Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sveinung Rotevatn, ulv og falske nyheter

Nationen kan berolige statsråden: Vi publiserer selvsagt ikke saker basert på konspirasjonsteorier.

Vi publiserer selvsagt ikke saker basert på konspirasjonsteorier, skriver sjefredaktør Irene Halvorsen. Foto: Nationen, Felix André Skulstad/Mostphotos og Terje Pedersen/NTB scanpix
Vi publiserer selvsagt ikke saker basert på konspirasjonsteorier, skriver sjefredaktør Irene Halvorsen. Foto: Nationen, Felix André Skulstad/Mostphotos og Terje Pedersen/NTB scanpix

I en kronikk i Dagbladet og Nationen anklager klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) NRK, TV2 og Nationen for å ha publisert saker om ulv “basert på reine konspirasjonsteoriar”. Med bred pensel slår han fast at dette er “Fake news på norsk” og hevder at “det skapar unødvendig polarisering i ein allereie overtent debatt”.

NRK og TV2 må svare for seg selv, men Nationen kan berolige statsråden: Vi publiserer selvsagt ikke saker basert på konspirasjonsteorier.

Hva er den egentlige opprinnelsen til ulv i Norge? En antakelse er at populasjonen som har eksistert her siden slutten av 1970-tallet har en annen opprinnelse enn den som fantes i Norge og Sverige fram til arten ble erklært utryddet på 1960-tallet.

Det er litt oppsiktsvekkende at Rotevatn nå kan slå fast at dette er konspirasjonsteorier. Forskerne vet ikke det med sikkerhet. Det er dette NTNU Vitenskapsmuseet skal avdekke når de kartlegger opprinnelsen til ulven som art i Norge. Bestillingen kom fra Stortinget i 2016. DNA fra 500–750 dyr skal analyseres, i tillegg til det som finnes i universitetsmuseets egne samlinger. Kostnaden for det hele blir på opptil 10 millioner kroner og svarene skal etter planen foreligge tre til fire år etter at prosjektet ble igangsatt.

Saken Rotevatn omtaler som “fake news” er basert på en analyse av DNA fra norske og finske ulver utført ved laboratoriet ForGen i Hamburg. Småbrukarlaget i Telemark bestilte analysen og under landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i november 2019 fremmet fylkeslaget forslag om at Småbrukarlaget skulle få i stand en større gransking av det genetiske opphavet til ulv i Norge. Det vedtok Småbrukarlaget ikke. Derimot ga organisasjonen uttrykk for at den ønsker fortgang i granskingen som Stortinget har bestilt.

Burde Nationen latt være å skrive om at en av landbrukets hovedorganisasjoner og statens motpart i jordbruksoppgjøret mener dette? Nei, mener vi. I pressens etiske regelverk slås det fast at “Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk” (1.2). Men pressen skal også være “kritisk til valg av kilder og kontroller at opplysninger som gis er korrekte”. Det er vanskelig å se hvordan noe norsk mediehus skulle sitte på kompetansen til selv å analysere eller ettergå DNA-analyser av ulv.

Annonse

Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder (...)” (3.2). Vi mener at Nationen har vektlagt saklighet i innhold og presentasjon (4.1) og “gjort klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer” (4.2).

“DNA-analyser og andre tester blir brukt på mange område, slik som i politietterforsking og dopingkontroll. Ein fellesnemnar er at slikt arbeid følgjer strenge rutinar og system for å sikre at prøvane blir tatt frå rett person. Utan samanlikning elles, kan ein jo spørje seg om ein journalist ukritisk ville publisert påstandar om dopa idrettsutøvar basert på anonymt innsendte prøvar med uvisst opphald?” spør Rotevatn. Det er interessant å merke seg at statsråden her sidestiller mennesker med dyr. Men det er riktig at ulveanalysen Småbrukarlaget i Telemark bestilte, skapte mye kontrovers. Derfor har Rovdata gjennomført en tilsvarende analyse, som slett ikke samsvarer med de tyske funnene. Også dette har Nationen selvsagt omtalt.

Én ting er Nationen enig med statsråd Rotevatn i: Rovdyrdebatten er sterkt polarisert og ordskiftet hardt. Slik blir det gjerne i debatter som oppleves som eksistensielle. Mange rovdyrforkjempere mener at de kjemper for artsmangfoldet på jorda – i ytterste konsekvens for selve Jordklodens eksistens. Rovdyrmotstandere opplever at de kjemper for egen eksistens. For retten til å høste av naturen, slik familien kan ha gjort i generasjoner.

Det burde være mulig for en statsråd å forstå at folk som får næringsgrunnlaget sitt revet i fillebiter, kjemper mot det. Kampviljen blir nok ikke mindre av at Rotevatn slår fast at rovdyrpolitikken er en suksess. Her deler nok befolkningen seg mellom de som lever av naturen og de som oppsøker den for rekreasjon.

Også dét burde det være mulig å anerkjenne.

Neste artikkel

Skal de store få knuse de små?