Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Svartmaling eller brannslukking?

Går det bra eller ikke i distriktene våre? Det foregår en kamp om virkelighetsforståelsen i Stortinget.

Det er et "enormt pågangsmot og vilje til å få til ting" ute i distriktet, mener distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Gorm Kallestad / NTB
Det er et "enormt pågangsmot og vilje til å få til ting" ute i distriktet, mener distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tirsdagen starta med en real krangel i Politisk kvarter på NRK, mellom distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H), Stein Erik Lauvås (Ap) og Marit Arnstad (Sp).

Det gjaldt differensiert arbeidsgiveravgift, vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel. Og det er temperatur i distriktspolitikken om dagen. Munnhuggeriet mellom partiene minner om en opphetet innvandringsdiskusjon. Men det er om distriktene slaget står nå.

Og slaget står på Stortinget, der distriktsmeldinga fra Solberg-regjeringa, St.meld. 5 “Levende lokalsamfunn for fremtiden”, ble debattert tirsdag.

Stortingspresidenten måtte minne om at "floskel" er et upassende og ikke-parlamentarisk ord. Det hindrer likevel ikke representantene i å bruke floskler i stor utstrekning.

For det var mye snakk om at folk skal "bosette seg hvor de vil", "leve gode liv på bygda" og drive "verdiskaping i livskraftige lokalsamfunn". Utsagn knapt noen nordmann er uenig i.

Likevel har regjeringa egenhendig skapt grunnlag for et kystopprør, en bunadsgerilja mot nedlegging av sjukehus og helsetjenester, et kommuneopprør mot stadig dårligere økonomi og et næringsopprør etter å ha tappet fylkene for penger til næringsutvikling.

De har sørget for sammenslåtte utdanningsinstitusjoner, kommuner og fylker - og gitt folk lengre reiseveg til tjenestesteder. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) satte fingeren hardt og tydelig på denne siden av virkelighetsforståelsen under debatten tirsdag.

Det andre ytterpunktet ble formulert av Venstres André N. Skjelstad. Han mante til redelighet og forsikret om at det går bedre med distriktene enn opposisjonen hevder. Distriktsmeldinga gir grunn til optimisme, mener Skjelstad. Det framstår ganske tonedøvt og provoserende for mange.

Annonse

For selv om sentraliseringa har foregått over flere tiår og det ikke er noen særnorsk trend at folk trekkes mot byene, har utviklinga skutt fart med Erna Solberg som statsminister.

Det viser også rapporten “Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn” som regjeringa selv har bestilt. Utvalget bak NOUen foreslår tiltak mot sentralisering som går helt på tvers av Høyre-regjeringas politikk. Det er nærmest ei gavepakke til opposisjonen, Sp, Ap og SV.

Men distriktsministeren selv, Linda Hofstad Helleland (H), bærer ytterligere ved til bålet når hun med anekdotisk bevis fra "reiser rundt i landet" sier hun opplever et "enormt pågangsmot og vilje til å få til ting" ute i distriktet.

Ja, det er det selvfølgelig. De klorer seg fast, kjemper videre, mange mer på tross av enn på grunn av. For det er da svært få ordførere som bare kaster inn håndkleet og gir opp.

Det betyr ikke at de ikke har store problemer med å få kommunale budsjetter til å gå opp, å redde småskolene fra nedlegging, å få til lokal næringsutvikling, å forklare hvorfor vegene fortsatt mangler rassikring eller å lokke ungdom til å flytte hjem etter utdanninga de må reise stadig lenger vekk for å ta.

Når regjeringa hevder at "det e'kke så gær'nt", framstår det som de driver brannslukking etter egen politikk. Den nye asfalten de skryter av å ha lagt og bredbåndet de har bygd ut er det fortsatt svært mange som ikke har sett noe til. Folk i distriktene kjenner seg rett og slett ikke igjen i regjeringas framstilling.

Opposisjonen får da også stadig vann på mølla. Når det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark vil bruke 77 millioner ekstra kroner i administrasjon ligner det veldig lite på den effektiviseringa regionreformen hadde som hovedargument.

Samtidig planlegger det nye fylket å kutte 25 millioner i skoletilbudet og legge ned musikk- og dramalinja ved Larvik videregående. Dermed forsvinner et utdanningstilbud for den lokale ungdommen. Det svekker deres tilknytning til hjemstedet, med fraflytting som neste mulighet. Slik foregår sentraliseringa. Et grelt eksempel på hvordan man skaper både frustrasjon og politikerforakt.

I stedet for å late som om opposisjonen svartmaler, kan det hende Helleland og regjeringen må fintune virkelighetsoppfatningen slik at de får inn den kanalen der distriktsopprøret foregår.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En veterinærs hverdag