreutdanning gjør det også i større grad når muligheten er fysisk nær dem. All undervisning kan ikke erstattes med digitale forelesninger eller samlingsbaserte semestre.

Nå sier både Ap, Sp og SV at de vil reetablere Campus Nesna om de vinner regjeringsmakt etter valget til høsten. Det er i så fall være en seier for Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland, for faglærte lærere i skolen, for elevene i distriktet og for kommunene rundt. De vet hvor viktig kompetansearbeidsplasser er for stabilitet og mulig folketallsvekst i landsdelen.

Men ett studiested gjør ingen sommer. Ifølge Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, sank søkningen til grunnskolelærerutdanningene for andre år på rad i 2020. Nedgangen i antallet førstevalgsøkere var på over åtte prosent.

Statistikken viser også at 30 prosent av lærerne slutter i løpet av de første fem årene i yrket. Halvparten sier at de har søkt andre jobber, eller vurderer å slutte.

Arbeidet for å rekruttere, beholde og verdsette lærere i skolen er altså viktigere enn noen gang. Det krever en overordnet og helhetlig plan der både utdanningsforløp, trussel om "avskilting" og etablert lønnsnivå er sentralt.

Arbeidsforhold, tempo og press i skolehverdagen, med "mer på dem som blir igjen", er også vesentlig for trivselen i yrket. Det kan få konsekvenser både for oppfyllelse av lærernormen og for rekruttering av kvalifiserte lærere.

Kortsiktig kan man bøte på problemene ved å tilby de over 62 år ekstra lønn for å fortsette å stå i jobb, slik 28 av 290 eldre Oslo-lærere så langt har takket ja til. På lengre sikt tyder søkertallene til lærerutdanninga på at det trengs en omfattende rekrutteringsinnsats.

Ifølge kunnskapsminister Guri Melby (V) går tallet på ukvalifiserte lærere i norske klasserom ned, men statistikken spriker. Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) viser at rundt 5 prosent av lærerne ikke har godkjent kompetanse til å jobbe som lærer, mens SSBs statistikk viser at nær 24 prosent av lærerne ikke har lærerutdanning.

Uansett hvilket faktagrunnlag man støtter seg på, er det umulig å se bort fra noen åpenbare tall: At Vega kommune får én søker på tre ledige stillinger.

Neste artikkel

Slamring i stortingsdører